Diskusjon:Sauda/Arkiv 1

Børkjeland[rediger kilde]

Jeg har lest tidligere debatter om navneendring til Børkjeland. Lokalbefolkningen er motstandere av navneendringen, da ingen uttaler navnet slik. Er endringen gjennomført? Jeg ser utdanningsdirektoratet skriver følgende om barneskolen i området:

Birkeland skule
Birkeland 4200 SAUDA Offentlig skole Grunnskole Skoleeier: Sauda kommune skoleeier

[1]

Skrivemåten Børkjeland er vedtatt av Statens kartverk som har forvaltningsansvaret for stedsnavn i Norge. Grunnen til endringen er at den nedarvede lokale uttalen av navnet er dokumentert å være Børkjelann. Nyere uttaler basert på den tidligere skrivemåten tillegges mye mindre vekt enn den tradisjonelle uttalen. Former vedtatt på denne måten skal ifølge norsk lov brukes av alle offentlige organer. Siffuor Kuzmuus 29. aug 2008 kl. 11:29 (CEST)

Ja, det var nettopp derfor jeg stilte meg i tvil, siden den offentlige adressen i folkeregisteret samt det offentlige navnet på områdets skole fortsatt er Birkeland. Takk for oppklaringen. Neitakk 29. aug 2008 kl. 14:41 (CEST)

Uttalen av navnet[rediger kilde]

Hei. Bare lurte på grunnen til at uttalen av stedet ikke hører hjemme i artikkelen. Sto ingen forklaring på hvorfor det ble fjernet. Siffuor Kuzmuus 26. aug 2008 kl. 18:19 (CEST)

Hei, det er fordi det uttales slik det skrives (ikke uten "d", slik du skrev). Det var ikke plass til å skrive begrunnelse.Neitakk 27. aug 2008 kl. 08:51 (CEST)

Hva? Det du sier stemmer ikke. Den korrekte uttalen er nok Saua. Det er hvertfall det de sier sjølv. Har hørt folk (særlig yngre) sagt Sauda med d også, men det er helt feil og grunnet på at de ikke veit uttalen men leser ordet direkte. En ekte Saudabu sier Saua. Her er også en lenke til språkprofessor Oluf Rygh som også sier at uttalen av kommunen er Saua[2], soknet Sausókken og gården, som navnet kommer fra, Saua[3]. Sauherad i Telemark uttales også med stum d (egentlig Sauda herred). Det navnet kommer av akkurat det samme men de har valgt å sløyfe den stumme d-en i skrivemåten. Flere navn i Sauda med samme uttale er blant mange andre; Saudafjorden (Sauafjoren), Saudasjøen (Sauasjøn) og Saudaelva (Sauaælvå). Undersøkte det økonomiske kartet for området. Det bruker til og med skrivemåten Saua/Sauaelva osv.. Helt sikkert er det at Saua ihvertfall er den tradisjonelle og korrekte uttalen. Alle andre d-er av ð på norsk er alltid stumme. Har ingen grunn til å tro at dette er noe unntak, særlig med tanke på at man hører den lokale befolkningen bruke Saua. Siffuor Kuzmuus 27. aug 2008 kl. 20:16 (CEST)

Nå er jeg selv født og oppvokst i Sauda, og jeg har aldri i min levetid hørt noen uttale kommunenavnet, de to tettstedene eller navnet på fjorden med stum "d". Så selv om det skulle være politisk korrekt å gjøre det, er det ingen som i praksis sier det. At det da skal stå i et leksikon at det uttales "Saua", er helt på jordet. Derimot er "Saua" et gammelt gårdsnavn på et område i Saudasjøen, også kalt "Saua gard". Dette har vært navnet på kommunen tidligere, men er ikke lenger tilfelle. Jeg kan se ut ifra det du skriver at du ikke er en saudabu, og at du kanskje bør lytte til lokalbefolkningen før du tar slike bastante standpunkt. At en språkprofessor mener det skal uttales med stum "d", hjelper lite når ingen i Sauda gjør det. Neitakk 28. aug 2008 kl. 10:36 (CEST)

PS: Det finnes ingen elv i Sauda kommune som heter Saudaelva. Jeg har aldri hørt om den iallefall. Det renner to store elver ut i fjorden, henholdsvis Nordelva og Storelva. Det kan være mulig at en liten bekk eller lignende gjerne går under navnet Saudaelva på folkemunne, men den har jeg aldri sett. Neitakk 28. aug 2008 kl. 10:38 (CEST)

Lokaluttalen er i allefall Saua. Virker ikke som du har så fryktelig gode lokalkunnskaper om Sauda. Sauda gård er opphavet til kommunenavnet Sauda. Kirken sto tidligere på Sauda før den ble fløtt til Fløgstad der det nå har blitt et tettsted. Saudaelva ligger på Sauda og Saudafossen i den. Det du snakker om om Stor- og Nordelva er ved Åbø som er et helt annet sted enn sjølve Sauda. "Språkprofessoren" sier ikke at uttalen burde være Saua, han sier at uttalen i praksis er Saua. Det er basert på muntlige kilder på det aktuelle stedet. At mange folk nå bruker en ny bokmålsform kan godt være så, men det kan hvertfall nevnes i artikkelen at den tradisjonelle lokaluttalen er Saua. Uttalen Sauda er uansett noe som har dukket opp i det siste århundre (dokumentert med forrige lenke). Siffuor Kuzmuus 28. aug 2008 kl. 16:21 (CEST)

Forsøker du å fornærme meg? Lokaluttalen er Sauda (Søuda). I Oslo uttales det Sævda, og på Jæren uttales det Saoda. Jeg har veldig gode lokalkunnskaper om Sauda. Saua gard (ikke Sauda gård) er nok opphavet til navnet på Saudasjøen og Sauda, men det er 100 år siden kommunenavnet ble uttalt Saua (den gang det ble skrevet slik). Vil du også hevde at lokaluttalen av Oslo er Christiania, ettersom det var det byen het i forrige århundre? Nei, dette faller på sin egen urimelighet.

Kirken er aldri blitt flyttet. Den gamle kirken som sto på Saua, ble revet en gang på 1800-tallet. Sauda kirke ble oppført noen år etter, og i dag er det kirke i Sauda sentrum, på Solbrekk, i Hellandsbygd og i Saudasjøen. De tre siste er kapeller. Fløgstad var et gårdsnavn på en stor gård som dekket mesteparten av det som i dag heter Øyra, Nedre Hølland, Øvre Åbøbyen, Fløgstad og Kaldhagen.

Det er allerede nevnt i artikkelen at tidligere kommunenavn har vært Saua og Saude. Nordelva og Storelva renner gjennom Åbøland (Åbøbyen) og munner ut i Saudafjorden ved Øyra og Tangen. I dag heter tettstedet som dekke Øyra, Åbøbyen og Fløgstad med mer Sauda. Det andre tettstedet (hvor Saua gard ligger) heter Saudasjøen. Hvis du hevder noe annet, snakker du om historikk og ikke dagsaktuell fakta. Hvis dette engasjerer deg så voldsomt, foreslår jeg at du kommer med input i historiedelen. For å skrive at uttalen av kommunenavnet er Saua i intro-delen, er feil. Det er ikke bare en faktafeil, det er en fornærmelse å komme med en slik påstand om at Saudabuen selv uttaler kommunenavnet feil. Du får sette deg ned og høre Sauda av Vestlandsfanden, eller ta en telefon til Bjørn Eidsvåg eller enda bedre forfatteren Kjartan Fløgstad som har skrevet mange romaner om Sauda og smelteverksindustrien. Arnvid Lillehammer kan du også kontakte. Det er en mann fra Jæren som har dyp innsikt i Saudas historie og som helt sikkert kan gi deg nye og mer riktige kunnskaper.

Sist vil jeg gi deg et tips: Du skal ikke anta noe og så legge det ut som faktaopplysning på Wikipedia. For du antar at folk i Sauda sier "Saua" om kommunenavnet og tettstedet Sauda (som ikke ligger på samme sted som Saua), mens jeg kan forsikre deg om at folk i alle aldrer sier Sauda. Det finnes ikke et levende menneske som bor i eller er fra Sauda, som sier at det heter Saua. Når noen sier navnet Saua, snakker de om et boligfelt (tidligere gård) i Saudasjøen. Neitakk 29. aug 2008 kl. 08:23 (CEST)

Hvordan kan du si det når jeg nettopp har vist dokumentasjon mot det du sier? Sauda gård har offisiell form Sauda. Dette kan også dokumenteres på Norgesglasset. Som sagt er kommunen oppkalt etter denne gården. Det er akkurat det samme navnet. Grunnen til at (begge) navnene ble skrevet Saua før er at uttalen var det. Grunnen til at skrivemåten nå er Sauda er at stum d vanligvis skal skrives ut på norsk. Dette betyr ikke at uttalen endres. Uansett om folk sier Sauda eller Saua kan du ikke motsi at den lokalt vanlige uttalen har vært Saua i mange hundre år. Christiana er et annet navn enn Oslo ikke en uttaleform av Oslo. Siffuor Kuzmuus 29. aug 2008 kl. 12:38 (CEST)

Den linken din viser galt navn. Det er det første kartet jeg har sett stedsnavn Sauda blitt brukt om den adressen. Jeg foreslår at du sender en e-post til Sauda kommune v/teknisk etat, og spør dem om dette virkelig kan stemme. Dette er for øvrig ikke en gård lenger, og alle husstander i det området har adresse "Saua gard". Nord for krysset RV520 og Svandalsvegen er det et byggefelt som heter "Saua", og alle som bor der har boadresse "Saua". Også i folkeregisteret. Den lokale talemåten er Sauda med D. For hundre år siden ble det også uttalt og skrevet "Søvde". Jeg tviler sterkt på at dem uttalte det "Søve". Dette gir jeg meg bare ikke på. Jeg har bodd der selv og gjennom min levetid snakket med hundrevis om ikke tusenvis av saudabuer. Det du kommer med at kommunenavnet skal uttales med stum D er nytt for meg, og helt sikkert alle andre saudabuer. Stum D gjelder på slutten av et ord, som stedsnavnet Sand eller Sandeid. Siste bokstav uttales ikke i de to stedsnavnene. Men dette er en D mellom to vokaler. Den D-en skal uttales. Neitakk 29. aug 2008 kl. 15:02 (CEST)

Lenka viser ikke feil navn. 1:50 000-kartserien er Statens Kartverks eget oppdaterte kart som følger alle vedtatte skriveformer på stedsnavn. Det er nettopp de som har forvaltningsansvaret for slike navn. Det økonomiske kartverket er ikke ennå oppdatert til disse formene men bruker eldre navneformer som ofte er nærmere uttalen. Sauda gård er fortsatt en matrikkelgård i den administrative betydningen av ordet, altså alle eiendommene i Sauda kommune med gårdsnummer 18. Det du tenker på er gårdsbruk. Sauda er altså offisiell skrivemåte av navnene som kommer av gårdsnavnet Sauda. At disse navnene skal ha forskjellig uttale av navneleddet Sauda er helt fjernt. Alle navnene med dette kommer fra det samme stedet, og det vil da være helt naturlig å uttale de likt. Skrivemåten Saua er ukorrekt i dag. Alle offentlige institusjoner og organer plikter ifølge stedsnavnloven å benytte skrivemåten Sauda, både om byen og gården. Jeg synes du burde slutte å argumentere for ting du ikke har greie på eller kan dokumentere. Uttalen av navnet har vært Saua i mange hundre år. Skrivemåten Søvde har aldri vært noen uttale av navnet. Uttalen Søve har heller aldri eksistert. Med en del grunnleggende språkhistoriske kunnskaper er dette lett å forstå. D av ð er som sagt nesten alltid stum på Norsk. D-en i Sand har et helt annet opphav. D-en i eid kommer av ð og er altså stum. Disse d-ene dukker som regel opp i slutten av orddeler. Sauda kommer av stammen saud, og d er således den siste bokstaven i orddelen. Jeg påstår på ingen måte at alle sier Saua, jeg sier bare at dette er den egentlige korrekte uttalen av navnet, samt at det er den uttalen navnet tradisjonelt har hatt i veldig lang tid. Den nye uttalen Sauda har først blitt vanlig utover 1900-tallet. Siffuor Kuzmuus 30. aug 2008 kl. 16:14 (CEST)

Hovedkirka sto på Sauda og ble således kalt Sauda kirke. Senere ble den, som du sier, revet, og det ble bygget ny hovedkirke på Fløgstad. Soknet var fortsatt det samme. Det var bare kirkestedet som ble flyttet. Navnet på kirken, og soknet, ble beholdt etter flyttingen. Gården Fløgstad dekket ikke hverken Hølland eller Åby som var selvstendige gårder. Siffuor Kuzmuus 29. aug 2008 kl. 12:38 (CEST)

Hele sentrum ble faktisk flyttet fra dagens Saudasjøen til Sauda. Fløgstad var en gård som dekket Hølland og Åbøland. Fløgstad skole ligger i dagens Åbøbyen. Det var andre gårder i området også, så du kan si at området med navn Fløgstad er splittet opp i mindre deler, og disse delen er satt sammen med andre områder med andre navn. Derfor kalles for eksempel den nord-østlige gamle delen av Fløgstad idag Åbøbyen, som igjen har fått navn av den østliggende (i forhold til Fløgstad) gården Åbø.

Åbøbyens historie skal jeg ikke uttale meg om, men Fløgstad, Åbø og Hølland har vært selvstendige gårder siden eldgammel tid. Dette har vel forøvrig ingenting med den aktuelle diskusjonen å gjøre. Siffuor Kuzmuus 30. aug 2008 kl. 16:14 (CEST)

Når jeg snakker om Sauda gård og sted snakker jeg om det som administrativt i dag er matrikkelgården Sauda i motsetning til Sauda by som ikke er en administrativ enhet i kommunen. Det er vanskelig å få inn dokumentert fakta når det blir motsagt på den måten du gjør uten aktuell dokumetasjon på at det jeg sier er feil. Som sagt er det ingen tvil om at uttalen egentlig skal og har veldig lenge vært Saua. Det kan vel da ikke skade at det nevnes i artikkelen. I norrøn tid ble navnet uttalt ~~Saodha~~ [rettet til Saodhar av Siffuor Kuzmuus 31. aug 2008 kl. 14:31 (CEST))], hvor dh representerer den gammelnorske lyden ð. I middelalderen gjennomgikk språket gradvis en stor forandring fra gammelnorsk til moderne norsk. Uttalen ble Saua som den har vært til moderne tid. Jeg er fullstendig klar over at uttalen Sauda ofte høres i dag. Denne uttaleformen har veldig kort tradisjon og er egentlig ikke korrekt norsk. Selvfølgelig behøver ikke det å bety at man ikke kan uttale det slik eller at dette ikke er vanlig nå. Men jeg mener fortsatt at det kan være av interesse å fortelle at den tradisjonelle uttalen er Saua. Siffuor Kuzmuus 29. aug 2008 kl. 12:38 (CEST)

Ingen uttaler navnet Saua slik du skrev. Derfor fjernet jeg endringen din. Jeg gjentar: Ingen i Norges vidstrakte land utenom deg uttaler stedsnavnet Sauda med stum D. Neitakk 29. aug 2008 kl. 15:02 (CEST)

Informasjonen jeg la til var ikke antagelser men dokumenterte opplysninger. Et forslag kan være å legge inn et lite avsnitt, under historie, om navnet. Der kan det blant annet forklares opprinnelsen til navnet og hvordan det har blitt overført fra den gamle gården til byen i dag. Det kan eventuelt sies at Saua er den tradisjonelle bygdeuttalen, mens Sauda i nyere tid har tatt over som en mer vanlig muntlig form. Grunnen til at bygdeuttalen i denne kommunen ikke har holdt seg like bra som ellers i fylket kan være den høye andelen av bokmålsbrukere. Jeg kommer ikke til å legge inn opplysningene på nytt, men håper gjerne at det dukker opp en liten etymologiseksjon i artikkelen, så lenge opplysningene stemmer og er språklig forsvarlige. Siffuor Kuzmuus 29. aug 2008 kl. 12:38 (CEST)

Du skrev du har hørt lokalbefolkning si Saua. Dette har du ikke, og da faller det raskt i min favør av at du har antatt. Neitakk 29. aug 2008 kl. 15:02 (CEST)

Jeg har ingen spesiell mening om Sauda, men ellers i landet er det klart at stum D i mange stedsnavn ikke er stum lenger i dag. Dette gjelder vel f.eks. navn som Molde, Halden og Andenes. Det skulle vært interessant å vite om noen har forsket på denne utviklingen. Blue Elf 29. aug 2008 kl. 12:45 (CEST)

Hvis Siffuor Kuzmuus har rett her, kan det ikke gå an å skrive noe sånt som "Navnet har tradisjonelt blitt uttalt Saua, men i dag uttales navnet ofte med tydelig D."? Blue Elf 29. aug 2008 kl. 12:49 (CEST)

Problemet er at det alltid uttales med D. Og det står i artikkelen fra før av at kommunen har hatt navn som "Saua", "Søvde" og "Saude". Siden navnene Saua og Sauda går igjen i et hav av kommunens stedsnavn, kan det ikke skrives noe spesifikk om uttalen. "Saunes", "Saua gard" og "Saua" uttales uten D. "Saudafjorden", "Saudasjøen", "Sauda" og "Sauda kommune" uttales med D. Så enkelt er det, og det ser folk på skrivemåten. Så dette er en helt unødvendig og tildels uriktig tilleggsopplysning. Grunnen til at jeg er veldig giret på dette, var at Siffuor fortalte meg at lokalbefolkningen uttaler det uten D, sannsynligvis uten å vite at jeg er en av dem og vet dermed at det ikke er riktig. Neitakk 29. aug 2008 kl. 15:02 (CEST)

Jo, jeg synes absolutt at det kan sies noe om uttalen av navnet, siden skriveformene du snakker om har variert voldsomt i mange hundre år, mens uttalen har vært den samme hele denne tiden. Skriveformene Sauda, Saua, Saude, Søu, Søuffde, Seuffde, Sowde osv. representerer alle den samme muntlige uttalen, i en tid hvor fast skriftlig grammatikk var fraværende. Om folk skal uttale stedsnavnene etter skrivemåten skal man ifølge deg også uttale Sauda gård som Sauda. Alle skrivemåtene har d i seg. (Saunes skrives uten d og er for meg av ukjent opphav.) Alle navnene uttales egentlig uten d. Å prøve å nekte for dette er helt nyttesløst i dette tilfellet. Det er ingen tvil om at dette har vært gjort i forholdsvis veldig lang tid. At folk nå har gått mer og mer vekk fra denne uttalen har jeg ikke sagt noe imot. Om den lokalt tradisjonelle og egentlig korrekte uttalen av navnet hører hjemme i artikkelen eller ikke får stå som en eventuelt mulighet for videre bidrag. Men at det stemmer og har fullstendig argumenterbare, dokumenterbare og språklig forsvarlige begrunnelser er uten noen tvil. Jeg syntes det ville være et interessant tillegg til den ellers fantastiske artikkelen om Sauda å nevne den tradisjonsrike og kulturbærende uttalen Saua. Jeg har også gitt et forslag til hvordan utsagnet eventuelt kan brukes om noen vil legge det inn senere. Videre diskusjon virker som om blir for det meste gjentagelser. Siffuor Kuzmuus 30. aug 2008 kl. 16:14 (CEST)

Du argumenterer godt, men det samsvarer ikke med lokalbefolkningens oppfattelse. Og adressene Saua, Saua gard og Saunes. Stedsnavnene er Sauda og Saudasjøen. Fjordnavnet er Sauda. Alle navnene uttales slikt de skrives, og dette vet en hver Saudabu eller personer som har relasjoner til Sauda. Dette er et faktum, og mange tusen (fastboende som utflytta) Saudabuer kan bekrefte det. Neitakk 1. sep 2008 kl. 08:53 (CEST)

Nye opplysninger som ramser opp alle forekomstene av navn tilknytta stammen Sauda i Sauda herred på datidas kart som viser at bygdeuttalen av kommunenavnet er uten d, også så sent som på midten av 1900-tallet:

Saua i Sauda hd. utt. søu`a, gardsnr. 18.

Sauabakkadn i Sauda hd. utt. søu`abakkad´n.

Sauaelvo i Saude hd. utt. søu`aęlvǫ.

Sauastødl i Saude hd. utt. søu`astød´l.

Sauanuten i Saude hd. utt. søu`anūt´n.

Sauda i Saude hd. utt. søu`a.

Saudasjøen i Saude hd. utt. søu`asjǿən. (ǿ står her for lang ø)

Saunes i Saude hd. utt. søu´nēs.

Saunutlio i Saude hd. utt. søu´nūtlīǫ.

Siffuor Kuzmuus 31. jan 2009 kl. 16:14

Norsk stadnamnleksikon, 4. utgave, fra 2007 opplyser følgende:

Sauda [sau`a] norm. også [sau`da] komm og tettstad (opphaveleg gard) i Rog. Prep i, innb. saudabu. «Sauda sokn» 1467. Truleg gno. *Sauðar, fleirt. av eit ord *sauðr m, som berre er kjent frå stadnamn, men må ha samanheng med gno. sjóða vb ‘sjode, koke’. Jf. svensk dial. saud m ‘kjelde’. Gardsnamn som Sau, Saue og Sauer finst fleire stader. A. Kjær (MM 1914 s. 207) meiner *sauðr har vore «brugt om ‘sydende’ (d.e. boblende, frempiblende) Vand i Almindelighed, uden med Nødvendighet at have været anvendt om et ‘sydende’ Elveløb...» Til S. er laga Saudasjøen, NG [sau`aṣø:’n], tettstad i S.

Siffuor Kuzmuus 12. aug 2010 kl. 01:42 (CEST)

Navnet Sauda[rediger kilde]

«Saudafossen i Saudaelva ligger på innmarka til gården Sauda og kan være opphavet til navnet.» Dette kan ikke være riktig, og jeg har aldri lest lignende. Statens kartverk kan ikke ene og alene være kilde til en kommuneartikkel. Kan du vennligst vise til andre kilder som kan bekrefte disse opplysningene? Neitakk 1. sep 2008 kl. 09:08 (CEST)

Her er kilde for at det heter Saua og Saua gard. Ta noen søk, og du vil se adressene som er riktige. Du har derimot helt rett i at det er noe som heter Saudaelva. Dette var nytt for meg, og skal gi meg der. [4]

Du begrunnet ikke hvorfor du mente at opphavet til navnet Sauda, som ifølge artikkelen betyr noe sånt som «fossende», ikke kan ha noen tilknytning til Saudafossen. Sauda gård er det stedet alle andre Saudanavn stammer fra, så dette er det eldste stedet navnet er brukt. Siden det kan virke som at navnet stammer av et ord som betyr kokende eller fossende vil det kanskje være nærliggende å tro at navnet ble gitt gården på grunn av dens nærliggende plassering til det bratte brusende fallet i Saudaelva. Jeg ser at professor Oluf Rygh (lenke ovenfor) snakker om et vannoppkomme på samme sted, og ikke fossen i seg selv, som mulig opphav. Det gamle ordet sjóða har sammenheng med strømmer, stryk og vannfall, men siden jeg ikke er helt trygg på bruken av ordet kan jeg trekke tilbake den mulige forklaringa. Kanskje noen har tilgang på bygdebøker eller annen litteratur som forklarer navnet? Har forresten kommunevåpenet, som viser et fossende elvestryk, noen sammenheng med kommunenavnet?

Jeg ser at Saua fortsatt brukes som skrivform flere steder i dag. Offentlige organer som kommune og vegvesen plikter ifølge stedsnavnloven å benytte vedtatte skrivemåter. Grunnen til at det ikke brukes kan være at de ikke har oppdatert navnene enda eller ikke er klar over regelverket. Dette siste er dessverre tilfelle i flere andre tilfeller. Jeg vet ikke noe om når navnevedtaket ble gjort. Personlig er jeg faktisk enig i at navnet burde skrives Saua, men navnekonsulentene som har undersøkt navnet har mer greie på det enn meg, og navnet kan faktisk med god grunn argumenteres for å skrives med d. Siffuor Kuzmuus 1. sep 2008 kl. 11:29 (CEST)

Riktig. Kommunevåpenet henviser til en foss, noe som gjenspeiler at fossestrykene har gitt grunnlag for samfunnet i Sauda fra de eldste tider frem til dagens moderne samfunn. Fossen(e) har også gitt navn til kommunen, men i det moderne språk har navnet Sauda som mange navn og ord, mistet sin egentlige betydning. Oluf Rygh kan gjerne ha hatt rett om uttale og skrivemåter for navn den gang han skrev disse bindene ved forrige århundreskifte. Navn endrer seg, og selv om dets opphav er det samme, kan ikke et over hundre år gammelt skriv dokumentere hvordan navn uttales i dag. Jeg skal gå gjennom bygdebøkene jeg har for å finne ut mer om dette. Jeg mener å ha lest at det var et vedtak i kommunestyret om å endre navn. De navneendringene som altså er gjort (ikke pga vaklende grammatikk og skriveregler i det norske språk), går slik kronologisk: Saua, Søvde, Saude og til sist Sauda. I de tilfeller navnet er endret til å inneholde en D, har ikke den vært stum. Derimot har nok eldre mennesker fortsatt å kalle kommunen Saua etter navneendringen, men generasjonene fra 1900-tallet og utover har uttalt navnet slik det skrives og slik det var ment å uttales. Det at du har endret teksten til å omtale "eldre skrivemåter", blir litt feil. For det er vedtak om navnebytte vi snakker om, på lik linje med at Christiania byttet navn til Oslo. Neitakk 1. sep 2008 kl. 12:23 (CEST)

Flott. Men det du sier om at uttalen forandres når man endrer skrivemåte stemmer ikke. Buskerud representerer uttalen Buskeru, Åmot representerer Åmått, og Fedje Fæjje. Uttalen her har som sagt vært Saua sammenhengene gjennom mange hundre år, og gjennom mange titalls ulike skrivemåter. Siffuor Kuzmuus 2. sep 2008 kl. 18:51 (CEST)

Dette gjelder med mindre annen info tillegges. Her er uttalen endret i takt med skrivemåte. Derav er navnet i seg selv endret, og lokalbefolkingens uttale har fulgt. Dette skal jeg kontrollere ved å forhøre meg med eldre mennesker neste gang jeg er i Sauda. Selv om Buskerud uttales Buskeru, så er ikke det et bevis for at saudabuen ikke endret uttalen da de endret navnet til Sauda. Ettersom jeg er fra Sauda så vet jeg dette, mens du som ikke er derfra må ta utgangspunkt i din generelle kunnskap om stedsnavn. Neitakk 3. sep 2008 kl. 14:23 (CEST)

Det har aldri vært meningen at uttalen skal forandre seg når skrivemåten gjør det. Det har kun vært en konsekvens av forandringen fordi folk ikke har hatt kunnskap om den rette uttalen. Skriftspråket representerer talemålet. Når navnet ble endret fra Saude til Sauda var ikke dette fordi man ønsket å bytte navn, men fordi man ville ha en form som var nærmere uttalen. Siffuor Kuzmuus 3. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Uttalen Saua stammer ikke fra skrivemåten Saua. Om du finner ut at rekkefølgen på navnene i nyere tid er Saua, Søvde, Saude og Sauda, bør dette også være rekkefølgen i artikkelen. Jeg kan bekrefte rekkefølgen Sauðar, Sowde, Seuffde, Søuffde, Søffde, Søfde, Saude, Saua og Sauda i kronologisk rekkefølge. Det var også flere skrivemåter innimellom disse. Siffuor Kuzmuus 2. sep 2008 kl. 18:51 (CEST)

Kommunen byttet sist navn fra Saude til Sauda for den pene uttalen var ikke ønsket. Det stemmer ikke med rekkefølgen din. Jeg viser igjen til Sogebøkene hvor alt dette står grundig dokumentert, og om du tar kontakt med Arnvid Lillehammer så vil du få det bekreftet. Neitakk 3. sep 2008 kl. 14:23 (CEST)

Listen får endres slik at den passer med den riktige rekkefølgen. Om du mener du kan skaffe årstall for kommunevedtak (eller liknende), så er det fritt frem å rette rekkefølgen. Nedenfor, i forslaget til hvordan teksten kan være, har jeg fulgt din fåreslåtte rekkefølge. Grunnen til at jeg plasserte Saua etter Saude er at jeg har sett Saude vært brukt i 1915, mens Saua har stått på kart fra 70-tallet. Om formen på kartet var feil og en annen var vedtatt som korrekt den gangen bruker vi selvfølgelig den rette formen. Siffuor Kuzmuus 3. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Soknet er nevnt som Sauða sókn, Sauda sokn og Søu sokn som er andre bøyinger av navnet (uttale: Sausokken). Siffuor Kuzmuus 2. sep 2008 kl. 18:51 (CEST)

Dette er referanser fra historiske dokumenter, hvor navnet Sauda er referert fra eksterne skribenter. Altså er navnet skrevet slik skribenten har ment. Men dette betyr ikke at det offisielle navnet ble skrevet slik. Neitakk 3. sep 2008 kl. 14:23 (CEST)

Nei. Jeg har vel ikke påstått det heller. Har bare nevnt opp de skrivemåtene vi vet har vært brukt. Siffuor Kuzmuus 3. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Jeg vil poengtere at alle skrivemåtene med d var på tidspunktet av navneendringen uttalt uten d. Grunnen til bruken av d er ikke at den har blitt uttalt, men at stumme d-er skal brukes på norsk. Det er veldig viktig her å forstå at uttalen Sauda egentlig er en nylig misforståelse, og kommer av den moderne skrivemåten med d. Etterhvert som skrivemåten med d hadde vart en stund, og det ble vanlig for alminnelige folk å lese, begynte folk også å uttale det slik de skrev. Det du sier til sist her er fullstendig feil. Christiania og Oslo er egentlig to forskjellige steder. Der ble bynavnet byttet. Navneendringene for Sauda var KUN ment som endringer av skrivemåte og er på ingen måte noe bytte av navn. Norsk har forandret rettskrivingsreglene gjennom tidene og stavemåtene har da fulgt de gjeldene reglene under tiden. Som sagt respresenterer alle de nevnte skrivemåtene den nøyaktig samme uttalen (unntatt de eldste formene Saudhar). Dette er kanskje vanskelig å skjønne uten erfaring med norsk språkhistorie. Men sånn er det altså.

Men vi er vel kanskje begge nogenlunde enige slik artikkelen er nå, om du finner ut det der med kommunevedtak på navn og får satt det i rekkefølge? Siden det nå er en egen navneseksjon, er det da hensiktsmessig og interessant å legge til alle de andre kjente skriveformene, og årstallet de er brukt? Siden det nå ikke går ut over innledningen. Eventuelt forslag (endringer i fet skrift):

Navnet Sauda har opphav i gårdsnavnet Sauda, som man mener het Sauðar på norrønt. Dette er flertall av hannkjønnsordet sauðr, som igjen er dannet av ordet sjóða med betydningen «koke» eller «fosse». Eldre skrivemåter av stedet har blant annet vært; Sauðar (1300-tallet), Saudar (1467), Sowde (1493), Seuffde (1602), Søuffde (1606 og 1610), Søffde (1661), Søfde (1723) og Saua (årstall). Etter utskillelsen fra Suldal kommune i (1858????), har kommunen offisielt byttet navn tre ganger, fra «Saua», til «Søvde» i (årstall), «Saude» i (årstall) og dagens navn «Sauda» i (årstall). Inntil begynnelsen av 1900-tallet ble stedsnavnet uttalt med stum d av lokalbefolkningen. Siffuor Kuzmuus 2. sep 2008 kl. 18:51 (CEST)

Du refererer ikke til offisielle skrivemåter, men en skribents måte å skrive navnet på på det aktuelle tidspunktet. Om du finner et dokument fra 1602 hvor noen skrev «Seuffde», betyr ikke det at alle skribenter skrev navnet slik eller at det var en offisiell skrivemåte. Vi vet jo alle hvor løsslupne skribentene var på den tiden, og de skrev ord og uttrykk på sin personlige måte. Neitakk 3. sep 2008 kl. 14:29 (CEST)

Stemmer det. Jeg har ikke nevnt de som noe annet enn eldre skrivemåter heller. På den tiden fantes det ingen offisiell form. Siffuor Kuzmuus 3. sep 2008 kl. 15:09 (CEST)

Årstall og referanser kommer senere i dag. Neitakk 3. sep 2008 kl. 14:30 (CEST)

Eksempelmal[rediger kilde]

Er det noen som har link til en eksempelkommune som følger en relativt bra mal?

Det er igangsatt et arbeid for å lage en stilmanual for kommuner. Denne er skisset med utgangspunkt i hva som finnes for en typisk kommune. Desverre er den ikke ryddet etter at det ble igangsatt redigering på den. Du finner den på Wikipedia:Stilmanual (kommuner). — Jeblad 23. jan 2006 kl.22:36 (UTC)

Dokumentasjon for at Sauda er på topp 10-listen over verdens flotteste hamnebyer i følge avisa Loggen: ryfylke.net

"Sauda endar rett nok sist på ti-på-topp-lista til Riisnæs, men er, som nemnt, den einaste norske hamnebyen han fann plass til i rangeringa. Øvst tronar, i suveren stil, Sydney og Rio de Janeiro. Reint personleg har likevel Auckland i New Zealand særplassen i hjarta til Jens A. Riisnæs."

Folketallet er feil[rediger kilde]

Folketallet som nå står på 4727 personer (2007) er feil. Folketallet har nå økt fra 4727 til 4746 (01.07.2007). Endringen av folketallet vil komme på SSB sine sider i løpet av 2008. Jeg har prøvd å endre folketallet, men jeg får det ikke til fordi det er "låst". Det er ingen vits i å "reklamere negativt" om at folketallet er på vei nedover, når det faktisk har snudd. NRK Rogaland har oppdatert folketallet til Sauda tidligere i dag; http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/rogaland/val_2007_rogaland/1.2709608. Dersom noen vil ha en bekreftelse på dette så kan dere ta kontakt med SSB selv.

Veldig positivt for kommunen. La oss håpe det fortsetter. Se "reklamen" som ikke er negativ: "I 1998 fikk Sauda bystatus, men folketallsutviklingen har gått i negativ kurve siden 1962 (6 283 innbyggere) med unntak av befolkningsvekst i 1963, 1966, 1971, 1985, 1991 og første kvartal av 2007." Får endre det til "første halvår".--Neitakk 10. sep 2007 kl. 12:19 (CEST)

Google[rediger kilde]

Er det lov å legge ut bilder fra Google Earth?— Dette usignerte innlegget ble skrevet av neitakk (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

nei, google earth er et copyrighted program... sjekk om du finner et brukbart bilde på commons isteden... OPus- (mld, film) 15. aug 2006 kl. 19:42 (UTC)

Artikkelen om Bodø har thumbs på 350px. Er det galt å bruke så store thumbs? --Neitakk 15. aug 2006 kl. 22:09 (UTC)

Det er ikke helt populært (vi hadde en opphetet diskusjon om det for en stund siden), fordi når man spesifiserer bildestørrelse fremfor å bruke bare thumb fjerner man muligheten til å la den enkelte bruker bestemme bildestørrelse i sine innstillinger. For brukere med veldig små eller veldig store skjermer er det uheldig, og det blir antagelig bare flere og flere brukere som kommer i de kategoriene ettersom store skjermer blir mer tilgjengelige og håndholdte maskiner blir mer egnet til internettbruk. Cnyborg 15. aug 2006 kl. 22:29 (UTC)

Jeg antok at det var et bildekomponent på serveren som automatisk endret bildestørrelsen. Hvis det derimot bare blir satt bredde-verdi til nettleseren, mens selve bildet er fysisk større eller mindre, så skjønner jeg at dette ikke er trivielt ja. Grunnen til at jeg gjorde som i artikkelen om Bodø, var fordi den er blitt anbefalt.

Om artikkelen[rediger kilde]

Nå har jeg redigert og skrevet så mye om Sauda, at jeg er blitt blind på hvor vidt artikkelen er informativ eller ikke. Hvordan fremstår den for utenforstående? Hva kan fjernes, tilføyes og utdypes? Gir artikkelen et klart bilde om stedet, for de av dere som ikke har vært der og/eller kjenner lite til stedet? --Neitakk 17. aug 2006 kl. 08:53 (UTC)

Hei, deler av artikkelen virker bred nok nå, men som jeg har sagt før: du bør skaffe deg en dedikert «coach» heller enn å spørre "alle" slik som dette. Geografidelen er mer enn lang nok, men du har mye å hente på en bedre beskrivelse av samfunnet, jfr Wikipedia:Stilmanual/Kommuner#Samfunn. Historiedelen er i og for seg lang nok, og har mye godt stoff; men påstanden om at det ikke er mulig å finne stoff mellom steinalder og 1850 må da være feil, og virker provoserende på leseren. --MHaugen 17. aug 2006 kl. 09:12 (UTC)

Og så må du fjerne fet skrift rundt hvert tilfelle av kommunenavnet............ --MHaugen 17. aug 2006 kl. 09:23 (UTC)

Litteratur[rediger kilde]

Den litteraturlista som er satt inn nå, virker overveldende i sitt omfang,. Jeg har jobbet litt med lokalhistorie og -bibliografi fra steder av tilsvarende størrelse, og spontant får jeg inntrykk av at utvalget burde vært redusert til ca en tredjedel, og at det bør gjøres en kvalifisert, og reflektert gjennomgang av hvilken litteratur det er viktigst å liste opp. Er det nødvendig å ta med jubileumsheftene fra barneteateret, motorbåtklubben, tre skolehistorier og registerheftet til Saudaboka? --MHaugen 27. aug 2006 kl. 17:25 (UTC)

Det er skrevet omfattende og mye om Sauda. Grunnen er nok den at stedet har mange entusiaster, forfattere og lokalhistorikere.

Jeg har tidligere sett klager på andre artikler om at literaturlisten har vært for kort. Vel, da tenkte jeg at det var naturlig å få listen så omfattende og komplett som mulig, og en slik oversikt mangler også på nettet.

Jeg har kuttet mange bøker i listen, og den kunne garantert vært over dobbel så lang, om ikke enda lenger. Jubileumshefter inneholder mye historisk stoff, og folk vil vel lese om mer enn bare den industrielle historien for Sauda? Jeg personlig liker i hvert fall å lese om folk og fe og hva de har gjort på gjennom tiden. Fløgstad Skole er en meget spesiell bygning som ble oppført i samband med byggingen av byanlegget Åbøbyen. Den er et viktig ledd i lokalhistorien sammen med Folkets Hus, Klubben og Sauda Idretslag.

Jeg kan gjøre to ting:

1: Plukke ut de viktigste bøkene og fjerne resten

2: Dele listen i to, med en over de viktigste, og en over "annen literatur"--Neitakk 27. aug 2006 kl. 17:39 (UTC)

Skille ut byen[rediger kilde]

Finnes det en lur måte å skille ut Sauda (by) fra Sauda kommune med to artikler i stedet for en sammensveist?

I prinsippet, ja. Men det bør ikke gjøres ved å dele denne artikkelen i to. Det vil være dumt nå som den i sin nåværende stand er vurdert som anbefalt. Med andre ord: ikke "krymp" denne artikkelen; men: Hvis du ønsker å skrive om Sauda (by) så kan du jo følge denne røde lenken og så se om det er mulig å si noe mer, nyttig og fornuftig i den artikkelen som ikke allerede står i kommuneartikkelen. --MHaugen 6. feb 2007 kl. 15:31 (CET)

Panoramabilde[rediger kilde]

Det var et veldig flott panoramabilde som er lagt ut, men det er både litt for langt og litt for mørkt. Foreslår at fotografen kjører det gjennom litt bildebehandling slik at det passer bedre inn med wikipedia. Ellers et veldig flott bilde av byen om natta.

Jeg skal prøve å få fikset litt på eksponeringen. Jonas.

Det så meget bedre ut. Men det må presenteres på en annen måte, som er mer wiki. — Neitakk 9. apr 2007 kl. 21:03 (CEST)

Jeg skjønner det, men denne måten er brukt mye på engelske Wikipediasider der panoramabilder er brukt, si gjerne fra dersom du har andre forslag. Jonas.

Ok, hvis det er vanlig så skal jeg ikke protestere. I mangel av bedre forslag har jeg ikke så mye å si.--— Neitakk 10. apr 2007 kl. 01:41 (CEST)

Brekkeplateplatået[rediger kilde]

Jeg har litt problemer med å forstå at bildet av Saudafjorden er tatt fra Brekkeplateplatået. Hvem har tatt dette bildet?

Bildet er tatt fra Brekkeheia, og det er jeg som er fotograf. — Neitakk 9. apr 2007 kl. 21:04 (CEST)

Nøytralitet[rediger kilde]

Dere som redigerer på artikkelen må huske på at den er blant anbefalte artikler, og da også for sin objektivitet. Vi må ikke få det slik at det blir nok en lokal skryteartikkel slik det har skjedd med mange andre kommuneartikler. Sauda må beskrives ut i fra nøytrale øyner, og artikkelen med gi et fint og ikke minst riktig helhetsinntrykk. For andre kan det være kjedelig og lite interessant å lese en oppramsing av alt det vi i Sauda har. — Neitakk 9. apr 2007 kl. 21:12 (CEST)

Jeg føler ikke at følgende avsnitt er i tråd med det nevnt ovenfor. Meninger, noen? — Neitakk 5. mai 2007 kl. 11:58 (CEST) "I Sauda sentrum, også kalt «byn», finnes det en rekke lokaler. Klesbutikker, sportsbutikker, elektronikkbutikker, skobutikker, frisører i svært stort antall, kinaresturang, pizzaresturanger, bakerier, kafeer, flere utesteder, fast-food-butikker, kino, mekaniske butikker, varme- og bad butikker, lekebutikk, databutikk, garnbutikk, alt-mulig-butikker, bokhandel, foto- og rammeforhandler, kjøpesenter (under utbygging), spesiell designbutikk, grafikkbutikk, bilbutikk, bilverksteder, hoteller, banker, post, konsertpark, bibliotek, flere dagligvarebutikker, bensinstasjoner og lignende. Sauda har som de fleste byer også et Vinmonopol."

Nå vet ikke jeg hvem som har gjort dette, men jeg synes ikke at det er noe galt å ha dette på siden. Ble dette for positivt for deg, Neitakk? Det er da ikke Sauda sin feil at de har så mange butikker. Jonas.

Dette skal jo først og fremst fungere som et leksikon. Jeg ser heller ikke at artikler om byer som Egersund eller Haugesund har en opplistning av ørten forskjellige butikker. Det er ikke "wiki". Skulle det være så spesielt at man finner butikker, at dem må listes opp i et leksikon? "Se! Vi har butikker. Det hadde dere ikke trodd". Viser ellers til "Om Wikipedia" og generelle bestemmelser.--Neitakk 14. mai 2007 kl. 12:27 (CEST)

Utdrag fra stilmalen for kommuner:

"Næringslivet omtales i korte hovedtrekk. Fordelingen av sysselsettingen i forhold til landsgjennomsnittet kan nevnes. Markante firmaer omtales og større hendelser nevnes. Hvordan er det med nyetableringer? Har kommunen egne industriområder?

Et eksempel på en næringslivsseksjon av passe størrelse er næringslivsseksjonen til Odda.

Noen ganger kan større virksomheter innen kunst og håndverk nevnes her, slik som gallerier og sølvsmeder, men slike virksomheter hører like gjerne hjemme i kapitlet om kultur."

— Dette usignerte innlegget ble skrevet av Neitakk (diskusjon · bidrag) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg er enig med Bruker:Neitakk. Næringslivsseksjonen skal ikke være en «liste over butikkene i gata», både fordi det er et uegnet detaljnivå, og fordi det overfokuserer varehandel på bekostning av annet næringsliv. Mvh --MHaugen 14. mai 2007 kl. 15:50 (CEST)

Uttalen[rediger kilde]

Ref diskusjonen ovenfor. Jeg har nå endret setningen om uttale slik at den står i overensstemmelse med det som faktisk dekkes av de to kildene. Kildene kan på INGEN måte dokumentere uttale "fram til vår tid", det er snakk om kilder fra hnhv 1915 og 1950, altså fra første halvdelen av forrige århundre. Dokumentasjonen av dagens uttale har vi fått fra diskusjonsdeltaker/e som kommer fra Sauda. Løsningen bør være et rimelig kompromiss som alle kan leve med. Bjoertvedt 14. sep 2009 kl. 00:59 (CEST)

Jeg støtter den tilnærmingen, men den må nok flikkes litt på – jeg tror ikke vi kan stå inne for at navnet noensinne har blitt skrevet med stum d. ;-) Jeg har endret til «både skrevet og uttalt uten d»; noen bedre? — the Sidhekin (d) 14. sep 2009 kl. 01:12 (CEST)

Bjoertvedts redigering er flikket på av Siffur Kusemus (eller hva han kaller seg). Er denne redigeringen ok for dere? Neitakk 14. sep 2009 kl. 11:39 (CEST)

(Redigeringskonflikt)

Teksten ga inntrykk av at uttalen saua kun eksisterte en tidsperiode, mens skrivemåten også var Saua. Jeg endra nå sånn at det tydeligere kommer fram at dialektuttalen var i bruk helt fram til den nykonstruerte uttalen sauda dukka opp og blei mer vanlig.

(Dette innlegget bør vel forøvrig flettes inn ovafor der redigering av teksten om uttalen tas opp.) Siffuor Kuzmuus 14. sep 2009 kl. 11:44 (CEST)

Jeg er skeptisk til ordet tradisjonelle. Begge formene har tradisjoner. For min del kan det ordet gjerne fjernes. Ellers kunne jeg tenke meg å høre nærmere rundt ordet skrevet, som nå altså ble fjernet igjen. (Jeg skjønner ikke hvorfor akkurat det ordet er så viktig, men slik det går inn og ut, antar jeg at det er aspekter her som jeg ikke får med meg.) — the Sidhekin (d) 14. sep 2009 kl. 12:44 (CEST)

I «tradisjonell» legger jeg det at lokalmålsuttalen uten d har eksistert helt sia navnet hadde ei gammalnorsk form i middelalderen (ca. 1400 til nå), i motsetning til den «utradisjonelle» uttalen som først dukka fram rundt 1900 og blei vanlig utover 1900-tallet en gang som en følge av svekka dialekt i byen. Ord kan gjerne byttes ut eller fjernes så lenge teksta ikke blir misvisende.

Uttalen uten d fikk en underliggende tilknytning til skrivemåten «Saua» i teksten, derfor blei ordet «skrevet» fjerna. Skriveformen uten d er også allerede nevnt. Alle skriveformene etter norrøn tid blei danna etter uttalen saua. Til og med den siste skriveformen Sauda blei danna på grunnlag av uttalen saua (d uttales vanligvis stumt i ord av norsk/norrøn opprinnelse unntatt i begynnelsen av ord). Som en følge av den siste stavemåten har uttalen av kommunenavnet/bynavnet endra seg til å uttale d-en. Gardsnavnet Sauda i Sauda uttales med sikkerhet i dag fortsatt uten d. Siffuor Kuzmuus 14. sep 2009 kl. 13:52 (CEST)

Utradisjonell betyr ellers «uortodoks», «uvanlig», så nå ble jeg enda mer skeptisk til tradisjonelt. Fjernet; vi kan se på å uttrykke det på andre måter. Når det gjelder skrevet, ser jeg fortsatt ikke poenget, så jeg avventer. — the Sidhekin (d) 14. sep 2009 kl. 14:19 (CEST)

Jeg er litt ukomfortabel med det du kaller "svekka dialekt". Dialekter blir til grunnet forandring i måten folk snakker på. Det er på samme måte språk dannes. Variasjon i måten folk snakker på, blanding og mix av kulturer og mennesketyper. Dette er ikke noe nytt fenomen, og alldeles ikke noe unikt for saudadialekta. Den måten saudabuen snakker på i dag, er det som er dialekta. Om 100 år er den annerledes, på lik linje med alle andre dialekter i Norge. Det finnes ingen bestemmelser om at dialekter kun kan kalles tradisjonelle om man tar et snitt fra gitte perioder. Dialekt- og språkevolusjon er tydelig fenomen vi har delt syn på. Det er heller ikke beviselig at det er talemåten som er preget av skrivemåte eller motsatt, så dette må du dokumentere. Neitakk 14. sep 2009 kl. 15:15 (CEST)

Med «tradisjonell» mente jeg her det som har lang ubrudt tradisjon på stedet. Med «dialekta» mente jeg det særegne lokalmålet som har vært i bruk på stedet i flere hundre år med gradvise naturlige lydendringer. Innflyttere som har innført et annet talemål enn det lokale regner jeg i denne sammenhengen ikke som den «tradisjonelle dialekta». Det er ikke snakk om ei utvikling av ei dialekt, men to mål i bruk parallelt med vekslende antall brukere. Sjøl om de fleste i Odalen snakker bokmål betyr ikke det at det de snakker er odøling. Odøling er ei dialekt som fortsatt prates av et mindretall av beboerne der.

Når navnet Sauda ikke begynte å bli uttalt med d før rundt 1930 og skriveformen Sauda blei vanlig da, viser det at innskuddet av d i uttalen kommer fra stavemåten. Siffuor Kuzmuus 15. sep 2009 kl. 16:07 (CEST)

Mens vi først diskuterer uttalen ...

En tidligere versjon hadde «[f]ra middelalderen». Jeg finner det ikke i referansene, så fjerningen er grei, men jeg er nysgjerrig likevel. Sier kildene deres noe om når Sauðar mistet ð-en? i skrift? og i tale? Og tilsvarende: Hvor langt tilbake går formene med d? i skrift? og i tale? — the Sidhekin (d) 14. sep 2009 kl. 17:12 (CEST)

Ingen overlevende kilder benytter ð i skriftformen, men både de seinere skriveformene og uttalen viser at ð fantes i den opprinnelige gammalnorske formen av navnet. Når det norrøne språket døde omkring 1400 forsvant ð i uttale. I skriftspråket derimot, som da blei dansk (med innslag av svensk), blei ð først endra til dh og så til d, som det har vært sia. Her skal det også nevnes at skriftspråk var så å si fraværende i det norske flertallssamfunnet. Kun muntlige former var i bruk i noe betydelig omfang fram mot slutten av 1800-tallet da skolegang blei vanlig for allminnelige nordmenn. Det skriftlige språket i dansketida hadde heller ingen fast grammatikk, og skriveform var opp til skriveren å bestemme. Ulike skriveformer var ansett som personlige varianter av en og samme uttale og et og samme navn. Saude, Soude og Soffwde osv. var akkurat det samme navnet og eksisterte samtidig. Tidlig på 1900-tallet blei Norge igjen sjølstendig og norske skrivemåter av norske navn blei et stort tema. Skrivemåten Sauda/Saua o.l. med a-endelse, i henhold til uttalen saua og norsk språkmønster, blei vanlig. Både på grunn av skriveformene med d før 1900 og skriveformen med d i dag begynte folk rundt 1900 å uttale navnet som det staves.

Oversikt:

Muntlig (på stedet):

Til ca. 1400: Saoðar (gardsnavnet) / Saoða såken (soknenavnet)
Ca. 1400: Sauar (gardsnavnet) / Saua sókken (soknenavnet)
Fra ca. 1400: Saua (gardsnavnet) / Sausókken (soknenavnet)

Skriftlig (blant myndighetene):

Til ca. 1400: Sauðar (gardsnavnet) / Sauða sókn (soknenavnet)
Ca. 1400–ca. 1900: Saude (gardsnavnet) / Sau sokn (soknenavnet)
Fra ca. 1900: Sauda (gardsnavnet) / Sauda (sokne- og kommunenavnet)

Vi ser altså at dagens navn Sauda kommer av genitiven Sauða sokn. Navnet Sauasokn/Sausokn må altså ha vært i overveiende bruk som bygdenavn. Deretter har uttalen Saua etterhvert tatt over for den gamle formen Sauar. I det siste århundret har Saua igjen erstatta Sausokn som bygdenavn. Vi ser også at uttalen sauda ikke har rot i talemålet på stedet, men at den må ha sitt opphav i den moderne skriveformen Sauda.

Sauðar ––––→ Sauar . . . . ↗ Saua ____

Sauða sókn → Saua sokn → Sausokn ↘ Saua

Bynavnet «Sauda» sin historie forklares på følgende måte:

Garden Sauda [saua], tidligere Saudar [sauar], er opprinnelsen til navnet. Der blei kirka for bygda bygd en gang etter at landet blei kristna. Soknet fikk dermed navnet Sauda [saua] etter kirkestedet. Ved resolusjon av 2. 9. 1864 blei kirka flytta fra Sauda til Fløgstad [fløkksta], men kirke- og soknenavnet blei bevart. Etter Sauda kirke fikk så tettstedet/byen mellom Fløgstad og Sønnå sitt daglignavn Sauda.

Siffuor Kuzmuus 15. sep 2009 kl. 16:07 (CEST)

Skal vi si noe om uttale i gamle tider, så måtte vi hatt lydopptak. Det har vi ikke, men vi kan slå fast at det er dokumentert at skrivemåten har vært «Saua». At det faktisk også ble uttalt slik vet vi ikke, men det er jo nærliggende å anta. Uansett - til SSidhekin - jeg mener det er større dekning for å omtale at det har vært skrevet «Saua», og at det bare må antas at også uttalen var slik. Ergo bør ordet «skrevet» inn i setningen, fordi skrivemåten er den eneste kilden vi har til uttalemåten. Mvh, Bjoertvedt 20. sep 2009 kl. 23:11 (CEST)

I prinsippet stemmer jo det, men det prinsippet gjør det umulig å si noe om f.eks norrøn lydlære eller uttalen av klassisk latin, men i praksis gjør vi altså det. Ville du også oppdatere artikkelen norrøn lydlære med forbehold om at disse opplysningene (i mangel av lydopptak) er basert på skriftlige kilder? Ikke for det; jeg har ikke noe imot at skrivemåten nevnes i denne sammenhengen. Det er en tilleggsinformasjon. Jeg bare har ikke fått tak i hvorfor det er så viktig for dere to. — the Sidhekin (d) 21. sep 2009 kl. 09:53 (CEST)

For min del er det viktig at det ikke står noe feil. Kan jo sitere Kuzmuus første innlegg i denne debatten: «Hva? Det du sier stemmer ikke. Den korrekte uttalen er nok Saua. Det er hvertfall det de sier sjølv. Har hørt folk (særlig yngre) sagt Sauda med d også, men det er helt feil og grunnet på at de ikke veit uttalen men leser ordet direkte. En ekte Saudabu sier Saua.» Neitakk 21. sep 2009 kl. 10:02 (CEST)

Navnet uttales saua på det tradisjonelle saudamålet. Den nyere uttalen sauda har blitt mer og mer vanlig utover det siste århundret, først blant innflyttere og de yngste generasjonene. Dette er det ingen historikere som er uenige i. Skal noe annet påstås får det komme i form av referanse til faglitteratur eller fra personer med tilstrekkelig bakgrunn om det spesifikke navnet og ikke enkeltpersoners antakelser på grunnlag av personlige bekjentskaper de siste tiåra. Siffuor Kuzmuus 22. sep 2009 kl. 23:11 (CEST)

Det er den som kommer med en omdiskutert påstand, som må fremskaffe referanse. Artikkelen sier per idag ingenting om «det tradisjonelle saudamålet», og det tror jeg artikkelen skal fortsette med, i alle fall inntil noen kan vise til referanser. Det holder ikke bare å si «slik er det» eller vise til «historikere». Vi må ha noe vi kan etterprøve. — the Sidhekin (d) 22. sep 2009 kl. 23:15 (CEST)

Til Bjoertvedt: Ingen betviler at uttalen tidligere var saua og at uttalen sauda er ny. De gamle skriftlige formene viser også det. Skrivemåten den gang var Saude. Skrivemåten Saua (variant av Sauda) er et nytt fenomen som blant annet var i bruk mellom 1940 og 1980. Se det lange innlegget ovafor for oversikt over uttaleformene og skriveformene gjennom tidene. Siffuor Kuzmuus 22. sep 2009 kl. 23:11 (CEST)

«dalområdet»[rediger kilde]

«dalområdet», betyr det i dette tilfelle «deler av dalen i enden av Saudafjorden»?

Eller betyr det noe annet?Krokodillesko 11. apr 2011 kl. 21:32 (CEST)

Produkter og tjenester til firma[rediger kilde]

Dette hører vel hjemme i artikkelen om firmaet,

«Fabrikken har vært hovedleverandør av glass til større prosjekter som lufthavnen på Gardermoen og BI og NITHs nye undervisningslokaler i Stavanger. »Krokodillesko 12. apr 2011 kl. 10:52 (CEST)

«kunstige borgermål»[rediger kilde]

Jeg tror jeg skjønner.

Skjønner flertallet hva som er kunstig med «kunstige borgermål»? Krokodillesko 12. apr 2011 kl. 11:07 (CEST)

Flettfrid Andreassen slår til? Kunstig synes ellers å være, ja, litt konstig. De fleste småsteder har hatt dialektforskjeller etter hva dalføre innflyttere kom fra, siden de ofte ga farge til nabolagsspråket. Litt bedrestilte klasser brukte gjerne et mere «normalisert» språk som skulle passe inn med embedsfolkene, som gjerne var importert - eller de skulle negotiere med østlendinger/oslofolk og trengte å bli forstått. Ungene snakket da gjerne to dialekter: en til gatebruk - og ett til hjemme/gåbortbruk. Hva som var kunstig??? - og hvorfor Sauda er i særstilling, er ufattelig. Men bare det å tilpasse sin opprinnelige dialekt til å bli forstått på et annet dialektområde, er kaaaanskje kunsten?( Jfr.svorsk og dorsk for artister som skal intervjues av skandinavisk presse.) Men da er ungan i gadå de beste kunst(ige)nerene. --Bjørn som tegner 12. apr 2011 kl. 12:46 (CEST)

Kunstig borgermål er referansen til pen tale i Stavanger og Bergen, hvor mennesker i villastrøk snakker rent bokmål i alle sammenhenger uten at dette er "morsmålet". I Sauda er det ikke den pene dialekten av samme opphav, da dem som snakker "pent" i Sauda har det som naturlig dialekt. Derav ikke kunstig.--Neitakk 12. apr 2011 kl. 12:50 (CEST)

Da har jeg forstått: Det er POV. Det har seg trolig slik, at alle slike områder opplever sitt som ekte, og andres som kunstig. Kunstigheten oppstår ved at tilflyttere tilpasser seg i tråd med omgangskrets og ambisjoner - og det tviler jeg reverenter talt på at ikke kan finnes nær sagt overalt. Det må iaffall særdeles solide referanser på plass før jeg tror noe annet, etter å ha vokst opp i en gate med en variant på hver side (og med en lekekamerat som ble innkalt som tolk for dronning Sonja, siden han hadde gått teaterskole og lært «normalnorsk» anno 1960-årene. Kunstig borgersprog var da kanskje i ferd med å gå tapt deromkring). --Bjørn som tegner 12. apr 2011 kl. 14:54 (CEST)

På Eiganes - eller Egenes som de som bor det sier - i Stavanger, legger folk om til bokmål når de skal snakke i telefonen eller med kjøpmannen i butikken. Noen legger helt om i alle tilfeller. Dette ligner fenomenet fra "dansketiden", da man skulle skrive dansk og snakke pent i Oslo.

Når derimot et lite sted øker befolkningen med 300 % på 40 år, og alle de nye innbyggerne kommer fra hele Norge, så oppstår det et annet fenomen, nemlig at det kommer en ny dialekt i løpet av en til to generasjoner, som har få røtter i den gamle lokale dialekten. Det er sistnevnte fenomen som er observert i Sauda, derav to dialekter på samme sted, den gamle og den nye. Den nye er ikke kunstig slik egenesfruene i Stavanger snakker. --Neitakk 12. apr 2011 kl. 15:27 (CEST)

Punkter til utmerket[rediger kilde]

Har etter oppfordring sett raskt gjennom artikkelen, noen punkter:

Mer referanser inn i teksten
Bilder bør ha standard størrelse (dvs thumbnails med «mini» og ikke fast størrelse i piksler) og gjerne mer bilder
Boktitler i kursiv
Byline for bilder hvor fotografen har oppgitt fullt navn
Mer om Saudas historie

Se ellers gjerne artikkel om Oslo for hva som kan gjøres for å utvide artikkelen så den blir utmerket. Det er veldig bra om den heves, vi trenger flere gode kommuneartikler! mvh - Ulf Larsen 21. apr 2011 kl. 16:53 (CEST)

Navnet og uttalen[rediger kilde]

Dette opptaket fra 1949 (http://www.nb.no/nbsok/nb/e0a4e7e0a0159d09c8a7f7dc1da90707?index=0) bekrefter at folk sa Saua før. Det er ingen som sier dette lenger, og det har gått i glemmeboka hos lokabefolkningen. --Neitakk (diskusjon) 22. jan. 2015 kl. 23:43 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sauda. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20141015125316/http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/ til http://www.kartverket.no/Kunnskap/Fakta-om-Norge/Hoyeste-fjelltopp-i-kommunen/Tabell/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. jul. 2017 kl. 11:59 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sauda. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. aug. 2017 kl. 02:31 (CEST)

Riving av Tengedalshuset ?[rediger kilde]

Det er feil at tengesdalshuset vart rive av kommunen i 2007. Tvertimot det som vart rive var tengesdal sitt første hus,"solbakken". Det historiske huset der forhandlingane om vassrettar vart underskrivne i 1914, "lensmannsgarden havnabakkjen" vart restaurert av meg Ernst Åge Johnsen i 1999 til slik det såg ut i 1915. I tillegg restaurerte eg det historiske "lensmannskontoret av 1860" i 2008. Det er det eldste tømmerhuset i sauda sentrum. Der er no museum med turistovernatting og kulturelle aktivitetar kvart år. Sjå heimesida: http://ernstagejohnsen.no eller: http://saudaferie.no/overnatting/lensmannskontoret av 1860 — Dette usignerte innlegget ble skrevet av 88.89.114.16 (diskusjon · bidrag) 14. mar 2012 kl. 18:19 (CET) (Husk å signere dine innlegg!)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sauda. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20161116163435/https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC til https://www.slf.dep.no/no/tilskuddsbase?navn=&utbetalingsaar=2010&fylke=11&kommune=1135&sort=NAVN&sortOrder=ASC

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 30. mar. 2021 kl. 23:59 (CEST)

Sauda-klassen[rediger kilde]

Det hadde vært fint om noen som vet litt mer om disse militære båtene, kan skrive noen ord om dem.

Losjen.[rediger kilde]

Ser med undring på at noen sier Losje Skaulen hører til Frimurerlosjen.Hvor personen kan ha fått dette fra stiller jeg meg undrende til. Tidligere år annonserte Skaulen i lokalavisen Bladet Ryfylke der det stod i annonnsen at det var tilhørende IOGT. Sjekker man på Frimurerlosjen sine hjemmesider så står det veldig klart hvilke byer de har sine foreninger etablert, å Sauda er ikke en av dem.