Dolaucothi gullgruve
| Dolaucothi gullgruve | |||
|---|---|---|---|
Romerske gruvedrift i Dolaucothi-gruven | |||
| Land | |||
| Postnummer | SA19 8US | ||
| Nettside | www | ||
![]() Dolaucothi gullgruve 52°02′41″N 3°56′59″V | |||
Dolaucothi gullgruve, også kjent som Ogofau gullgruve, var en romersk gullgruve nær Pumsaint i Carmarthenshire, Wales. Den ligger i dalen elven Cothi renner gjennom. Den er den eneste gullgruve i Wales utenom gullbeltet i Dolgellau, og er registrert som et fornminne.
Arkeologiske undersøkelser ha vist at gruvedriften startet i bronsealderen. Den var da betraktelig grunnere enn den romerske gruven. Romerne kom omkring 75, og drev gruven som et offentlig foretak frem til 140. De brukte antagelig slaver fra området som arbeidere. Det ble også reist et fort like ved for å beskytte gruven.

Det finnes ikke spor av at man har slått mynt i området, så gullet må ha blitt fraktet til andre steder. Det ser ut til at noe av det har blitt sendt helt til Roma, hvor man har brukt det til å slå mynt.[1]
Etter år 140 ser det ut til at gruven ble tatt over av privatpersoner. Driften fortsatte fram til slutten av 300-tallet. Etter romernes oppga og forlot de britiske øyer på begynnelsen 400-tallet lå gruven forlatt i århundrer. Det var en gjenoppliving på 1800-tallet og forsøk på å gjennomføre vellykkede prosjekter på stedet tidlig på 1900-tallet, men de ble forlatt før første verdenskrig. På 1930-tallet ble en sjakt senket til 130 meter i et forsøk på å finne nye forekomster. Gruven forfalt og var utrygg på grunn av flom i de lavere nivåene, og stengte endelig i 1938.[2]
Gruven eies nå av National Trust, som arrangerer guidede turer til både gruven og visning romerske funn i nærheten.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Precious Metal Mining Techniques of Ancient Rome», Manhattan Gold & Silver 2014
- ↑ «The 1930s at Dolaucothi Gold Mines», National Trust.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Offisielt nettsted
- (en) Dolaucothi – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Dolaucothi Gold Mines, fra nettstedet til National Trust (engelsk)

