Dolby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Dolby Laboratories
Organisasjonsform Notert aksjeselskap
Etablert London, England (mai 1965)
Datterselskap(er) Audistry
Cinea
Via Licensing
Hovedkontor San Francisco, California USA
Bransje Støyreduksjonsteknikker / datakompresjon for lydfiler
Nøkkelpersoner Ray Dolby, grunnlegger
Styreleder Peter Gotcher
Adm. dir. Kevin Yeaman
Antall ansatte 1 308 (2011)
Salgsinntekter US$142,831,000 (2007)
Omsetning US$186,952,000 (2007)
Resultat US$482,028,000 (2007)
Nettside www.dolby.com

Dolby er varemerket på en serie teknikker for å bedre lydoverføring og å hindre redusert lydkvalitet ved radiooverføring, filmlydgjengivelse, lydbåndinnspilling og avspilling og grammofonplateinnspilling og avspilling.

Dolby Laboratories, Inc. (Dolby Labs) er et selskap i USA som eier rettighetene til og har utviklet disse teknikkene. Selskapet ble grunnlagt av Ray Dolby i England i 1965. I 1976 flyttet han selskapet til San Francisco i California.

Det første støydempingsystemet var «Dolby type A». Det skulle dempe båndsuset ved bruk av båndopptakere. I stille partier i opptaket kunne de svakeste lydene overdøves av båndsuset. Ved innspillingen ble disse svake partiene forsterket. Ved avspillingen ble lyden dempet like mye som ved innspillingen. Da ble båndsuset betydelig redusert og opptaket kom til sin rett også i de svake partiene. Dolby solgte dette systemet til plateselskapene.

Henry Kloss i selskapet KLH overtalte Ray Dolby til å lage en forbrukerversjon av støydempingssystemet. Dolby B ble lansert i 1968.

Dolby produserte ikke forbrukerelektronikk, men solgte lisenser til produsentene av slikt utstyr som da kunne bygge inn systemene i sine produkter.

Tekniske løsninger[rediger | rediger kilde]

Dolby arbeidet også med å forbedre filmlyden. I Dolby selskapets historie fortelles at mange av årsakene til dårlig filmlyd lå i den høye bakgrunnsstøyen i lydsporet på filmene. Det ble foretatt så mye forsterkning og senere demping av de høyeste frekvensene i lyden, og forsøk med separate lydspor at gjengivelsen og taleforståelsen ble dårlig.

På 70-tallet utviklet Dolby flere standarder for støyreduksjon og for bruk av flere høyttalere i forskjellige surround-lyd teknikker, både med høyre, senter og venstre høyttalere foran og for anlegg med høyttalere bak. Det er forskjellige teknikker som er betegnet «Dolby Stereo», «Dolby Surround» og «Dolby Pro Logic». Senere kom «Dolby Stereo Digital» som etterhvert er blitt kalt «Dolby Digital».

Disse standardene inneholder et større antall metoder både for støyreduksjon og for stereo og surroundteknikker i tillegg til digital kompresjon av lydfiler. Det er flere standarder for kinosaler og for hjemmekinoanlegg. Disse brukes på DVDer, i satellittkringkasting, kabel-TV sendinger og for blant annet HDTV fjernsynsstandarden (High Density TeleVision).

Støyreduksjon[rediger | rediger kilde]

  • Dolby A/B/C/S-Type NR: Disse metodene er laget for å redusere støy i analoge lydbåndopptakere og spillere, både for privat og profesjonell bruk for både spolebånd og lydbåndkassetter.
  • Dolby SR (Spectral Recording): Et fire kanals profesjonelt støydempingssystem fra 1986 som bedrer signal-støyforholdet med 25 dB. Dolby SR benyttes av lydingeniører for innspillinger, lydmiksing, kringkasting og annen profesjonell lydbehandling. Den er standarden for analogt lydspor på de aller fleste 35mm kinofilmer som lages. Filmene som har et digitalt lydspor, har i tillegg et analogt Dolby SR lydspor som benyttes på kinoer som ikke har anlegg for digital lydbehandling. Dette sporet brukes også som en sikkerhet om den digitale lydbehandlingen svikter.
  • Dolby FM: støyreduksjon for FM-kringkasting bruker Dolby B med en forforsterkning for høye frekvenser. Dette systemet ble bygget inn i et mindre antall mottakere og ble brukt av noen få kringkastingsstasjoner omkring 1980, men er nå ute av bruk.
  • Dolby HX Pro: er et system på de dyreste båndopptakerene der formagnetiseringen (bias) av båndet, like før lydsignalet legges på båndet, varieres med hvor mye av det innspilte signalet som består av høyere frekvenser. De innspilte båndene kan avspilles på alle båndspillere med samme båndtype og kanalfordeling på båndet, og det blir en bedre avspilt lyd på alle spillere når båndet er innspilt med denne teknikken.

Lyd-digitalisering og -komprimering[rediger | rediger kilde]

  • Dolby Digital (også kjent som AC-3 og SR-D): gir digitalisert lyd gjennom seks separate kanaler (som betegnes "5.1"). De tre fremre kanalene, venstre, senter og høyre gir lyder knyttet til lydkilder på skjermen, mens de to høyttalerene bak, høyre surround og venstre surround gir lyden som kommer bakfra. I tillegg gir en kanal de dypeste frekvensene til en egen subwoofer / basshøyttaler. Siden den menneskelige hørselen vanskelig kan bestemme retningen de dypeste lydene kommer fra, er det nok med en subwooferhøyttaler. Denne standarden brukes i DVDfilmer, på kinoer, i satellittTV sendinger, i HDTV kringkasting og kabelTV. Den er også tilgjengelig på enkelte nettradiostasjoner, for eksempel NRKs 5.1 kanal på internett.
  • Dolby Digital Surround EX: har i tillegg til høyttalerene i 5.1 systemet en ekstra senterhøyttaler bak. Det vanlige 5.1 signalet benyttes til en elektronisk miksing av de to bakre kanalene for å gi signal til den midre bakre høyttaleren. Det kan derfor ikke gi ekte 6.1 lyd.
  • Dolby Digital Plus: er en digitaliseringsstandard som kan spilles av på Dolby Digital, men har mer avansert digitalisering. Dolby Digital Plus er valgt til HD DVD video. Siden den krever smalere båndvidde kan den også benyttes til TV-kringkasting.
  • Dolby-E utstyr.
    Dolby E: er en profesjonell digitalisering av flerkanalslyd som tilstreber best mulig gjengivelse etter overføring med digital stereo kringkasting eller lagring i tilsvarende digitale systemer. Dolby E er kun for den profesjonelle overføringen. Før signalene når private seere eller lyttere, er det dekodet tilbake til en av de vanlige forbrukerstandardene.
  • Dolby Headphone / Dolby Hodetelefon: simulerer 5.1 surroundlyd i et vanlig par med stereo hodetelefoner.
  • Dolby Virtual Speaker / Dolby "innbilte" høyttalere: simulerer 5.1 surround lyd med to vanlige stereo høttalere.
  • Dolby Stereo (også kjent som Dolby Analog): En teknisk løsning for lysgjengivelse på 35mm film med fire analoge lyd kanaler, venstre, senter og høyre plassert bak lerretet, og «surround» som er bak og på sidene av salen for spesialeffekter. Disse anleggene benytter også Dolby A og Dolby SR som er beskrevet ovenfor.
  • Dolby TrueHD / Dolby sann HD: Dette er Dolbys nyeste digitaliseringsteknikk med direkte gjengivelse uten kompromisser som kompresjonsteknikkene for lyd bruker. All informasjon i den digitale mastertapen videreføres til «digital til analog konverteren» før lyden forsterkes for fremføring. Det gjengis syv 24-bit/96 kHz kanaler plus en bass / subwoofer kanal, så det blir en 7.1 surround. Standarden er valgt som obligatorisk format på HD DVD (Høy tetthets bilder/film på digitale DVDplater). Det er også valgt som et valgfritt format på de digitale platene Blu-ray Disc. Dolby TrueHD er basert på Meridan Lossless Packing (MLP) som kan pakke audiodata tapsfritt med en faktor på ca. 2:1.

Se også[rediger | rediger kilde]