Diskusjon:Sagelva (Sørfold)

Sagelva (Sørfold) er en anbefalt artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt ansett av brukere på Wikipedia som spesielt velskrevet, lesverdig og til inspirasjon for andre artikler.

--M O Haugen (diskusjon) 1. okt. 2017 kl. 12:47 (CEST)

Sagelva (Sørfold) har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 27, 2018.

Forhold som er påpekt som forbedringer

M O Haugens innspill til artikkelen 14. feb. 2017:
1. Den samiske historien her. (Orland ser etter kilder)
2. Vi må avklare i ingessen om artikkelen skal handle om hele vassdraget eller bare den ytterste delen som eksplisitt heter Sagelva. Jeg anbefaler hele; kildesituasjonen tilsier det.

Nå handler det om hele vassdraget. Tror generelt at det skal være litt av en vannvei før vassdraget med hovedelv og bielver trenger forskjellige artikler. Sulitjelmavassdraget har egen artikkel, og det er jo neppe et superviktig vassdrag. Problemet her var vel at Sjønståelva ikke nødvendigvis er den opplagte hovedelven, dessuten renner den ut i en innsjø flere mil før utløpet i havet. Geanixx har kanskje en kommentar til den saken. --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2017 kl. 20:20 (CEST)

Enig med Frankemann. En artikkel om ei mindre elv bør som hovedregel omfatte vannveiene i hele nedbørfeltet. For litt større elver, hvor sideelvene har egne artikler, kan det lages et eget avsnitt om hele vassdraget i artikkelen om hovedelva, som eksempelvis Adamsfjordelva. Enkelte vassdrag er så spesielle at en egen artikkel om vassdraget er fornuftig, som Sulitjelmavassdraget som Frankemann nevner. Store vassdrag, som Drammensvassdraget, bør også ha egen artikkel, ettersom et eget avsnitt under hovedelva fort vil dominere hele artikkelen. Men for ei lita elv som Sagelva er det ingen grunn til å ha en egen artikkel om vassdraget. Det vil bare gjøre ting mere tungvint for leserne. Mvh Geanixx (diskusjon) 11. sep. 2017 kl. 01:52 (CEST)

3. Begrepet Rørstaddalen bør kanskje flyttes opp til ingressen også, f.eks. som «Sagelva er del av et vassdrag som danner Rørstaddalen, i landmassivet mellom Sagfjorden og fjorden Sørfolda.»

Enig, dette har jeg gjort. Ble det greit? --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2017 kl. 20:20 (CEST)

4. Det viktigste: Hovedkilden til artikkelen er en utredning fra NVE som har som eksplisitt oppgave å vurdere verneverdi på et antall ulike områder. En leksikonartikkel om elva og dalen trenger ikke å forholde seg til det perspektivet. Teksten bør endres slik at vi ikke lenger ser elva med NVEs øyne og avslutter hvert avsnitt med en vurdering av verneverdi. Jeg foreslår også at teksten omgrupperes i de tre seksjonene:

1. Geografi (som nå)
2. Flora og fauna og
3. Historie og kulturminner.
   

I prinsippet enig, men synes du skal jeg bygge om på hele avsnittet slik at bare fotnotene forteller at det er NVE som mener slik og sånn om elven? Jeg tenkte at for norske elver er NVE «verdens største autoritet», så hvorfor ikke la deres syn komme tydelig frem? Dette har jeg egentlig ikke noe sterk meninger om, så det skal ikke koste meg mye å omskrive. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 8. sep. 2017 kl. 20:20 (CEST)

Enig i store trekk. Hovedseksjoner bør være noe slikt som Frankemann antyder. Geografi (annet navn?): areal, geologi, nedbørsfelt, klima, hydrologi etc. NVE er autoritet når det gjelder beskrivelse av forholdene, men hva som er verneverdi og ikke er et politisk spørsmål og ikke objektivt så da bør det fremheves hvem som gjør vurderingen av verneverdier. Beskrivelse av forholdene bør komme først i den enkelte seksjon, deretter kan vurdering av verneverdier komme som et separat avsnitt. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2017 kl. 18:30 (CEST)

Ja, mener Erik d.y. at det er fornuftig at NVEs vurdering av verneverdi kommer med i den fremstillingsformen som er valgt? Jeg er enig i ditt argument om at dette neppe kan kalles objektivt. Mulig det var det jeg også tenkte da jeg skrev dette slik. Og, nei, navneregistret har ikke noe annet navn enn Sagelva. Pussig at det ikke finnes samisk navn. Forresten Erik d.y., du er jo interessert i kirker, sjekk ut denne Rørstad kirke som befinner seg noen få km lenger ut i fjorden. Kan denne være en kandidatartikkel mon tro? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 10. sep. 2017 kl. 18:57 (CEST)

Poenget med mitt punkt 4: vi er enige om at NVE er en utmerket autoritet, men den aktuelle kilden er skrevet ut fra en mal som har til hensikt å vurdere ulike forhold ved elva ut fra et verneperspektiv. Det er en bestemt sjanger som følger en bestemt tekstmal. I og med at dette kan bli vår første AA om ei elv er det ekstra viktig å frigjøre seg fra NVEs vernevurderings-mal og finne fram til vår egen foretrukne artikkeldisposisjon. Jeg har foreslått en med tre punkter som vis ovenfor, men her må nok Geannix rådspørres. Det er vel hen som har skrevet mest om elver!? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 10. sep. 2017 kl. 19:51 (CEST)

Hei Geanixx, takk for kommentar over, men vi trenger din x-pertkommentar til det M O Haugen spør om her! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 11. sep. 2017 kl. 18:13 (CEST)

Vedr. artikkeldisposisjon så virker Orlands tre seksjoner mest hensiktmessig for dette vassdraget. Det kan kanskje også føyes til et fjerde avsnitt: «Bruk av vassdraget», eller noe i den dur, som omhandler friluftsliv, fiske, reindrift, etc. Jeg må også si meg enig med Orland og også Erik d.y. når det gjelder bruken av NVEs utredning. Utredningen ble laget som beslutningsgrunnlag forut for vernevedtaket i 1994, og framstillingen preges av dette. Som regel er dog disse NVE-utredningene basert på fagrapporter for hvert enkelt emne (biologi, friluftsliv, kulturminner, reindrift, etc.), som vanligvis er mer nøytralt vinklet og bedre egnet som kilder. Ikke sikkert alle finnes på nett, men jeg fant i det minste disse to: Friluftsliv/reiseliv i Verneplan IV og Ferskvannsbiologiske undersøkelser, samt en som ikke har noe med verken NVE eller verneplanen og gjøre: Fisk og fiskemuligheter i småvassdrag. Mvh Geanixx (diskusjon) 12. sep. 2017 kl. 00:13 (CEST)

Ad pkt 2 ovenfor: Jeg mener hele vassdraget, med nødvendig presisering av hva som kalles Sagelva og orientering til leseren om hva artikkelen omfatter. En del store vassdrag er delt om fek.s Gudbrandsdalslågen, men ellers er det naturlig å behandle hele vassdraget. Dersom noen mot formodning ønsker å skrive separate artikler om sideelvene får vi ta det etterhvert. --Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2017 kl. 20:33 (CEST)

Ja jeg mener vi bør separere NVEs fremstilling av verneverdier fra den generelle beskrivelsen av geografi og biologi. Så særlig avsnittet om Naturverdier bør endres noe. Vennlig hilsen Erik d.y. 10. sep. 2017 kl. 20:37 (CEST)

Hei Geanixx, M O Haugen og Erik d.y., nå vil dere se at jeg har endret ganske drastisk i den retningen som jeg tror dere etterspurte. Se om denne disposisjonen og fremstillingsformen var slik dere hadde ment var fornuftig. Nå er dette ikke lenger etter NVEs skjema for vurdering som er referert til, og det går heler ikke frem at dette er NVEs oppfatning av området og vassdraget som ligger til grunn. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 15. sep. 2017 kl. 22:06 (CEST)

Skogbruk

I teksten står det nå i henhold til NVE-kilden at vassdraget er uberørt, og at skogsdriften skal ha opphørt på 1600-tallet. Dette står vel i litt kontrast til aviskilden jeg nettopp la inn om skogbrann i 1927 – forårsaken av to skogsarbeidere – som ødela 300 mål skog, og tilsvarende omtale i Amund Hellands Norges land og folk (1907) (her); som snakker om 400 hektar (4000 mål) lettdrevet statsskog på prestegårdens grunn.

Kan dette forklares med at NVE beskriver den nederste delen av vassdraget - den eksplisitte Sagelva, mens de to andre gjelder hele vassdraget? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2017 kl. 15:39 (CEST)

Det står at sag-driften opphørte på 1600-tallet. NVE-kilden lenker til NOU 12B-1991, som nevner at det er 100 da granplantefelt i nedbørfeltet, så skogdriften har nok fortsatt.

I vernesammenheng er det (stort sett) alltid snakk om hele vassdraget / nedbørfeltet. I verneplan I var det noen enkeltstående innsjøer og en del områder som ikke var definert av nedbørfelt som var med, men de fleste av disse er i senere verneplaner endret til å gjelde konkrete nedbørfelt. Enkeltstående elvestrekninger har ikke vært med i noen av verneplanene, så vidt jeg kan huske. Mvh Geanixx (diskusjon) 17. sep. 2017 kl. 16:26 (CEST)

Takk, Geanixx. Gode presiseringer. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. sep. 2017 kl. 16:30 (CEST)

Hvordan er mulighetene for AA-nominering nå?

Hei M O Haugen og Geanixx, begge dere og jeg selv har tilført ny tekst til artikkelen de siste ukene. Siste store endring fra min side var å omdisponere artikkelen slik som jeg oppfattet at M O Haugen foreslo. Er dette greit, eller er det noe mer som skulle vært pusset på? Å skaffe til veie mer stoff om dette vassdraget tror jeg i alle fall ikke er lett. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 15:55 (CEST)

Jeg skulle gjerne ha funnet noe mer om samisk virksomhet, men det er ikke blokkerende for prosessen, tror jeg. Så er jeg litt usikker på det som er nevnt ovenfor om skogsdrift, kontra påstanden om «liten betydning for alle typer landbruk». Men det siste er jo et sitat fra relevant kilden; så det tåler å stå slik. Jeg kan nominere. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 23. sep. 2017 kl. 18:13 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Sagelva (Sørfold). Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20161228124259/http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Skoghistorie.aspx til http://www.fefo.no/no/Naturressurser/Sider/Skoghistorie.aspx

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 29. apr. 2018 kl. 11:41 (CEST)