Dokkavassdraget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Det 90 km lange regulerte Dokkavassdraget har sitt utspring i fjellområdene Langsua i Langsua nasjonalpark og ligger hovedsakelig i kommunene Gausdal og Nordre Land kommuner i Oppland fylke. Det høyeste punktet i vassdragets 1.075 km2 store nedbørfelt ligger på 1414 moh. (Spåtind), og dreneres av Fjelldokka og Revåa. Disse løper sammen i Dokkvatnet, hvorfra elven Dokka løper ned i det regulerte Dokkfløyvatnet.

Dokkavassdraget er bivassdrag til Randsfjordvassdraget og derfor en del av Drammensvassdraget.

Kraftregulering[rediger | rediger kilde]

Vannet fra elven Synna i Torpa blir overført til Dokkfløyvatnet via tunnel. Dokkfløyvatnet drenerer naturlig til Dokka, men driftsvannet til Torpa kraftverk blir ført i tunnel herfra og videre til Kjøljuadammen som er inntaksdam for Dokka kraftverk ved Randsfjorden. Denne dammen som ligger rett nedstrøms samløpet med Kjøljua, samler vann fra feltet nedenfor Dokkfløyvatn. Dette vannet føres i tunnel ned til Dokka kraftverk. Det er installert et småkraftverk som drives av minstevannslippet fra Kjøljua kraftverk. Fra Dokka kraftverk føres vannet ut i Randsfjorden ved Odnes. Ved Dokka sentrum går Dokkaelva sammen med det uregulerte Etnavassdraget, før den renner ut i Randsfjorden ca. 5 km nedenfor samløpet. Vassdraget er relativt lite berørt av menneskelig påvirkning utenom kraftutbyggingen.

Se også[rediger | rediger kilde]