Sagelva (Sørfold)
| Sagelva | |||
|---|---|---|---|
 Sagelva danner bare et kort elveløp mellom Nervatnet til venstre og Sagelvkjeften til høyre. | |||
| Land |  Norge | ||
| Fylke | Nordland | ||
| Kommune | Sørfold | ||
| Lengde hovedløp | 0,35 km[1] | ||
| Lengde totalt | 6,92 km[1] | ||
| Nedbørfelt | 16,84 km²[2] | ||
| Middelvannføring | 0,71 m³/s[2] | ||
| Start | Nervatnet | ||
| – Høyde | 18 moh. | ||
| – Koord. | 67°35′49″N 15°23′26″Ø | ||
| Fjerneste kilde | Sør for Tverrurfjellet | ||
| – Høyde | 210 moh. | ||
| – Koord. | 67°34′40″N 15°17′21″Ø | ||
| – Vannstreng | Navnløs bekk – Øvervatnet – Øvervasselva – Mellovatnet – Nervatnet – Sagelva | ||
| Munning | Sagfjorden | ||
| – Koord. | 67°35′55″N 15°23′50″Ø | ||
Sagelva er en elv i Sørfold kommune i Nordland fylke i Norge. Den er nedre del av et vassdrag som drenerer Rørstaddalen, i landmassivet mellom Sagfjorden og fjorden Sørfolda. Elven munner ut på sørbredden av Sagfjorden. Vassdraget har store naturfaglige verdier, blant annet på grunn av fauna, friluftsliv og reindrift. I området er det knapt noen tekniske inngrep, og tilgang til området er vanskelig uten båt. I Sagelva har sannsynligvis Nord-Norges første vannsag vært i drift i rundt hundre år fra 1607. Denne ble etablert av presten på Rørstad.
Geografi[rediger | rediger kilde]
Årlig nedbørsmengde er rundt 1200 mm, men fordi vassdraget ligger skjermet i forhold til fremherskende vindretninger er variasjonen stor.[3]
Sagelva drenerer et stort glasialt utformet basseng som skjærer seg inn i landmassivet mellom Sagfjorden og Sørfolda. Den renner mellom tre innsjøer og skifter navn mellom disse. Det øverste vannet heter Øvervatnet, og elven heter her Øvervasselva. Denne renner ut i Mellomvatnet (18 moh). Mellom Øvervatn og Mellomvatnet er det flatt myrlandskap der elven renner i meandere. Dette området kalles Rørstaddalen, og her er det en del furuskog. Mellomvatnet og Nervatnet henger sammen, og har en høyde av 18 moh. Kanalen som forbinder dem, kalles Trøngsel. De to vannene har fellesnavnet Sagvatnan. Samlet overflate for disse er 1,2 km². I tillegg til disse tre innsjøene er det et mindre grunt myrtjern som heter Tjønna. Selve Salgelva går kun fra Nervatnet til fjorden, med en lengde på 300 meter.[3]
Den høyeste toppen i området er Rundtinden sør i nedbørsfeltet for vassdraget, med 977 moh. Berggrunnen består hovedsakelig av sure granitter, stedvis med glimmerskifer/glimmergneis. Det er lite løsmasser i området, unntatt en del grovt rasmateriale i de nedre partiene av fjellsidene. Myrområder og subalpin bjørkeskog med innslag av furuskog på tørrlendt mark dominerer vegetasjonen.
Løsmassedekket er generelt tynt, men kan stedvis være av noe større mektighet. I et av vannene er det dannet et mindre elvedelta. Ved munningen i fjorden sedimenteres det lite materiale.[3]
Flora og fauna[rediger | rediger kilde]
Sagelva er praktisk talt ikke berørt av tekniske inngrep. Den er representativ for Nordlands maritime bjørk- og furuskogregioner.[4]
Vegetasjonen i vassdraget er vanlig for området og består hovedsakelig av store myrområder og subalpin bjørkeskog. Furu vokser på tørrlendt mark. Ingen rikere vegetasjonstyper eller kulturpåvirkning av vegetasjonen er registrert. Vassdraget er på grunn av sin uberørthet et godt egnet referansevassdrag. Typeverdien er middels stor, og med middels verneverdi.[3]
Nedbørfeltet har en middels rik forekomst av våtmarksfugl. Området er lite, slik at det bare finnes ett eller få par av hver art. Sangsvane er den mest interessante hekkefuglen. Det er imidlertid uklart hvorvidt denne arten hekker årvisst. Den største konsentrasjonen av våtmarksfugl finnes ved Tjørna, hvor til sammen åtte våtmarksarterer er registrert.[3]
Vannkvaliteten er preget av lavt elektrolyttinnhold, forholdsvis lav pH og mye humusstoffer fra myr- og barskogsområdene. Vassdraget er lavproduktivt. Faunaprøver indikerer artsfattige samfunn bestående av arter med stor utbredelse. Vassdraget har en god bestand av sjørøye og noe sjøørret. Begge artene går cirka 4 km opp i elven. Nervatnet og Mellomvatnet har i tillegg til anadrom fisk, tette bestander av stasjonær ørret og røye.[3]
Historie og kulturminner[rediger | rediger kilde]
Området har ikke hatt fast bosetting, men Rørstaddalen brukes av reindriftssamer fra det nåværende Stájggo–Hábmer reinbeitedistrikt. Bruken som vinterbeite er dokumentert i begynnelsen av 1900-tallet; det skal finnes gammer eller rester etter slike i området, og den samiske bruken kan gå langt tilbake i tid.[3]
I Rørstad var det en viktig gård i gammel tid. Fra 1598 til 1612 var det en prest med navn Maurids Madsen Rasch for Folden som bodde på prestegården der. I Sagfjorden er det landområder som tilhører gården Rørstad, blant annet Rørstaddalen med furuskog. Her fikk Rasch satt opp en flomsag;[5] denne ble oppført i 1607 og var fremdeles i bruk i 1614.[6] Sagvirksomheten tok imidlertid slutt da skogen ble uthogd, trolig allerede på 1600-tallet.[3] Dette skal være den første vanndrevne sagen i Nord-Norge.[7] Sagbruket kan sannsynligvis ha stått i utløpet av Sagelva. Her kan en enda finne merker etter en demning som bekrefter en flomsag.[6] En skogbrann i juli 1927 ødela 300 mål furuskog.[8]
Området har kulturminner av lokal betydning.[3]
Bruk av vassdraget[rediger | rediger kilde]
De sentrale deler av halvøya mellom Vinkfjorden og Sørfold er kjerneområde for reindriften i Stájggo–Hábmer reinbeitedistrikt, som totalt har områder i Sørfold, Steigen, Hamarøy og Tysfjord. Området har fine vårbeiter og det blir brukt under kalving. Feltet blir i perioder også brukt som vinterbeite.[9] For reindrift er området vurdert til å ha meget stor verdi.[3]
For friluftsinteresser har området stor verdi, mens det på den annen side har liten betydning for alle typer landbruk.[3]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Elvenett. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2017
- ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Nedbørfelt – Nedbørfelt til hav. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 8. februar 2017
- ^ a b c d e f g h i j k «167/3 SAGELVA». NVE. Besøkt 14. oktober 2021.
- ^ «167/3 Sagelva». NVE. Arkivert fra originalen 28.01.2009.
- ^ Fygle, Svein (1991). Steigen bygdebok. 3. [Leinesfjord]: Steigen kommune. s. 74. ISBN 8274160290.
- ^ a b Lind, Asbjørn P. (1998). Sørfold bygdebok: gårdshistorie. 2. [Straumen]: Sørfold kommune. s. 74. ISBN 8299395232.
- ^ Ørnulf Kibsgaard. «Skoghistorie». Finnmarkseiendommen. Arkivert fra originalen 28. desember 2016. Besøkt 27. desember 2016.
- ^ Nordlands Avis 12. juli 1927. Hemnesberget. 1927.
- ^ Johan Albert Kalstad (1982). «Kystsamisk reindrift». Kystsamisk bosetting = Ottar nr 137. Tromsø: Universitetet i Tromsø. s. 39-43.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- 167/3 Sagelva; Verneplan for vassdrag – Nordland; nve.no