Diskusjon:Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms/Arkiv1

Steder som ble bombet

Denne overskrifta og oversikta er noe forvirrende. Det ser ut som at det var den tyske okkupasjonsmakta som bomba disse stedene, men når det gjelder for eksempel Kirkenes var det sovjetiske styrker som bomba "Festung Kirkenes" gang på gang under krigen iom at det oppholdt seg tusenvis av tyske soldater her. Tordenskrall 2. jun 2009 kl. 17:59 (CEST)

Javel. Jeg henta bare oversikten fra oppslag i Aftenposten og kjenner ikke denne historien. Fint om du kan presisere og nyansere opplysningene direkte i artikkelen. Flott at du følger med! Wolfmann 3. jun 2009 kl. 11:09 (CEST)

Jeg kjenner ikke så godt til historia til Vardø og Vadsø når det kommer til bombing, men det var i alle fall sovjetiske fly som bomba disse byene også. Når det gjeler Kirkenes, blei byen vissnok utsatt for 320 sovjetiske bombetokt under krigen. Det heter seg at Kirkenes var det nest mest bomba stedet etter Malta, men jeg vet ikke om det finnes ei truverdig kilde på det siste. Når det gjelder Bugøynes er histora spesiell. Bugøynes blei i si heilhet bevart fordi (i korte trekk): Tyske skip kunne ikke gå inn i farvannet her pga sovjetisk aktivitet. Det var på det tidspunktet ikke vei til Bugøynes, så de tyske soldatene inkludert batterisjefen var avhengige av andre båter for å komme seg bort. Batterisjefen lovte lokalbefolkinga at de ikke skulle brenne fiskeværet dersom de fraktet soldatene bort i fiskefartøyer. Batterisjefen holdt det han hadde lovet, blei arrestert av tyskerne for pliktforsømmelse, men blei seinere satt fri av norske myndigheter. Tordenskrall 4. jun 2009 kl. 04:17 (CEST)

Forresten sto det også noen hus igjen på Kirkenes, jeg husker ikke det nøyaktige antallet, men trur det er snakk om ca. 20 Tordenskrall 4. jun 2009 kl. 04:20 (CEST)

Enda en ting apropo disse stedene i Sør-Varanger. Fordi det foregikk kamper i Sør-Varanger mellom tyske og sovjetiske styrker, den siste i Neiden husker jeg ikke heilt feil, var mye av brenninga i Sør-Varanger ikke organisert under den brente jords taktikk, men var generell krigshandling der man tilintetgjorde en del bygninger og materiell av militær verdi etc. Av denne grunnen er det relativt mange bygg rundt om kring i bygdene i Sør-Varanger (i alle fall fra Neiden og østover) som skriver seg fra før andre verdenskrig. Noen eksempler er Sankt Georgs Kapell fra 1565, Neiden Kapell fra 1902, Labahågården ca 1890 og i dag museum, alle disse i Neiden. Andre kjente eksempler er Noatun i Pasvik fra 1905-1910, Svanvik Kapell fra 1930-årene, Strand internatskole med bygg fra 1905 til 1920-årene, Kong Orcar 2. Kapell i Grense Jakobselv fra 1860-årene, Bjørklund går ved Svanvik og Holmengrå laksevær har begge bygg fra 1800-tallet. Tordenskrall 4. jun 2009 kl. 04:36 (CEST)

Som sagt: Det ville vært kjempefint om du la inn disse interessante opplysningene i artikkelteksten! Wolfmann 4. jun 2009 kl. 11:02 (CEST)

Takk, skal se litt mer på det (om litt) problemet med disse tingene er at det ikke er så greit å finne skikkelige kilder på det. Der er ikke så rart heller i og med at norsk krigshistorie har hatt en tendens til å ta lite tak i det som skjedde i Finnmark kombinert med andre deler av landet. En av årsakene er sjølsagt at det ikke var hensiktsmessig å fortelle folk at Sovjet begynte frigjøringa av Norge. En anna ting er vel at man helst ville dysse ned alt partisanene gjorde for landet under krigen siden man hadde kommunistparanoia og valgte å sende etterretning etter/avlytte/etc disse medlemmene av motstandbevegelsen i flere tiår etter krigen. For å nyansere bildet er det også slik at det er mye materiale som har ligget skjult i sovjetiske/russiske arkiver fram til nå. Tordenskrall 5. jun 2009 kl. 02:17 (CEST)

Jeg, like uvitende ikke-historiker som de fleste, oppretta denne artikkelen nettopp fordi den nordnorske krigshistorien er så lite synlig i den sørnorske og oslo-dominerte bevisstheten. Jeg skrev derfor en artikkel som et sammenrask av opplysninger fra flere åpne internettkilder - for i det minste å ha noe. Da er det supert at du eller andre retter opp feil og mangler. Wikipedia er en mye brukt informasjonskilde som bør kunne servere noe ordentlig om et så ytterst dramatisk kapittel i norsk historie. Wolfmann 5. jun 2009 kl. 07:55 (CEST)

Kronologi

Kronologien er også uklar: «Mens tyskerne sprengte og brente, ble bombingene foretatt av blant annet russiske styrker.» Bombingen av Kirkenes etc skjedde vel under større deler av krigen (som del av Murmansk/Litsa-fronten), mens nedbrenningen skjedde i forbindelse med Wehrmachts retrett. --Erik den yngre (diskusjon) 29. okt. 2014 kl. 19:23 (CET)

Kan noen som har oversikt forsøke å lage en tidslinje? Når jeg ser NRK2 dokumentaren står det litt uklart for meg om evakueringen ble iverksatt etter at Kirkenes ble befridd, altså at Kirkenes (og Vardø og Vadsø kanskje) ikke var omfattet av evakueringen. For meg virket det som Kirkenes-væringene søkte tilflukt i gruvegangene pga krigshandlingenen, ikke for å motsette seg evakueringen. En skikkelig tidslinje med eksakte datoer for kamper, fremrykking og evakuering ville vært til stor hjelp. --Erik den yngre (diskusjon) 2. nov. 2014 kl. 20:32 (CET)

Jonas Lie og Lippestad som var ansvarlige for å evakuere sivilbefolkningen i Finnmark og Nord-Troms satte igang en offentlig evakuering fra Kirkenes 19.oktober, med dårlig resultat (ca 400 stk). Kirkenes ble angrepet 24/25 oktober og nedkjempet samme dag. Befolkningen i Bjørnevatn og Kirkenes begynte rundt den 16 oktober å flytte inn i tunellen i Bjørnevatn. Neiden ble erobret av russiske styrker den 26. oktober.--Pmt (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 15:36 (CET)

Takk. Dette er en viktig presisering. Hitlers ordre om nebrenning kom 28. oktober (ifølge artikkelen), etter at Kirkenes var frigjort. I artikkelen om Rørbua står det «Under andre verdenskrig og den tyske tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944 motsatte en stor del av befolkningen seg dette og flyktet fra evakueringsmaktene.» Men dette er vel egentlig upresist dersom det dreide seg om NS-regimets forsøk på å evakuere befolkningen, altså før den brente jords taktikk var iverksatt. Såvidt jeg kan forstå søkte befolkningen tilflukt i gruvene mest på grunn av kamphandlinger og bombing, gruvegangene var til og med innredet til formålet. Jeg tror rett og slett situasjonen i Sør-Varanger (som var involvert i krigshandlinger) forveksles med situasjonen lenger vest. Fint om du hjelper til med presiseringen av dette. --Erik den yngre (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 19:32 (CET)

Bugøynes

Det ble nevnt blant i NRKs dokumentar at en tysk offiser som ignorte ordren og sparte Bugøynes. Noen som har kilde til denne opplysningen og navnet på offiseren? --Erik den yngre (diskusjon) 3. nov. 2014 kl. 20:18 (CET)

Bugøynes ble spart etter en avtale mellom kommandant Flack og lokalbefolkningen den 27.oktober 1944. Avtalen gikk ut på at lokalbefolkningen skaffet transport for Flachs mannskap på Hærens kystbatteri inn Varangerfjorden mot at stedet ikke ble brent. Kilde Tschudi-Madsen, Stephan (1923-2007) (1991). Vakrest i landet: tyve godt bevarte steder i Norge. [Oslo]: Cappelen. ISBN 8202128471 (ib.). --Pmt (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 14:54 (CET)

Takk! Er innarbeidet. --Erik den yngre (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 19:40 (CET)

Tschudi-Madsen skriver at Flach ble straffet for ulydigheten, andre skriver at han ikke ble det. --Erik den yngre (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 19:46 (CET)

Overvintring

Avsnittet om overvintring (evt annen tittel) bør ta inn et resyme av stoff fra Huleboerne i Finnmark. Også mulig at en del stoff er plassert i feil artikkel. Andre tanker? --Erik den yngre (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 21:30 (CET)

Artikkelen om huleboerne er godt gjemt men burde vel bli tatt med som en utdypende artikkel i Norge under andre verdenskrig. Og med et skikkelig resyme i herverende artikkel. --Pmt (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 21:40 (CET)

Artikkelen om huleboerne er fin, men bør gjøres mer encyclopedisk, nå er den litt preget av sveip og inntrykk, tall og statistikk hadde hjulpet, forskjeller mellom ulike områder (Varanger, Vidda, kysten i vest etc). --Erik den yngre (diskusjon) 4. nov. 2014 kl. 21:44 (CET)

Kapittel Evakueringen første avsnitt

Dett er vel egentlig et avsnitt som har ikke har blitt endret etterhvert som artikkelen har vokst og står nå merket med urørt. Er det avsnittet dekket av andre opplysninger i artikkelen slik at det kan taes bort eventuelt omskrives til enmer presis men generell innledning. --Pmt (diskusjon) 5. nov. 2014 kl. 13:18 (CET)

Berørte områder

@Pmt: Takk for bidrag. Kanskje neste prosjekt i denne artikkelen er å konkretisere ytterligere skadeomfanget i ulike områder, i den grad det er vesentlige forskjeller altså, f.eks. hva ble berget eller hva unnslapp flammene i ulike kommuner, steder, Øst-Finnmark vs Vest-Finnmark vs Troms etc. --Erik den yngre (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 11:08 (CET)

@Erik den yngre:Helt enig. I tillegg også oppbyggingen, ny regulering, steder som ikke ble oppbygd f. eks i Berlevåg/Båtsfjord kommuner bli med. Også folketallet i hht. folketellingene i 1946 og 1930 KAN vel være av interesse. Bilder før og etter vil også kunne fortelle mye. Detaljer for hvert sted må vel komme i de enkelte artikkelene om kommunene stedene. --Pmt (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 12:00 (CET)

Om ikke detaljene for hver bygd og hvert tettsted, så kanskje et resyme av skadeomfanget f.eks. per kommune (kanskje i % av bolighus etc). --Erik den yngre (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 16:11 (CET)

Struktur

Jeg synes det er unødvendig å ha "historie" som egen overskrift, alt er jo historie. Foreslår å endre "bakgrunn", "evakuering" etc til øverste overskriftsnivå. --Erik den yngre (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 16:46 (CET)

Enig --Pmt (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 17:28 (CET)

Godt. Endres. --Erik den yngre (diskusjon) 6. nov. 2014 kl. 19:53 (CET)

Relevanse

Bør det vurderes hvor mye og relevant opplysninger som skal med i de enkelte avsnitt. At Tirpitz ble senket i Tromsø er vel et tema for en annen artikkel f. eks om byen Tromsø. --Pmt (diskusjon) 11. nov. 2014 kl. 21:25 (CET)

Enig. Jeg er ikke så kritisk til alt jeg putter inn, avhenger av hva jeg finner i kildene. Senkingen av Tirpitz er i grenseland av relevans, jeg tok det med fordi Alta-boken gjør et nummer av akkurat denne hendelsen, bombingen av Tirpitz bidro trolig til en allerede dramatisk situasjon. PS: La oss det an, poenget kan uansett kopieres over til Tromsø. --Erik den yngre (diskusjon) 11. nov. 2014 kl. 21:33 (CET)

Partisan og etteretningsvirksomhet

Bør avsnittet om den virksomhetens som foregikk før Tvangsevakueringen og nedbrenningen i 1944 flyttes til f.eks artikkelen Partisaner i Finnmark ? --Pmt (diskusjon) 20. nov. 2014 kl. 23:05 (CET)

Det har blitt litt for mange detaljer under "bakgrunn" (altså det som skjedde før), her bør vi vel helst ta med hovedtrekkene mens detaljene kan flyttes til spesialartikkel. "Partisaner i Finnmark" er trolig litt for smalt tematisk. Etter mitt skjønn er bombingen av Kirkenes og byene i øst en viktig del av bakgrunnen, blant annet for å forstå hvordan Øst-Finnmark var en del av fronten (til forskjell fra resten av landet) og for å forstå hvilke ødeleggelser som skyldtes bombing og andre krigshandlinger og hvilke som skyldtes nedbrenning. Kanskje burde det være en spesialartikkel om Finnmark frem til frigjøringen i 1944? --Erik den yngre (diskusjon) 21. nov. 2014 kl. 10:45 (CET)

Ser jeg uttrykte meg litt dårlig. Det var avsnittet nedenfor som jeg mener passer inn i artikkelen om Partisaner i Finnmark.

Befolkningen i Øst-Finnmark bidro med etterretning til fordel for Sovjetunionen. Harry Jensen ble 30. desember 1941 dømt og henrettet for spionasje og frakt av nordmenn over grensen. Senere ble Arne Mathias Pedersen, Håkon Einar Berg og Frans Osvald Wærriø henrettet for spionasje. Sovjetiske bombeangrep mot tyske anlegg og konvoier var trolig basert på etterretning fra nordmenn. Osvald Harjo ble arrestert av tyskerne, men greide å rømme og tok seg over grensen sammen med politimannen Harald Rygh, der ble begge arrestert mistenkt for å være dobbeltagent. Harjo slapp ut i 1955 ved statsminister Einar Gerhardsens besøk i Mosvka.[7]

I Alta ble det etablert en liten partisangruppe av ungkommunister, blant annet brødrene Hugo og Karl Knutsen. Gruppen hjalp blant annet rømte russiske krigsfanger, fangene ble gjemt blant annet i skiferhytter og høysjåer eller i gammer i Storelvdalen og Sautso før de ble loset over grensen til Sverige. Et titalls krigsfanger ble hjulpet på denne måten. Det var ikke forbindelse med partisanene i Øst-Finnmark og de unngikk derfor å bli avslørt da gruppen i Øst-Finnmark ble avslørt.[12]

Sommeren og høsten 1940 rømmer et titalls nordmenn fra Øst-Finnmark over grensen til Sovjetunionen, noen av dem verver seg som partisaner og agenter for Sovjetunionen. Fjørtoft oppgir at 43 nordmenn meldte seg til tjeneste for sovjetisk etterretning, 31 av disse kom fra Kiberg-området og 10 fra Sør-Varanger. Etterretningen fra norsk side gjør Sovjetunionens hær mer forberedt på det tyske angrepet i juni 1941. I februar 1942 ble to nordmenn i sovjetisk tjeneste landsatt på Arnøy i Nord-Troms.[13]

Angående Tirpitz og etteretningen rundt denne er vel godt beskrevet i artikkelen om fartøyet. --Pmt (diskusjon) 21. nov. 2014 kl. 16:16 (CET)

Enig. Disse detaljene kan flyttes. I tillegg bør vi som jeg nevnte tenke over hva vi skal ha med av bakgrunn for evakuering og nedbrenning, i hvilken grad partisanvirksomhet etc medvirket til beslutningen om evakuering og nedbrenning bør vi støtte oss på kildene. --Erik den yngre (diskusjon) 22. nov. 2014 kl. 14:41 (CET)

Mer opprydning?

Mye bra stoff i artikkelen, men deler av den er litt rotete og trenger kanskje mer opprydning? F.eks. avsnittet "evakuering" fremstår litt springende. --Erik den yngre (diskusjon) 16. feb. 2015 kl. 20:27 (CET)

Fletting?

Jeg ser at det er forslag om å flette Frigjøringen av Øst-Finnmark inn her. Jeg kan ikke se at frigjøring og nedbrenning er samme tema, selv om landsdelen og tidsperioden er sammenfallende. - Soulkeeper (diskusjon) 21. feb. 2017 kl. 09:17 (CET)

Enig. Det er to forskjellige ting, selv om de trolig blir blandet noe sammen i folks oppfatning. Evakuering/nedbrenning var vel også konsekvens av sovjetisk fremrykning. Sør-Varanger ble frigjort 25 oktober og ordren om nedbrenning ble gitt 28. okt. Jeg har utdypet artikkelen om frigjøringen. Det som kanskje trengs er bedre arbeidsdeling mellom artiklene. Bakgrunnsdelen i denne artikkelen er antaklig for langt og detaljert. --Mvh Erik d.y. 21. feb. 2017 kl. 10:09 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20070308001101/http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html til http://www.norgeslexi.com/krigslex/f/f5.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. jul. 2017 kl. 06:58 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20141113120502/http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/ til http://www.dagsavisen.no/samfunn/ble-domt-for-brenningen-av-finnmark/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. jul. 2017 kl. 10:47 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Tvangsevakueringen og nedbrenningen av Finnmark og Nord-Troms. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20170323052851/https://www.friheten.no/iriks/2005/05/01/brent.html til http://www.friheten.no/iriks/2005/05/01/brent.html
• La til arkivet https://web.archive.org/web/20051123170258/http://museumsnett.no/gjenreisningsmuseet/Krig_over2.htm til http://museumsnett.no/gjenreisningsmuseet/Krig_over2.htm
• La til {{død lenke}}-tagg til http://www.fklf.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. aug. 2017 kl. 21:13 (CEST)

Tiltaksliste

Fra diskusjon hos Orland, bør følges opp etterhvert:

• Det bør gjøres en annen sortering mellom referanser og litteraturliste hvor flere titler nevnes i litteraturlista, og henvises til i kortform i referansene.
• Boka som nevnes som Mykland, Knut (red.) (1979): Norges historie. Bind 13 ville jeg valgt å henvise til som Bull, Edvard (1979): Klassekamp og fellesskap 1920-1945. (Norges historie; 13). Tilsvarende Riste, Olav (1987): Utefront. (Norge i krig; 7) --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:00 (CEST)
• Avsnittet Festung Kirkenes bør skiftes ut med et avsnitt som omhandler (kort) den tyske militære tilstedeværelsen og militære tilbaketrekningen av Finnmark til Lyngen. Bruker:Pmt => Dette er delvis gjort etter innspill fra Pmt. Fortsatt rom for oppstramming og klargjøring av hovedpunkt om tyske militært nærvær i Finnmark. --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:41 (CEST)
  • Hovedsakelig men trenger kritisk blikk, passe med detaljer og oversikt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2017 kl. 23:41 (CEST)

Jeg synest den ser grei ut, men er ikke sikkker på akkurat det med at Tromsø. Hovedkvarteret for Gebirgsarme havnet i Narvik. Tror jeg har referanse på det. mvh Pmt (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 23:52 (CEST)

Mulig at det referer til planer, og ikke hva som faktisk ble gjort.--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. sep. 2017 kl. 00:01 (CEST)

I seksjonen Etterspill - Rettsoppgjør er det et sitat på engelsk, det bør oversettes. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 09:30 (CEST)

--Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2017 kl. 12:33 (CEST)

Endel av referansene er kun nettadresser, bør pakkes inn så de er meningsfulle selv om lenkene dør. Ulf Larsen (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 09:32 (CEST)

Absolutt det bør på tiltaksliste. Generelt trengs jobbing med formatering både av ref/litteratur og av faktaoppramsing i brødteksten. Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2017 kl. 11:17 (CEST)

Frigjøringen

Jeg er usikker på denne seksjonen, den inneholder mye viktig og godt kildebelagt stoff. Deler av seksjonen er bakgrunnen for evakuering/nedbrenning, deler handler om kontrollen med ingenmannslandet som oppsto etter tysk tilbaketrekning. «Frigjøring» er muligens en litt misvisende overskrift. Ideer til omstrukturering? Pmt? --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. sep. 2017 kl. 12:08 (CEST)

Frigjøringen av Finnmark er vel et godt og mye brukt begrep, så frigjøringen burde absolutt være en grei tittel. Uten å kunne referansebegge det her og nå, så tror jeg at selv om tyske grupper raidet kysten, så har jeg inntrykk av at området ble ansett som russisk erobring selv om det ikke stod russiske styrker der, og så lang tid før norske styrker patruljerte området tok det jo ikke, tatt i hensyn veier og kommunikasjoner. Se også historien om Sørøya. MvhPmt (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 12:45 (CEST)

Vi kan beholde tittelen i og med at den er kurrant, jeg var mest bekymret for arbeidsdelingen mellom Bakgrunn og Frigjøring - disse to handler jo mye om det samme. Fint om du grubler på hvordan dette kan ordnes på en korrekt og pedagogisk måte. --Vennlig hilsen Erik d.y. 2. sep. 2017 kl. 12:56 (CEST)

Brent jord - Asbjørn Jaklin

Jeg har bare såvidt scrollet over artikkelen og skumlest ett og annet avsnitt. Det jeg har lest ser veldig bra ut. På toppen av min lesebunke nå, ligger boken Brent jord av Asbjørn Jaklin, [1] en bok som har fått svært gode kritikker av avisene her i nord. Det er mulig det er noe å hente i denne boken. Jeg driver med studier ved siden av jobb for tiden, og har innlevering denne uken, så jeg kan ikke bidra her nå, men tenkte denne boken kunne være verdt å tipse om, uten at jeg har lest den. Kanskje det er en bok som uansett bør inn i littereturavsnittet. Mvh 3s (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 08:40 (CEST)

Takk for godt tips. Fint om du bidrar når det er ledig tid. Enkelte deler av artikkelen er litt springende, mange faktabiter og vi kunne trenge en god bok til hjelp for å dra tingene sammen. --Vennlig hilsen Erik d.y. 1. sep. 2017 kl. 11:16 (CEST)

obligatorisk i grunnskolen

Jeg foreslår at setningen «Dette var på 2000-tallet strid om denne delen av Norges historie skal være obligatorisk i grunnskolen.» tas ut. Diskusjonen handlet om ikke om krigshistorie, historie eller Finnmark som sådann, men om hvorvidt læreplanene for grunnskolen skal inneholde punktvise opplistinger over alt som skal være obligatorisk. Fra disse læreplanmetodiske diskusjonene kan vi finne mange diskusjoner av samme type, som f.eks. Hamsun og Ibsen. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 11. sep. 2017 kl. 23:18 (CEST)

Helt OK! Jeg husker ikke hvorfor jeg la det inn, trolig for å få med noe fra diskusjonen om denne delen av krigshistorien har vært tilstrekkelig formidlet/forsket. Formidling av krigshistorien og evt slagside i den forbindelse er et interessant tema, man kanskje vanskelig å håndtere leksikalsk. Vi kan evt komme tilbake til det. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. sep. 2017 kl. 23:51 (CEST)