Djinn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Assyrisk relieff fra kong Sargon IIs slott i Dur-Sharrukin (nå Khorsabad i Irak) fra omkring 715 f.Kr. som forestiller en bevinget djinn med pollen til livstreet.

Djinn eller jinn, i flertall djinner eller jinner (av det arabiske verbet جن, janna, «å skjule», «dulgt»), er et åndevesen eller en demon som forekommer i førislamsk arabisk mytologi, i Koranen og arabisk folketro. Djinnene betegner noe som er skjult, usynlig, fjernt eller utskilt, og de kan være gode, vennlige og hjelpsomme, eller onde og farlige. Djinner er skapt av Allah, og består av «en røykfri ildflamme», simoon (Koranen 55:15, 15). De vises i åndeverdenen, og spiller en viktig rolle i den muslimske verden.[bør utdypes]

Djinner er hyppig nevnt i Koranen, og det er en sura kalt Sūrat al-Jinn. Mens den kristne tradisjonen antyder at Lucifer var en engel som gjorde opprør mot Guds ordre, sier islam at den sterkeste djinnen ved navn Iblīs ble gitt særlige rettigheter til å leve blant englene før han gjorde opprør.[1] Etter opprøret ble han gitt en frist til å lede menneskene på villspor før dommens dag. Imidlertid har Iblis ingen makt til å villede sanne troende. Selv om en del lærde har bestemt at det er frafall å mistro en av Guds skapelser, har troen på djinner dalt, sammenlignet med troen på engler i andre abrahamittiske tradisjoner.[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Det finnes ulike kategorier av djinner:

  • Djinner i ormens skikkelse
  • Bevingede, flyvende djinner
  • Djinner i form av kjemper
  • Insekt-liknende djinner
  • Djinner som bor i døde kropper (zombier)
  • Djinner som viser seg i form av mennesker, og som derigjennom kan bekjenne seg til islam

Som mennesker, så betraktes også djinner å være skapt for å tilbe Gud. De fleste av åndene velger likevel ikke å underkaste seg Gud; av den grunn er de blitt forbundet med shaitans (djevler) istedenfor ånder. Djinner som velger å snu seg vekk fra Gud betraktes som medlemmer av hæren til den sterkeste djinnen (Iblis = «djevelen», «mørkets herre»). Muslimsk troende djinner pleier man å henvise til Muhammeds tid, da profeten var den første som omvendte ikke-troende djinner ved å lese høyt fra Koranen.

Djinner synes ellers å være relativt lik menneskene, da de både spiser mat, inngår ekteskap, får barn og kan dø, men de lever mye lenger. På samme vis som menneskene skal bli dømt av Gud på dommens dag, kommer også djinnene til å møte Gud. Da vil de bli gitt det samme valg som et vanlig menneske; paradiset eller helvete.

Ulikt menneskene har ifølge islam mange djinner overnaturlige krefter. Blant annet er de med viljens kraft i stand til å anta en hvilken som helst fysisk form, det være seg trær, dyr, mennesker, og så videre. I senere tid har mange muslimer tolket rapporter om UFOer, og fenomener i forbindelse med bortførelser, som møte med djinner i ulike skikkelser.

Djinnenes hjem har ikke blitt fastlagt, selv om det som regel er blitt assosiert med et ørkenlandsskap. I henhold til persisk mytologi nedstammer de fra en by ved navn Djinnistan. Andre forestillinger hevder at djinner mangler et hjemsted helt og holdent.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Koranen (engelsk tekst): 7:11–12
  2. ^ American Jewish Committee: «Children of Abraham: An Introduction to Islam for Jews», s. 242

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]