Domar

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Domar (gammelnorsk: Dómarr) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Navnet betyr «dommer». Domar er omtalt i kildene Ynglingatal av skalden Tjodolv den kvinværske, Historia Norvegiæ og i Ynglingesagaen av Snorre Sturlason som sønn av den mytiske kong Domalde og tipp-tipp-oldebarn av guden Yngve-Frøy. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere Ynglingeætten og Harald Hårfagres slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.

Domar var gift med Drott som var datter av kong Danp (Rigs sønn) og søster av kong Dan den storlåtne som Danmark er oppkalt etter.[1] Domar og Drott fikk sønnen Dyggve. Domar styrte lenge og det var gode år og fred i landet under hans styre. Han døde sottedød i Uppsala og ble ført til Fyrisvollene hvor liket ble brent. I Tjodolvs dikt Ynglingatal heter det om Domar:

Ofte før
jeg hørte etter
hos gamle menn
om fyrstens gravferd;
om hvor Domar
de bar på bål,
til høyt tordnende
Halvs bane;[2]
nå vet jeg det:
brant verkbiten
Fjolnes ætling
ved Fyrisån.

Sønnen Dyggve tok over arven og riket etter far sin da han var død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ynglingesagaen, kap. 17
  2. ^ Halvs bane=ilden, jf. fornaldersagaen Halvs saga og halvsrekkene hvor Halv blir brent til døde.