Kampanologi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Kampanologi (også skrevet campanologiriksmål[1]) er læren om klokker, klokkenes historikk, utforming, støp og teknologien rundt (som fortsatt er i utvikling) samt kunsten og tradisjoner rundt klokkeringing. Betegnelsen brukes især om større klokker og ringing i kirkeklokker.

Klokker er slaginstrumenter formet som en kuppel (omvendt kopp) med åpen munning eller hul sfære (lukket, med kule inni). Naturmaterialer som skjell eller frøbelger kan ha lignende lyddannelse, men kampanologien omhandler i første rekke menneskeskapte/formede klokker. Klokker kan lages i ulike materialer som glass og keramikk men blir oftest støpt i metall fordi det tåler hardere anslag uten å sprekke. Klokken holdes eller festes lengst unna munningen, for ikke å dempe vibrasjon. Cymbaler og Gong er ikke klokke fordi deres vibrasjoner er mer diskoid.

Eldste kilder[rediger | rediger kilde]

Sett med kinesiske bronseklokker. Konkave munninger kunne muligens også brukes som litermål for ris.

De eldste funnene av bjeller har form som granateple - muligens inspirert av den tørkede frukten. Bronsealder - en forutsetning for klokkestøp i klokkebronse - regnes fra ca 3500 f.Kr, mens jernalder- jern benyttes til kolv- er fra ca 1200 f.Kr slik at betingelsene for å lage klokker er litt over 3000 år gamle. Eldste kinesiske klokker har fasong som minner om målebeger med konkav munning. Det er mulig at de har hatt dobbelfunkson, og at mengden ris ble målt nøyaktig i en form med gitt tone[2] .

I 2. Mosebok, kap. 28, vers 33-35 omtales klokker eller små bjeller. Det er gis instrukser om hvordan kappen til øverstpresten Aron skal utformes: "Rundt på den nedre kanten av kappen skal du sette granatepler av purpurblått, purpurrødt og karmosinrødt garn, og mellom dem gullbjeller helt rundt. En gullbjelle og et granateple, så en gullbjelle og et granateple, slik skal det være nederst på kanten hele veien rundt. Denne kappen skal Aron ha på seg når han gjør tjeneste. Det skal høres når han går inn i helligdommen og trer fram for Herrens ansikt, og når han går ut igjen, så han ikke skal dø".

Bjeller kunne brukes i belter, fragmenter av metall som har forhøyet tinninnhold er sannsynligvis fra klokkestøp

Romerne hadde bjeller på hester og husdyr, slik vi idag har på sauer og kyr. Grekerne var godt kjent med klokker, men de var små opptil 10 cm store. Det er funnet både bronse og terracotta klokker, og støpeformer er funnet i Egypt[3]. Selv for en gjeter er det ønskelig at klokkene klinger med en viss innbyrdes harmoni.

Det er lite kilder om klokker fra førkristen tid. Vikingene har hørt kirkeklokker på sine reiser på kontinentet, men klokker i Norge var mindre bjeller, rangler og domklokker. En rangle med jernklokke fra Seljord datert rundt 1000 tallet er på kulturhistorisk museum.

Viktige personer som adelige kunne bære bjeller i beltet slik at folk hørte dem komme. Dronning Margrethe I er begravet i Roskilde med bjeller i beltet.

Trolig ble klokker, og før det trompetsignaler, tidlig benyttet for å tilkalle til samlinger eller varsle (latin signum-signal). Tidlige kristne menigheter anså først klokker som en hedensk skikk.

Tradisjon oppgir at kirkeklokker ble innført av biskop Pauline i Nola i Italia, som levde ca 354 – 431 e.Kr. men historikere viser til at verken han eller Nola var først.

St Patricks klokke med etui i Dublin

Klokker, med kunsten å lage dem, ble spredt med munkene i klostre. St Patrick blir tillagt å ha innført klokke i Irland sent på 400-tallet og flere av de eldste klokkene er bevart i Irske museer. En mulig eldre form som finnes i sørøsteuropa er Semantron, der ortodokse munker slår rytmisk med hammere på trebjelker. Semantron er idag fortsatt å høre i Romania (toaca), Bulgaria, Serbia og deler av Russland.

Biskop Ansgar (801 - 865) Nordens apostel, får æren av å ha innført klokker i Norden. Ansgar fikk tillatelse av Kong Horik til å ringe med kirkeklokke i Hedeby i 848[4]. Lyden fra kirkeklokke utløste krangel mellom kristne og hedninger, men fra 865 ringte det i kirkeklokke. Eldste kirkeklokke i Norden ble funnet i havnebassenget i Hedeby i 1979 og antas å være fra 900-tallet.

Klokkeprekenen fra 1200-tallet tar i bruk klokken som pedagogisk virkemiddel.

Klokken er et bilde på den trompetklang som vi alle skal vekkes ved til det veldige stevnet som heter dommedag. Og nå vil vi gjøre kjent for alle som står ute på kirkebakken eller som uten grunn ligger i sin seng under ottesangen eller til de andre tidebønnene, enten de sover eller er våkne eller morer seg mens tidebønnene blir sagt. Uten tvil er djevelen med dem, for de er gjevelens lydige ærendsvenner ...Det treet klokken er festet til er bilde på den allmektige Guds kors. Repene som henger fra den står for Guds hånd...[5]

Bildevev med klokketårn og ringing av klokker fra Skog, Nordiska Museet Stockholm.

En samling stemte klokker blir betraktet som ett instrument - som de flamske Carillon, Russiske zvon eller britiske vekselringende klokker.

Brynjar Landmark spiller klokkespill i Oslo Domkirke

Innføring av klokkeringing[rediger | rediger kilde]

Klokkestøping oppstod i bronsealderen i Asia for ca 3 - 3500 år siden. Derfra har klokker kommet til Europa via Midt-Østen. Tradisjonen gir biskop Paulinus av Nola æren for å ha innført klokker rundt år 400. Et skriv til biskopen tyder på at Carthago benyttet klokker før Italia, så verken Nola eller biskopen var først men enkelte håndklokker blir kalt Nola og klokkestøperiene i Campania ga opphav til ordet Campanologi (italiensk campana-klokke).

Et dekret fra pave Sabinius år 605 e.kr om at bønnetider skulle markeres med klokkeslag i kirken fikk stor innflytelse. De katolske bønnetidene kaltes Prime kl 06, Terc kl 9, Sext kl 12, None kl 15 og vesper kl 18 samt matins om natten. Denne inndelingen av døgnet i religiøs tid var nyttig for organiseringen av samfunnet. Tidligere var de fleste avhengig av solen som tidsangivelse.

Klokketid[rediger | rediger kilde]

Tidligste mekaniske tidsur var en vannklokke:som er beskrevet på Aristoteles sin tid. Clepsydra var en vannmekanisme som holdt tiden, og ble utviklet med et klokkesignal i form av en bjelle.

Kina i Song-dynastiet hadde brennende stearin der voksen smeltet lagvis og bjeller støpt i voksen traff en metallplate da de smeltet gjennom. En elegant detalj som også ble tatt i bruk i Japan var ulike dufter i hvert lag i voksen, slik at en kunne fornemme tiden time for time med nesen.

Tidlig automatikk ga de første urverk med signal, utvikingen av tårnur og tidtaking foregikk gjennom 1300 og 1400 tallet med datidens mest avanserte mekaniske drivverk til dag - sol - måne og astronomiske ur, hele tiden forbundet med avspillingen av klokkens tidssignal. Frem til uti det 18.årh var klokken den høyeste teknologien de fleste innbyggerne noen gang møtte.

Klokkeringing har hatt en styrende funksjon i folk sin hverdag. Idag brukes ordet klokke fortsatt om armbåndsur, mens tiden på norsk (klokken) og engelsk benevnes o'clock - of the clock. Tidssignalet på BBC gjengir klokkelyden fra Big Ben.

Klokken som kommunikasjonsmiddel[rediger | rediger kilde]

Klokker ble brukt for å tilkalle til messe, og i hovedsak kan vi liste følgende fire funksjoner

  • å oppfordre til bønn
  • å kommunisere vesentlige begivenheter (dødsfall, sjeleringing, landesorg f.eks. ved kongedød) (klemting)
  • markere fest- og høytidsdager (bryllup, feiring) (kiming)
  • varsle om farer (krig, torden, pest) - som i stormklokke. Brann ble varslet ved kanonskudd og ringing i kirkeklokkene.
Kirkeklokker. To klokker (liten ters) slår i Leverkusen, Tyskland

To kirkeklokker som veksler med et intervall på en fallende ters kan minne om enkelte fuglearter i naturen (gjøk m.fl) og brukes i dørklokker (ding-dong). Den vanligste ambulanselyden (Bæ-bu) benytter samme intervall som fortidens varsel i kirkeklokkene.

Tre klokker har ofte intervallet til Te Deum (D-F-G) som biskop Ambrosius iflg legenden sang da Augustin ble døpt.

Te deum

Ringetradisjoner[rediger | rediger kilde]

Asia slår med stokk vinkelrett på stillestående klokke. Hovedskillet i vestlig tradisjon går på om klokken er svingende eller fastmontert, og om den slås innen- eller utenfra. Videre om det er fallende eller flyvende kolbe på svingende klokke. Ofte finnes ett punkt rundt slagringen der klangen lyder best.

I Sverige finnes en tradisjon med taktringing der to klokker ringes med tråbrett montert på klokkebommen. En loddrett jernaksel på klokkebommen kalles å ringe med tapp.

Vekselringing i britisk kirketårn. Grupper på opptil 12 personer ringer klokker etter timelange permutasjoner av matematiske mønstre, som også beskrives som en musikksport

De britiske øyer kalles "the ringing isles" på grunn av sine mange klokker. De er alene om å ha oppfunnet og å ringe serier på 4-12 klokker manuelt i form av vekselringing i over 5000 tårn[6]. Klokkene snus opp-ned, klokkene slippes i rask rekkefølge, og takten bestemmes av bourdon (den største klokken), som kan være opp til 4 tonn. Dette stiller store krav til mestring - bell-control - hos ringeren[7]. Sekvensen - rekkefølgen blant klokkene - gjentas aldri to ganger etter hverandre, etter ulike mønstre og metodebøker lister hundrevis av slike ringemønstre. En full peal på 8 klokker kan ta over fire timer å spille.

Storbritannia har også en enestående tradisjon med å spille på håndklokker, der over 11 000 registrerte spillere betjener de 1100 klokksettene i landet. Det finnes kun ett håndklokkesett i Danmark, likedan ett i Norge.

Angelus - Bedeslag[rediger | rediger kilde]

Pave Urban II bestemte i 1096, samme år som de første korstog dro til Jerusalem, at alle kristne skulle knele og be for det første korstogs suksess ved klokkenes signal hver aften. Bønnen skulle være ekstra virkningsfull om alle ba samtidig. Dekretet nådde i første omgang Italia, og det var Maria-bønnen (engelen Gabriels hilsen ved bebudelsen) som ble avholdt - derav Angelus-klokken etter erkeengelen. Jerusalem ble erobret på 1100-tallet, men mistet igjen på 1200 tallet og som mottrekk ble fellesbønnen styrket og Ave Maria ble gjentatt tre ganger. De som deltok i bønnen kunne få avlat. Noen klostre innførte denne også om morgenen (prim, kl 06). slik at det ble ringt to ganger daglig.


I 1326 ga biskopen i Lausanne i Sveits ordre om å signalisere aftenbønn med tre slag innen bønnen. Skikken med de tre første bedeslag spredte seg, og klokken fikk navn. Ave Maria-klokken i England, Betglocke i Tyskland og Pardon i Frankrike. Utover 1300-tallet ble gjenerobring av det hellige land oppgitt, men fellesbønnene fortsatte. Da muslimske hærer truet Konstantinopel ble det tilføyd en fredagsbønn med ringing midt på dagen (dedikert fred Da Pacem). Etter den muslimsk hæren ble slått tilbake ved Beograd i 1456 gjorde pave Calixtus III i takknemlighet fredagsbønnen til middagsbønn på alle ukens hverdager.

Disse tre bønnene morgen, middag og kveld ble fra 1500-tallet kalt Angelus-bønner, og dedikert Mariae bebudelse (Angelus Domini nuntiavit Mariae:overs: og Herrens engel sa til Maria...). Hver bønn ble innledet med 3x3 slag. De ni siste slagene til slutt symboliserer de ni englekorene. Dette ble det mest innarbeidede signal i den kristne verden og benyttes fortsatt i den katolske kirke.

Reformasjonen i 1536 tok avstand fra avlatshandelen (at bønnen skulle utløse avlat), og mange steder i Tyskland omgår helt 3x3 slag, de utfører kun ringing. De tre ganger tre slag er i Norge omformulert til å gjelde treenigheten og flyttet til slutten av messen.


Se også utgivelse fra Riksantikvaren 2018[8]

Skipsglass[rediger | rediger kilde]

Skipets vugging gjorde pendelur umulig på seilas og for navigasjon måtte tidtaking utføres med timeglass av sand. Det ble slått enkeltslag hver halvtime og dobbeltslag hver time, etter 8 glass (4 timer) var det vaktskifte.

Klokkestøp[rediger | rediger kilde]

Belastningen på klokken gjør at metallet må tåle harde slag uten å sprekke. Fordi jern ruster blir bronse foretrukket. Erfaring viste at en høyere andel tinn enn vanlig bronse ga en fyldigere klang i klokken.

Klokkebronse[rediger | rediger kilde]

Klokkebronse inneholder 22 % tinn og 78% kobber i motsetning til vanlig bronse som har forholdstall 1:9 Formen må være homogen i støpingen for å resonnere og stor presisjon kreves.

Støping har gjennom tidene vært en begivenhet, og de største klokker står som største støpegods noengang laget i historien.

Klokkens anatomi[rediger | rediger kilde]

Klokker har anatomisk inndeling som kalles skulder, hals, midje, munn, leppe og tunge.

Åpne klokker har oftest rund munning, med konisk kropp. Andre former er kjent, også firkant og mangekantede samt elliptiske men gir dårligere svingninger enn sirkelformen. Hammer (utenpå) eller kolbe (inni) treffer slagringen. Tidlige klokker var tynnveggede og sprakk lett, slik at slagringen ble forsterket. Erfaring viste at dette også ga bedre lyd, slik at tykkelsen på metallet er en kvalitet for lyd. Kanten nedenfor slagringen kalles leppe.

Klokkenes form ble utviklet gjennom historien. De karongilske klokkene var bredmunnet, som dagens skipsklokker som kan ha høyde til diameter i proporsjon 3:4 eller mer. Klokker rundt korsfarertiden blir kalt bikubeform, som også gir mening da bivoks var nødvendig i støpeprosessen, cire perdu. Klokker etter 1100 var smalere og avlange med sterkere vegger og kalles sukkertopp.

Renessansen søkte matematiske proporsjoner - en harmonisk klokke har proporsjoner med skulder ca halve bredden av munningen, og høyde omtrent lik munning. Midjen sin form og tykkelsen på metallet inngår i støpekunsten og ferdigheter ble voktet som firmahemmeligheter.

Hemmeligheten med å stemme klokker døde med Pieter Hemeny, og det tok nær 200 år før klokker igjen lød like rent: Utover 1700 tallet forfalt klangen på klokker, utforming ble vektlagt, og fra rundt 1750 kom en periode med dekadanse med forsiringer, lange inskripsjoner og manglende fokus på musikalske kvaliteter. Klangen fra Hemeny ble ikke gjenvunnet før slutten av 1800-tallet.

Erfurt klokkens E klang regnes som forbilde på en velstemt harmonisk klokke

Klokken skal lyde rent i tre oktaver: Slagtonen har en over- og underoktav. Overtonerekken er en mollakkord, og disse fem tonene forsøker klokkestøperen å stemme rent. Klokker er alene om å ha overtonen så nær grunntonen - i andre instrumenter er de en oktav høyere og i durakkord. Klokker er også eneste instrument der overtoner lar seg stemme. 5-punkts stemming ble igjen praktisert fra slutten av 1800 tallet- der overtonenes mollakkord og oktav er tilgjengelig for stemming.

Durstemte klokker[rediger | rediger kilde]

Klokkens overtonerekke er naturlig i moll, mens de fleste musikkstykker er skrevet i dur. Dur-klang kan oppnås ved å utvide midjen på klokken - en "gravid" profil - og enkelte klokkesett leveres durstemt.

Støpeteknikk[rediger | rediger kilde]

Tidlige og asiatiske klokker er også blitt klinket, som i enkelte kubjeller idag, men vanligst er at metallet støpes så enhetlig som mulig i form slik at klokkelegemet vibrerer jevnt. Tidligst antas å være cire perdu teknikk. Profilene var proprietære til hvert firma. Formen dreies vannrett eller loddrett med en sjablong som er ulik for hvert firma og epoke. Metallet helles mellom to former, der kappen ofte dekkes med sand under bakken for at ikke klokken skal sprekke under nedkjøling.

Klokkebronse[rediger | rediger kilde]

Jern ruster over tid og støpejern sprekker lettere, så bronse er foretrukket materiale til klokker. Klokker kan ringe i hundrevis, noen ganger over 1000 år. Klokkestøpere oppdaget at en høyere andel tinn ga bedre klang, og klokker støpes med et tinnhold på 19-23 %, typisk 22% med resten kobber. Edelmetaller og andre metallblandinger som bly (eller forurensninger) har ikke vist bedre klang enn klokkebronsen. Kobber og tinn har ulikt kokepunkt og det er en kunst å blande uten at tinnet fordamper. Selve kolben lages av jern og er mykere enn klokkebronsen slik at den ikke graver i metallet.[9]

Krig og klokkekonfiskasjoner[rediger | rediger kilde]

Klokker ble brukt til å varsle krig, og mange har gått tapt i ildebrann og krigshandlinger. Da kanoner ble oppfunnet hadde klokkestøperne kompetansen til å støpe kanonformene også, slik at faget til klokkestøperne vekslet mellom kanon- og klokkestøperi i krig og fred. Metall var verdifullt og klokker ble smeltet om til krigsformål - to ganger innførte den dansk-norske kongen klokkekonfiskasjoner i hele riket der kirkene måtte avgi klokker for å støpe kanoner. Fredrik I utstedte 1526 ordre om at alle kirker med 2 klokker skulle avgi den ene, og 1180 klokker på 375 tonn ble innsamlet. Var det tre skulle den største og minste avleveres. Under 2.verdenskrig ble nærmere 150 000 klokker smeltet ned. Det hevdes at kanoner støpt av klokkebronse avga et fyldigere drønn. Mange tap av klokker under kriger (klokker var også vanlig å røve som krigsbytte) kan ha ført til at klokker gjennomgående er mindre i land som Nederland i forhold til de britiske øyene som ikke har opplevd invasjon siden normennerne.

Klokkestøpere i Norge[rediger | rediger kilde]

Kirkeklokkenes vekt og vanskelig transportveier i middelalder gjorde at klokkestøpere ofte utførte arbeidet utenfor bygget klokken skulle brukes i. Stedsnavn i Danmark som viser til klokkestøping er

Gjørtler, egentlig belte- eller spennemaker, var håndverkere som lager pryd- og nyttegjenstander, særlig i messing, stål og kobber. I Norge var det alt på 1200-tallet gjørtlere som bl.a. arbeidet med grytestøping. Noen av disse var også klokkestøpere

Olsen-Nauen, Tønsberg

Eneste gjenværende klokkestøperi i Norge er Olsen-Nauen i Tønsberg.

Inskripsjoner på klokkene[rediger | rediger kilde]

Det er inskripsjoner på selv antikkens klokker fra Egypt, Nubia og Roma, vedrørende sjøfart, konkurranser m.m. som tyder på at klokkene har hatt en beskyttende funksjon som en amulett eller magisk/kultiske objekter. Det kan være som dekor, minne/monumentalt eller magisk/sakralt. Vanlig er et støpermerke[10]. Eldste inskripsjoner er risset ned i voksen før støp, mens etter 1200 ble det lagt i former av voksdekor utenpå klokkeformen. Språk, stil og utforming er til hjelp ved datering av klokker som ikke er oppført med årstall. Stedsnavn og hvem som har gitt klokken samt et kort vers er ofte med. Ialt kan disse lagene støpt på overflaten forringe vibrasjonene i klokken. Det er klokker med runeskrift i både Norge og Danmark, tidlige klokker kan ha latin. Mange ganger er klokken bestilt til et jubileum eller begivenhet og dette minnes i teksten. Kronogram er årstall i latinske bokstaver gjemt, gjerne uthevet, inn i teksten.

Pilegrimsmerker[rediger | rediger kilde]

Noen ganger sees mynter som form støpt i klokken[11]. Særskilt er pilegrimsmerker som var utbredt mellom 1350 og reformasjonen der flere eksempler ble støpt inn i kirkeklokker [12].

Klokkestol[rediger | rediger kilde]

Eldre klokke i slyngbom. kolven er festet under akselen og vil være flyvende
En typisk vuggebom, oftest med fallende kolv (egentlig står den stille mens klokken treffer)

For å klinge må klokker henge fritt slik at ikke vibrasjoner (som danner lyd) hemmes. Det er ulike tradisjoner på om klokker står fast eller svinger. Svingende klokker går rundt enkle akslinger med enten slyngbom eller vuggebom. Avhengig av øyefestet i forhold til akselen på klokkebommen vil da enten kolven følge med (flyvende kolbe på slyngbom) eller stå i motbevegelse (fallende kolbe i vuggebom). Vuggebom ble etter 1700 mer vanlig og gir mer lyd på grunn av kraftigere slag men også større slitasje på klokkegodset. Blir kontaktpunktet mer enn 10% tynnere enn resten av ringen er det fare for at klokken sprekker.

Enkelte kirker har frittstående klokketårn - som for eksempel i Pisa, noen kalles beffroi eller kampanille

Største klokker[rediger | rediger kilde]

Gloriosa, Middelalderens største klokke støpt 1497

Største klokke frå middelalderen i Europa er "Gloriosa" i Erfurt, Tyskland. Den har vekt på 11,45 tonn, diameter 256 cm. Støpt av Gerhard van Wou 8. juli 1497 og kalles fortsatt dronningen av kirkeklokker - omnium campanarum regina. Den lyder kun ved fem anledninger i året

Største svingende kirkeklokke i verden er Petersklokka (Dicke Peter) i Köln i Tyskland. Den ble støypt av Heinrich Ulrich frå Apolda, med vekt på 24 tonn, diameter 322 cm og kolbe på 600 kg og høres fra Kölnerdomen.

Største stemte klokke er Bourdon C0 i Laura Spelmann Rockefeller memorial i Riverside Church, New York, 1928, 20 tonn. Et forsøk på å lage en større klokke på H0 til Sommer-OL i Storbritannia 2012 mislyktes og den lyder Eb0. Den er på 22 tonn, 343 cm diameter og står utstilt uten å avgi lyd.

Største klokke i verden er Tsar-Kolokol som ble støpt i 1735, på 180 tonn men skadet under bybrannen i 1737. Et stykke på 11.5 tonn knakk av. Den står utstilt i Moskva, men har aldri avgitt en lyd.

Største klokke gjennom tidene ble støpt i Burma (Myanmar) i 1480[13]. En skatteinnkreving ved folketellingen resulterte i nok mynter til at kong Dhammazedi valgte å smelte kobberet til en klokke på over 290 tonn. Da portugiserne kom rundt 1600 ble den stjålet, de trillet den ned til elven Pazundaung med elefanter og prøvde å fløte den på elven. Båten velvet og klokken ligger under elvemudderet, ingen har gjenfunnet den.

Største ringende klokke idag ble støpt av Kong Bodawpaya den 28 april 1808. Mingun-klokken er på 90,5 tonn. Lyden er forringet av sprekker etter et jordskjelv i 1839[14]

Liste over Europas største klokker[15]

Russlands største klokker[16]

Største klokker i Norge[rediger | rediger kilde]

Største klokke i Norge er i Oslo Rådhus, A' på 4500 kg og høres daglig ved timeslag.

Største kirkeklokker i Norge er Nidarosdomen (168 cm d 2,8 tonn) og Kongsberg kirke (157 cm d  2,5 tonn)

Største kirkeklokke i Oslo er i Oslo Domkirke, Storklokka veier 1607 kg på D1 lyder ved messe og tre ganger tre slag (onsdag-fredag-søndag). (Det er to klokker i Oslo som veier mer, men de lyder D#1, en halvtone høyere).

Eldste kirkeklokke i Norge er fra Maria-kirken i Oslo og står på kulturhistorisk museum. Den har inskripsjon med runeskrift. Eldste danske klokke er Hedebyklokken fra 900-tallet. Hedeby ligger i Schleswig, som siden 1868 har vært del av Tyskland.

Første elektriske ringing av klokker var 1910 Verdin

Klokkemuseer[rediger | rediger kilde]

  • Olsen-Nauen, Nauen Tønsberg, Norge
  • Dansk Klokkemuseum[17]
  • Nederland Museum Klok en Peel, Nationaal Beiaardmuseum, Asten, Nederland
  • Beiaardmuseum Hasselt, Limburg
  • Beiaardmuseum Mechelen, Belgia
  • Glockengießereimuseum, Heiligerlee
  • Musee de la cloche, Frankrike
  • Bell museum Grassmayr, Innsbruck

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Percival Price Bells and Man, Oxford University Press, 1983

Frank Percival Price, Campanology Europe 1945-47 Univ of Mich Press 161s

Andreas Weissenbäck und Pfundner, Josef: Tönendes Erz. Graz 1961, 233s

Karl Walter: Glockenkunde. Regensburg 1913, S. 837

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «kampanologi». Det Norske Akademis ordbok. Besøkt 15. oktober 2018. 
  2. ^ Bells and Man Percival Price Oxford University Press, Oxford 1983 ISBN 019-31813.7
  3. ^ H. Hickmann, Catalogue General des Antiquités égyptiennes du Musée du Caire: Instruments de musique (Cairo, 1949), 66-8.
  4. ^ Danmarks middelalderlige kirkeklokker, J.Uldall, København Forlaget Hikuin 1906 2.oplag 1982
  5. ^ Gammelnorsk homiliebok, overs.A.Salvesen, Norsk Universitetsforlag 1971, s 79-81
  6. ^ Harrison, John. «Bellringing». jaharrison.me.uk (engelsk). Besøkt 12. oktober 2018. 
  7. ^ «Bell-ringer lowered 80ft in tower rescue». BBC News (engelsk). 13. februar 2017. Besøkt 12. oktober 2018. 
  8. ^ KIRKE-KLOKKER En innføring i historie, bruk, ettersyn og bevaring. Henning Andersen Utgiver: KA Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter:Rådhusgaten 1-3, Oslo Pb 1034 Sentrum, 0104 Oslo Riksantikvaren:2018
  9. ^ W Ellerhorst, Handbuch der Glockenkunde (Weingarten, 1957), 77-8
  10. ^ Klokker. Dansk kulturhistorisk museumsforening 1985. red. J.Slettebo
  11. ^ Møntaftryk på kirkeklokker Jørgen Steen Jensen, s129-140 i Klokker 1985 Dansk kulturhistorisk museumsforening
  12. ^ Pelgrimsinsignes op ‘Nederlandse’ klokken / Elly van Loon-van de Moosdijk, p. 112-127.
  13. ^ «Blagovest Bells— World's Three Biggest Bells». www.russianbells.com. Besøkt 12. oktober 2018. 
  14. ^ David A. Boehm, ed. Guinness 1984 Book of World Records [New York: Sterling Publishing Co., 1984], 170
  15. ^ «Great Bells of Europe by weight». www.towerbells.org. Besøkt 12. oktober 2018. 
  16. ^ «Great Bells - Russia». www.towerbells.org. Besøkt 12. oktober 2018. 
  17. ^ «Dansk Klokkemuseum». www.klokkemuseum.dk (dansk). Besøkt 12. oktober 2018. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]