Diskusjon:Viggo Kristiansen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Fairytale Trash No.svg Denne artikkelen ble nominert for sletting den 24. mars 2019, men ble beholdt. Slettediskusjonen finnes her. Hvis du ønsker å nominere siden for sletting på nytt bør du først lese gjennom den gamle slettediskusjonen.

Klomsæt sine argumenter i gjenopptakelsesbekjæringen[rediger kilde]

Denne tekstblokken ble tatt vekk fra artikkelen for ca. 1-2 år siden. Kanskje litt unødvendig, men svært interessant lesning. Legger de inn her på diskusjonssida så de blir litt mer tilgjengelig. (Skulle gjerne hatt kilde på denne.)


Klomsæt skrev flere argumenter i gjennopptakelsesbegjæringen: + Den 15. juni 2010 avgjorde Gjenopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse.

*Drapsvåpenet var aldri funnet, men siden pågripelsen manglet Andersen en kniv som var i hans eie. Kniven Kristiansen eide hadde ikke hatt spor som kunne vise at den var blitt brukt til et drap.

*Andersen var på trening med HVU iløpet av tidsrommet da han angivelig skulle ha vært med Kristiansen i Baneheia. Kristiansen skal ha visst dette etter en telefonsamtale med foreldrene hans.Videre hadde ingen av Andersens kamerater i HVU blitt testet mot de biologiske funnene eller etterforsket på generelt grunnlag.

*Nøytrale vitner hadde fortalt at Kristiansens sykkel ikke var parkert ved en bom nær Baneheia i det aktuelle tidsrommet slik Andersen hadde forklart.

*Kristiansens mor hadde vitnet om at sønnen hadde kommet og gått ved familiens bolig flere ganger i det aktuelle tidsrommet.

*Det hadde ikke vært befaring på åstedet der de siktede fikk være med.

*Ingen avhør hadde blitt spilt inn på bånd. Sakkyndige i avhørsteknikk ble aldri benyttet og det skal ha gitt Kristiansen et dårlig forsvar.

(I Birgitte-saken var det nettopp slike sakkyndige som fikk Birgitte Tengs fetter frikjent.)

*Flere sprikende punkter i Andersens forklaring om forløpet av forbrytelsen og flere endringer av forklaringen.

*Andersen skal ikke ha innrømmet noe før avhører skisserte muligheten av å stille seg selv som offer i saken. Altså at Andersen skulle ha blitt styrt av Kristiansen.

*Andersen ble beskrevet som en "follower", en som lett ble styrt av andre. Men dette skal ikke ha blitt tatt hensyn til i forhold til avhørsteknikker.

*Andersen var nestkommanderende i sin HVU-gruppe, og profilen som "follower" passet dermed dårlig.

*Andersen hadde vært opptatt av å drepe, noe han selv hadde beskyldt Kristiansen for. Han skal ved flere anledninger uttrykt ønske om å bli soldat i fremmedlegionen, og ved drapstidspunktet hadde han sendt søknad til Telemarksbataljonen. Dette var også merkelig til en "follower" å være.

*Tildekningsteknikken brukt for å dekke til jentene var noe Andersen hadde lært på HVU-samlingen uken før. I sin forklaring fortalte Andersen at Kristiansen hadde dekket til jentene. Kristiansen var ikke lenger medlem av HVU på draptstidspunktet.

*Mobilbeviset som klart viste at Kristiansens mobiltelefon hadde mottatt SMS i det aktuelle tidsrommet via et signaltårn som ikke ga dekning ved åstedet.

Klomsæt pekte også på et generelt dårlig forsvar og stilte spørsmål om hvorfor ble det aldri ble protestert på de medisinske sakkyndige i saken, at det ikke ble tatt opptak av avhørene, hvorfor det aldri blir trukket inn sakkyndige i avhørsteknikker og hvorfor den manglende kniven aldri ble fulgt opp i prosedyren. Dette mente han pekte på et brudd på menneskerettighetene ifm. likevektsprinsippet. Deretter at aktoratet, pressen og dommerne hadde veid betydelig mye mer enn forsvaret satt opp for Kristiansen.

Flere DNA-prøver ble testet i forbindelse med gjenopptaklesesbegjæringen. DNA-prøver som var meldt destruert ble gjenfunnet ved Santiago de Compostela instituttet i Spania. Testene gav en fullverdig DNA-profil av Jan Helge Andersen, men ingen av Kristiansen. Senere ble antatt destruerte prøver funnet ved Rettsmedisink institutt (RMI) i Norge. Tester av prøver tatt fra drapsofrenes underliv gav ingen andre profiler enn ofrenes.

Den 15. juni 2010 avgjorde Gjennopptakelseskommisjonen å ikke gjenoppta saken med begrunnelsen at det ikke hadde framkommet bevis som var egnet til frifinnelse. Kommisjonen understreket samtidig at det ikke var framkommet noe som styrket bevisene mot Kristiansen.Dette usignerte innlegget ble skrevet av ‎84.215.120.113 (diskusjon · bidrag) 22. okt. 2013 kl. 19:23 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viggo Kristiansen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. aug. 2017 kl. 10:01 (CEST)

Behandlet ni ganger?[rediger kilde]

Jeg ser at teksten inneholder en påstand om at saken er behandlet ni ganger. Det var på femte forsøket at saken ble gjenopptatt. Så hadde Kristiansen visstnok påklaget to av de foregående avslagene på gjenopptakelse, og da er vi oppe i sju. Mener vi med ni ganger også å ta med behandlingen i byrett og lagmannsrett? Det er i så fall for upresist, synes jeg. Dersom saken også var i Høyesterett, skulle det i så fall egentlig vært ti ganger. Men det er stor forskjell på rettens tema i straffesakene og temaet for gjenopptakelseskommisjonen. Det gir ingen egentlig mening å slå disse tingene sammen, dersom det er det som er gjort.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 20:39 (CET)

Oppdeling[rediger kilde]

Først avsnitt bør deles mer opp. Det fremstår som en unødvendig tung artikkel å lese med så mye tekst i at avsnitt.--Znuddel (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 20:48 (CET)

Ser ut til at mye av innholdet i ingressen også er nevnt lenger ned i artikkelen, som detajer om drapene, psykologisk profil, forsøk på gjenopptakelser etc. Informasjon som er dobbelt opp bør kunne taes vekk? Znuddel (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 18:37 (CET)
Innledningen er et sammendrag av artikkelen, så poenget er at det skal gjenta hovedpoengene fra artikkelen. (https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Manual_of_Style/Lead_section). Jeg synes innledningen nå er blitt i korteste laget. F.eks. får den ikke lenger med at dette er den femte runden i en gjenopptagelsesprosess han har kjørt i et tosifret antall år år, og det virker i stedet som dette plutselig var noe Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 19:29 (CET)
Jeg har tilføyd at han har forsøkt å få saken gjenopptatt «flere» ganger. Det er vanskelig å skrive en god ingress, særlig for saker under utvikling. I lange artikler skal ingressen gjengi hovedpunktene. Det blir ofte et skjønnsspørsmål hva som er passe detaljeringsnivå i ingressen. Jeg synes den er passe nå, i og med at saken er under utvikling må den nok endres på nytt om ikke lenge. Stoff som er slettet fra ingressen ligger i historikken så det kan lettes plukkes frem og kopieres inn en av detaljseksjonene eller i artikkelen om Baneheiasaken. Litt gjenntak på kryss og tvers er OK, men detaljene bør helst ligge bare ett sted så kan hovedpunktene gjengis i kortform andre steder. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. feb. 2021 kl. 20:03 (CET)
Jeg er enig i at «flere» ganger må være tilstrekkelig - i ingressen. Kommisjonen selv er litt usikker, virker det som, men faller ned på fem, men så er det klagene, osv.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 20:07 (CET)

Ubalansert artikkel[rediger kilde]

Jeg synes den forholdsvis lange innledningen i denne artikelen er preget av en stor ubalanse. Den er overdrevet kritisk til Kristiansen og minner mest om en svertekampanje. Og litt spesielt er det siden vedkommende nå har fått saken sin gjenopptatt (og at mye tyder på at han ble usyldig dømt). Hele innledningen minner om et kartakterdrap. T.o.m. gjennopptakelseskomisjonens konklusjon har noen skribenter vridd mest mulig i hans disfavør.--89.8.25.164 21. feb. 2021 kl. 20:38 (CET)

Tja. Han har sittet 20 år i fengsel dømt i fæl sak. Jeg tror ikke hans omdømme kan svertes noe særlig mer. Wikipedia har ikke noen oppfatning av hans skyld eller uskyld. Ellers er jeg enig i at artikkelen er for fremtung, ingressen er for detaljert og bør flyttes ned til aktuelt avsnitt. Ingressen skal være et resyme av hovedpunkter. @Sveinkros: jobber mye med artikkelen og kan kanskje se på strukturen også. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2021 kl. 20:49 (CET)
Uskyldig dømt.--89.8.25.164 21. feb. 2021 kl. 20:50 (CET)
Artikkelen er skrevet i tråd med helhetsbildet som fremgår av kildene som har dekket saken grundig gjennom 20 år og ni retts- og kommisjonsbehandlinger. At han er nå er frikjent eller at "mye tyder på at han ble usyldig dømt" er helt feil og har ingen dekning i kildene, heller ikke de nyeste kildene fra i år. En gjenopptakelse er ikke en frikjennelse, og en enstemmig kommisjon fastslo også at "mye tyder på" at han er skyldig, ikke omvendt. At han får en ny ankebehandling innebærer altså ikke at dommen er opphevet, at han er frikjent eller at kommisjonen mener at "mye tyder på at han ble usyldig dømt", bare at han får en ny sjanse i en ankesak. Å endre på hele fremstillingen fordi en domfelt anker saken, eller som i dette tilfellet i praksis får lov å fremme en ny anke, er prematurt. Hvis ankesaken skulle komme til et annet resultat enn de to andre rettssakene må vi selvfølgelig omskrive artikkelen etter en frikjennelse, men vi kan ikke ta en frikjennelse på forskudd, og det er på ingen måte opplagt at han vil bli frikjent i en ankesak, noe den delte innstillingen fra kommisjonen, og også det kommisjonen var enig om, også viser. Mannen er dømt og soner dommen sin, og myndighetene har foreløpig ingen planer om å løslate ham. --Sveinkros (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 22:30 (CET)
Enig. Wikipedia gjengir det som står i kildene, og har ikke noe oppfatning om skyld. Faktum er at han er dømt og soner. Ingressen er imidlertid for lang og detaljert, bør flyttes ned til passende seksjon. Detaljer om saken bør i hovedsak ligge i Baneheia-saken, særlig de punktene som er felles for de to dømte. Det å fremheve detaljer om forbrytelsen og premissene i dommen kan fremstå prosederende, selv om det er en nøktern gjengivelse av kildene. Flott om du Sveinkros kan bidra med ordning av stoffet. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2021 kl. 22:45 (CET)
Når det gjelder innledningen er jeg enig i at den er litt lang, og jeg tenker på hvordan stoff kan gjøres mer konsist. Samtidig er det også omfanget av saken som gjør en viss lengde nødvendig, fordi det har skjedd så mye, også av rettslige prosesser. Han har jo igangsatt mer enn et halvt dusin prosesser med sikte på gjenopptagelse, og dette alene gjør innledningen nesten dobbelt så lang, når vi skal beskrive dem på en presis måte. Dette kommer på toppen av beskrivelsen av den opprinnelige saken og dommen. Og så er det trusseldommen han fikk i 2009 og nå forlengelse av forvaring (i seg selv uvanlig) som er aktuelt. Når vi får en konklusjon på den prosessen som pågår nå, enten han blir frikjent eller dømt, tror jeg mye av detaljene rundt gjenopptagelse kan oppsummeres mye mer konsist. Skulle han bli frikjent vil vi uansett måtte skrive nærmest en helt annen artikkel. --Sveinkros (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 22:53 (CET)
Vi mener intet om skyld. Det jeg skulle ønske var at vi hadde en artikkel i dag, som kunne bli stående med bare små justeringer, dersom han blir frikjent. Hele Norge kjenner jo dette nå, men jeg spør likevel hvorfor hans personlighetsavvik er så viktig å beskrive i detaljer? Spørsmålet gjelder også hans forgåelser/forbrytelser for øvrig - til og med mens han var mindreårig. Detaljene i handlingene også. Er det nødvendig å gjengi dem? Det vi skriver gir uansett ikke et fullstendig bilde av tiltalen, og det synes jeg heller ikke vi skal gjengi. SNL taler om «det tragiske dobbeltdrapet», og synes det er nok. Kanskje er det det? --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 23:43 (CET)
Faktum i dag er jo at han er dømt og at vi altså ikke kan ta en frikjennelse på forskudd. Skulle han bli frikjent ville det være en så stor endring at jeg ikke kan forstå at artikkelen ville kunne være nærmest den samme som artikkelen om en mann som er dømt for svært alvorlige forbrytelser. Når det gjelder hans personlighet og overgrepshistorikk er det en veldig stor del av saken og bevismomentene, som kommisjonen også diskuterer i stor bredde.[1] Avgjørelsen fra kommisjonen, som enstemmig uttaler at mye tyder på at han er skyldig, er ikke den frikjennelsen som Kristiansens tilhengere fremstiller det som i media, og folk bør lese den hvis de tror det er tilfellet. Jeg synes ikke det er nok å nevne «det tragiske dobbeltdrapet» (hele formuleringen virker nesten unnskyldende overfor gjerningsmennene) og ikke omtale forbrytelsene, og SNL med sine upresise, korte og alltid kildeløse artikler er ikke akkurat noe forbilde, og akkurat den formuleringen er jo et godt eksempel på det. --Sveinkros (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 23:55 (CET)
Til Sveinkros. Din holdning er preget av en partiskhet i Kristiansens disfavør. Nesten hele Norge skjønner i dag at han ble dømt fordi han var en uønsket og fryktet person i sitt lokalmiljø som de ville ha vekk. Det norske rettsamfunnet og politietterforskene har utvist en skandaløst opptreden, ikke bare her, men også Birgitte-Tengs-sake, Fitz Moen osv. I Barneheia-saken har også pressen være en sterk pådriver for å forhåndsdømme vedkommende. Jeg legger merke til at han omtales som søppelmann i artikkelen, men det er vel vanlig å omtale dem som ha slikt arbeid å omtales som renovasjonsarbeidere?? Det gjøres også et påeng ut av at han tygger tyggegummi mens han gikk ut av rettslokalet, og for å ikke snakke om andre ting vedrørende hans privalliv som brettes ut i artikkelen. Absolutt alt som tenkes kunne ble brukt mot denne personen under rettsakene, og det gjenspeiles her.--89.8.25.164 21. feb. 2021 kl. 23:59 (CET)
Jeg har nøkternt gjengitt hva han er dømt for og hvordan kommisjonen har vurdert hans anførsler. Du derimot mener rettssamfunnet er skandaløst og at «hele Norge» skjønner at han er uskyldig, selv om ikke kommisjonsavgjørelsen gir noen holdepunkter for den påstanden. Jeg tror vi skal fortsette å omtale ham nøkternt på grunnlag av rettskraftig dom og hvordan saken blir behandlet rettslig videre. Jeg kan ikke huske å ha skrevet noe om tyggegummi, men det ser ut til at den episoden fikk mye oppmerksomhet i sin tid og var en del av historien om Kristiansens bilde i offentligheten. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 00:09 (CET)
Jeg tror du må se næmrere på kommisjonens avgjørelse. Et flertall gikk inn for at han skulle få gjenoppta saken. Om med det er store hjul satt i bevegelse. Dette er kraftig underkommunisert i innledningen.--89.8.25.164 22. feb. 2021 kl. 00:45 (CET)
Jeg har lest store deler av avgjørelsen. Har du? Jeg kan ikke se at beslutningen om gjenåpning er underkommunisert, tvert imot er den utførlig behandlet med sitering av flertallets hovedkonklusjon. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 00:54 (CET)

Nå har jeg kuttet innledningen ned til en lengde som etter mitt syn er en akseptabel, normal lengde, hvertfall i denne omgang. Men uansett utfall i saken ser jeg for meg at det vil bli aktuelt med justeringer senere. Skulle gjenopptakelsesprosessen ende med en ny dom trenger vi kanskje ikke ha med like mange detaljer om kommisjonens siste avgjørelse, men heller oppsummere disse prosessene mer kortfattet. Skulle han bli frikjent vil det uansett være naturlig med større endringer. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 01:07 (CET)

Jeg er i all hovedsak enig med IP-en. Artikkelen er meget tendensiøs i sin framstilling av Kristiansen, og inneholder en rekke trivielle og uvesentlige påstander, om alt fra tyggegummi til dyre sykler. Jeg foreslår at det mest spekulative fra tabloidpressen barberes bort. Nutez (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 04:21 (CET)
Jeg synes ikke artikkelen fortjener taggen {{objektivitet}}. Sveinkros har endret den på mange områder, bare til det bedre, såvidt jeg kan se, og jeg foreslår at den taggen fjernes. Den virker bare demotiverende på den som har tatt hovedansvar for artikkelen. Mye av det som står i artikkelen har stått der lenge, og ingen har brydd seg om det. Det er nå, når den rettslige konklusjon kan bli endret, at disse opplysningene kommer i et litt annet lys.
Wikipedias artikkel vil være større enn SNL, det er klart. Men, for den som har lest lagmannsrettens dom med gjengivelse av tiltalebeslutningen og lagmannsrettens begrunnelse for straffeutmålingen, er det bare å håpe på at ingen gjengir dette ord for ord. Leserne har ikke godt av dette, inkludert de som sto barna nær. Vi trenger ikke legge oss nært opptil grensen for det tålbare, heller. Det vi alle vet, men kanskje ikke alltid handler etter, er at også en som er frikjent godt kan være den som begikk den straffbare handling. Domstolen avgjør om bevisbyrden er oppfylt, ikke at en person er «uskyldig». Kommisjonen har enda snevrere fokus, den omhandler bare bestemte beviser. Faktum er som det er, uansett hvilke rettslige konsekvenser, frifinnelse eller ny dom, som trekkes. Men, jeg mener vi skal være varsomme med å skrive artikkelen på en måte som kan tyde på at vi deltar i denne diskusjonen. Det gjør vi nok best i dette tilfellet, ved å begrense vår beskrivelse av faktum. --Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 09:09 (CET)
Jeg har kikket litt på eldre versjoner av artikkelen (spesielt tiden like før saken ble vedtatt gjenopptatt) og legger merke til at andre ugjærninger nå plutselig har fått en langt mer fremtredende plass i inledningen enn tidligere. Faktisk så var ikke disse opplysningene tilstede i inledningen i det heletatt før 18 februar og det fremstår nærmest som de er plasserte der som en slags "kompensasjon" for at han nå har fått saken gjenopptatt og at mye kan tyde på at han er uskyldig dømt. Dette setter enkelte skribenter her i et dårlig lys.--89.8.25.164 22. feb. 2021 kl. 14:24 (CET)
De andre sakene var nevnt, men mer usystematisk og spredt. Nå har artikkelen blitt oppgradert basert på en mer systematisk lesning av kilder som kommisjonsavgjørelsen. I kommisjonsavgjørelsen fyller disse andre sakene mye og er helt avgjørende for mange av vurderingene, så det er klart at de fortjener en ordentlig fremstilling. Jeg vil ikke si at artikkelen som den stod var noe mesterverk og jeg merker meg at andre er kritiske til andre gamle ting som vel har stått der siden tidenes morgen, om tyggegummi og annet. Du gjentar din påstand om at «mye kan tyde på at han er uskyldig dømt», men det er ikke det kommisjonen har avgjort, de har nærmest skrevet det motsatte, at mye tyder på at han er skyldig. Vi kan altså ikke bygge artikkelen på et rent partsinnlegg fra Kristiansen. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 14:43 (CET)
  • Jeg tonet atter ned innledningen. Som andre personer her så mener jeg at Sveinkros opptrer på en veldig partisk og uredelig måte i hvordan artikkelen (og spesielt innledningen) er utformet. Han forsøker å fremheve andre hendelser vedrørende denne personen nå som Barneheia-saken har blitt kraftig svekket. Dette er en svertekampanje fra hans side.--89.8.42.18 1. mar. 2021 kl. 15:19 (CET)--89.8.42.18 1. mar. 2021 kl. 15:19 (CET)

Utnyttelse av systemet[rediger kilde]

Austegårds uttalelse om at Kristiansen «utnytter systemet» er kanskje nå uaktuell? Den ville neppe falt nå, uansett.--Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 21:02 (CET)

Dessuten er det et partsinnlegg. Kan fjernes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 21. feb. 2021 kl. 21:25 (CET)
Advokaten hennes sa omtrent det samme for tre dager siden,[2] så alt tyder på at den uttalelsen er representativ for det de etterlatte og egentlig ganske mange mener om den saken. Grunnen til at den var med er at det ene og alene er Kristiansens gjenopptagelsesbegjæringer som de siste årene har ført til diskusjon om adgangen til å fremme et ubegrenset antall gjenopptagelsesbegjæringer bør innskrenkes, og det er jo en viktig debatt. --Sveinkros (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 22:34 (CET)
Det forrige sitatet refererte til at siktede «utnytter systemet», og følger ikke av den nye kilden. Ingen har vel heller etter avgjørelsen sagt at den er resultatet av at systemet er utnyttet? Familiens ønske om fred i saken er selvsagt et faktum, fortsatt. Spørsmålet er bare om denne opplysning skal stå i ingressen i denne artikkelen. Jeg er fremmed for det. Spørsmålet om hvor mange ganger en sak skal kunne reises er viktig, men hører kanskje best hjemme i artikkelen om kommisjonen? Der kan man hente prinsipielle argumenter, for og i mot. Jeg ryddet litt i den forleden dag, men den kan bli enda bedre. Det er sterke meninger knyttet til denne saken, vi må bare passe på at det blir en nøytral artikkel. --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. feb. 2021 kl. 23:06 (CET)

Objektivitetstag[rediger kilde]

@Orland:Jeg foreslår tagen {{Objektivitet}} tatt ned. Artikkelen kan forbedres, blant annet ved at annet avsnitt flyttes nedover i artikkelen, eventuelt til et eget avsnitt under kapitlet Baneheia-saken. Aller helst ville jeg at noen av detaljene ble fjernet, men det kommer ikke av at de skaper en feil balanse, det er bare støtende å lese dem, og de kaster ikke noe avgjørende lys over de avgjørelser som er tatt. Artikkelen er litt unøyaktig på noen punkter, men det har intet med objektivitet å gjøre. Votumet til kommisjonens flertall kan utvikles ytterligere. Det er nå startet en diskusjon, og vi må føre den, ikke sette opp tagger.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 14:29 (CET)

Troll i ord! For at det ikke skal bli redigeringskrig i slike tilfeller, tror jeg det beste er å påkalle en admin (noe nytte må vi ha av dem), fremfor å ta ned det andre har satt opp, med den eneste begrunnelse at man er uenig.--Trygve Nodeland (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 14:32 (CET)
Etter å ha lest artikkelen oppfatter jeg at den har en viss bias, uten at noe nødvendigvis er uriktig. Er nok unødig med noen tag, men er enig i at den kunne fremstå som noe mer balansert. Dersom det skulle vise seg at han blir frikjent må selvsagt hele artikkelen omskrives. Utvik (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 15:28 (CET)
En god del av artikkelen er veldig gammel og som Trygve påpeker noe som ingen har reagert på før nå. Selv har jeg jobbet mest med kommisjonsavgjørelsen i 2021 og innledningen, og mye av artikkelen ellers står fortsatt som det har stått i en femten års tid eller noe sånt. Det er rom for en god del forbedringer i artikkelen som helhet. Men dette vil nok uansett presse seg frem på den ene eller andre måten. Blir han frifunnet må vi skrive artikkelen på en annen måte. Blir det en ny dom mot ham vil de ulike bevismomentene få en ny grundig rettsbehandling. --Sveinkros (diskusjon) 22. feb. 2021 kl. 16:28 (CET)

Detaljeringen i ingressen skaper en viss ubalanse, selv om den enkelte opplysning isolert sett er nøytralt fremstilt og kildebelagt. Jeg har nå flyttet detaljene til passelig seksjon, men en del bør nok flyttes til Baneheiasaken fordi det handler om saken generelt og ikke Kristiansen spesifikt.Vennlig hilsen Erik d.y. 22. feb. 2021 kl. 19:09 (CET)

Jeg sier det her: voldtekten som 15-åring bør kanskje tidfestes i ingressen. Nå ser det ut som om det har skjedd noe mellom 2000 og 2009.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. feb. 2021 kl. 21:06 (CET)
Begynte med en redigering, men valgte å avslutte da jeg ikke ble enig med meg selv hvordan jeg skulle formulere det. Her er kilden jeg hadde tenkt å bruke:
https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/1kk2RJ/kan-faa-svar-paa-gaaten-viggo-kristiansen Znuddel (diskusjon) 23. feb. 2021 kl. 23:59 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Viggo Kristiansen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 8. mar. 2021 kl. 17:25 (CET)

Personvern for ofrene[rediger kilde]

Jeg satte tilbake informasjon om overgrep mot barn under 10 år, dette er offentlig kjent [3] og [4], men jeg reduserte detaljeringsnivået litt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 5. jun. 2021 kl. 17:36 (CEST)

Jeg kan ærlig talt ikke se at dette er noen seriøs innsigelse fra IPen. Det er velkjent stoff og helt sentralt for rettens vurderinger (altså overgrepshistorikken i andre saker). «En 5–6 år gammel gutt» er ingen identifisering. Halve landets befolkning har falt i den kategorien. Selvfølgelig kan det tenkes at de som er personlig involvert i saken vil kunne gjenkjenne personer som omtales, men det vil gjelde i alle tilfeller hvor vi omtaler anonymiserte personer. Det virker ikke å være noen genuin bekymring for personvernet til ofrene som er IPens begrunnelse, men et forsøk på å hvitvaske Kristiansen, når man ser på de andre polemiske endringene og kommentarene. --Sveinkros (diskusjon) 9. jun. 2021 kl. 02:25 (CEST)

Det er stadig IPer som opptrer som om Kristiansen skulle være utsatt for justismord og allerede frifunnet. Det er han slettes ikke. Vårt Land hadde en god oppsummering av hvor saken står i denne artikkelen. Konklusjonen er at det er alt for tidlig å snakke om noe justismord, og at bevisene mot Kristiansen er sterke. Siden det over er snakk om overgrepshistorikken hans: Vårt Land skriver: "Jan Helge Andersens vitnemål, vitneobservasjoner i Baneheia, Kristiansens løgner til politiet, og hans fortid med gjentatte overgrep mot et – muligens to – barn, utgjør en viktig del av en sterk bevisrekke." --Sveinkros (diskusjon) 10. jun. 2021 kl. 21:38 (CEST)

Det er jo riktig, men vi her på WIkipedia kan ikke ha noen oppfatning om saken og dens beviser. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. jun. 2021 kl. 21:45 (CEST)