Dyggve

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Dyggve (gammelnorsk: Dyggvi) var en mytisk konge i Uppsala i Svitjod (Sverige) av Ynglingeætten. Dyggve er omtalt i kildene Ynglingatal av skalden Tjodolv den kvinværske, Historia Norvegiæ og i Ynglingesagaen av Snorre Sturlason som sønn av den mytiske Uppsalakongen Domar og hans kone Drott som var datter av kong Damp (Rigs sønn) og søster av kong Dan den storlåtne som Danmark er oppkalt etter.[1], og han nedstammet ifølge myten fra guden Yngve-Frøy. Hans eksistens er høyst tvilsom. Ynglingatal og de senere nedskrivinger har primært hatt som formål å legitimere Ynglingeætten og Harald Hårfagres slekt gjennom å legge fram deres ættlinjer direkte tilbake til de norrøne gudene.

Dyggve skal ha vært den første i sin ætt som brukte kongsnavnet og også Yngves (Yngve-Frøys) navn. Hans etterslekt kaltes derfor Ynglinger. Han skal ha dødd sottedøden og etter sin død fikk han ekte Lokes datter Hel. I Tjodolvs dikt Ynglingatal heter det om Dyggve:

Jeg sa ei løgn
men Dyggves lik
har nå Hel
helst til gammen,
Ulvs og Narves[2]
søster fikk
kåre seg
til mann en konge
og Lokes datter
lekte da
med Yngve-folkets
eneherre.[3]

Sønnen Dag den vise tok over riket etter farens død.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ynglingesagaen, kap. 17
  2. ^ Ulv=Fenrisulven. Ulv og Narve er Lokes sønner
  3. ^ Tjodolv den kvinværske, Ynglingatal