Diskusjon:Offentlighet

Offentlighet er del av Wikipedia-stafetten, og er donert til Wikipedia av Jostein Gripsrud. Wikipedia-stafetten er et samarbeid mellom Wikipedia og nettmagasinet Vox Publica, og består av en stafett mellom norske forskere. De utfordrer hverandre til å skrive gode leksikalske artikler om temaer som mangler eller er dårlig dekket av eksisterende artikler. Resultatet blir publisert i statisk form i nettmagasinet, og i redigerbar form på Wikipedia.

Eldre innlegg

Artikkelen kunne hatt godt av noen overskrifter for å dele opp innholdet. Kph 22. nov 2006 kl. 21:55 (CET)

Det er her vi i Wikipedia kommer inn. Jon Harald Søby 22. nov 2006 kl. 21:56 (CET)

Jeg kan lite om dette, så det er mulig artikkelforfatteren har meninger om hva overskriftene burde være. Kph 22. nov 2006 kl. 22:10 (CET)

Skal se på den i morgen. En del av verkene han nevner bør også settes som litteratur. Tror jeg skal ha noe av det så vi får IBSN. --Nina 22. nov 2006 kl. 22:14 (CET)

Det var en sær mal som er brukt under referanser hvor ISBN-nummeret kommer før tittelen på boken. Det vanlige er jo at dette nummeret kommer etter tittel og forlag.

Jürgen Habermas: ISBN 8205302839 Borgerlig offentlighet 3. utg. Gyldendal. (1962) Harald Haugland 23. nov 2006 kl. 01:13 (CET)

Ja, den malen setter opp referansen helt feil. Det er uansett ingen grunn til å bruke en mal i slike tilfeller. Kph 23. nov 2006 kl. 03:50 (CET)

Hvorfor ikke? Når er det nødvendig å bruke den og når er det unødvendig? __meco 24. nov 2006 kl. 08:49 (CET)

Malen er tenkt brukt for referanser i den betydningen vi legger i ordet her på Wikipedia og skal være en hjelp til å lage referansene riktig. Når den tvertimot setter opp referansene feil er det ikke grunn til å bruke den. I litteraturlister på slutten er det best å sette opp referansene som vanlig tekst fordi det tar vesentlig mindre plass, er vesentlig mer oversiktlig og gjør artikkelen lettere for andre å redigere. Kph 24. nov 2006 kl. 09:05 (CET)

Jeg syns det er tungvint å bruke den malen. Derfor foretrekker jeg å skrive litteraturlisten som ren tekst. Jeg er også enig i synspunktene til Kph. --Nina 24. nov 2006 kl. 12:23 (CET)

Jeg tror den kan fungere som en støtte for dem som ikke føler seg trygge på å skrive referanselister. __meco 24. nov 2006 kl. 12:42 (CET)

Hvis folk ikke er trygge på det kan andre hjelpe til med korrektur. Ellers har vi stilmanualer for slikt. Kph 24. nov 2006 kl. 13:50 (CET)

Slik referansene står nå er det ikke noe pent. Det bør være to separate avsnitt eller gjort på en enhetlig måte. Kph 24. nov 2006 kl. 13:50 (CET)

Her må jeg faktisk si meg enig med meco, jeg bruker slike maler mye selv som støtte når jeg skal skrive referanser, og om malen spytter ut teksten feil så er vel ikke det så vanskelig å rette på slik at den spytter det ut riktig? For å få flest mulig til å bruke referenaser bør vi passe på å gjøre det så enkelt som mulig for dem. -- Atluxity^wp:ea 3. des 2006 kl. 02:41 (CET)

Digital kringkasting

«det er vanskelig å se hvorfor digital kringkasting skal være begrenset til DAB» skriver Bruker:Tskoge i sin redigeringsmerknad hvor han fjerner lenka jeg la inn. Min begrunnelse for å legge lenka inn er at jeg så på muligheter til å fjerne røde lenker, og DAB var det som virket nærmest begrepet digital kringkasting. Hva mer ligger i begrepet? Harald Haugland 24. nov 2006 kl. 15:33 (CET)

DAB er vel bare et format for lydkringkasting (egentlig Eureka 147), skjønt egentlig er det en generisk betegnelse på all digital radio. Sånn sett innbefatter det jo heller ikke digitale fjernsynssendinger. __meco 25. nov 2006 kl. 10:47 (CET)

Overskrift versus innhold

Artikkelen er informativ og velskreven, i sin opprinnelige og i sin nåværende form, men er etter min mening for meget en gjennomgang av sosio-teorier om offentlighet, dertil med overvekt på Habermas, og for lite en bredt berettende leksikonartikkel om hva og hvordan offentlighet faktisk er og virker. Jeg føler jeg leser en god stilbesvarelse av Grei ut om Habermas' teorier om offentlighetsbegrepet, og berør nennsomt og helst litt overfladisk det du eventuelt kjenner til av kritikk mot disse. Kun Nancy Fraser er såvidt nevnt, uten at hennes poenger er pekt på. Hva med Arendt, Heidegger, Kluge, Orwell's 1984, &c.? Men mitt hovedinntrykk vedblir å være at alt dette hører mer hjemme i en slags søsterartikkel til offentlighet, altså som i offentlighet (teori). Jeg har altså intet imot teoretiseringen per se.

Andre kommentarer: det er altfor meget "rødt", som avspeiler enten en for stor iver etter å markere ord (kaffehus, tautrekking, møter (!)), eller en like stor entusiastisk dugnadsforventning om at ganske snart skal alle disse røde ord bli blå. Og det må da hete propagandert, ikke propagert (som har en annen og teknisk betydning – la oss som på engelsk klare å skille mellom propaganda og propagation, selv om det er etymologisk overlapp, og selv om kun det første begrepet er ferdig wikifisert på norsk)? Slavatrudu 24. nov 2006 kl. 17:50 (CET)

Jeg tror vi her ser problemet med denne formen for artikkelskriving. Forfatteren skriver en god artikkel, men den er fra hans pespektiv. Hvor nyttig den er i wikipediasammenheng vil vise seg.

Når det gjelder røde lenker et jeg helt enig. Jeg syns også det ble veldig mange lenker til ord som ikke er sentrale i forståelsen av artikkelen.--Nina 24. nov 2006 kl. 18:35 (CET)

Mea culpa, det var jeg som la inn så mange. Mange av dem jeg la inn tror jeg nok er relevante, men det ble kanskje litt i meste laget, og jeg tar meg ikke nær av at noen blir fjernet, selv om jeg syns at de tre eksemplene Slavatrudu holder frem i og for seg knyttet an mot oppslagsbegrepet. __meco 25. nov 2006 kl. 11:03 (CET)

Jeg er litt usikker på om det du skriver om ordet propagere er helt korrekt. I bokmålsordboka gis nemlig følgende definisjon: «propage're v2 (fra lat.) utbre, drive propaganda for p- meningene sine». Ellers er røde lenker noe som vi ikke bør tukle med av estetiske hensyn. Når enkelte tar og fjerner røde lenker for at artikkelen ikke skal se så «uferdig» ut, medfører dette både at en indikator for at «her mangler det en artikkel som noen bør opprette» fjernes og at det skapes et dobbeltarbeid når den røde artikkelen blir opprettet med å gjøre ordet om til en wikilenke (på ny). __meco 25. nov 2006 kl. 11:03 (CET)

Vi hadde en del artikler under andre navn som det er blitt lenket til. Jeg vil i de nærmeste dagene ta for meg Modernitet som ikke må forveksles med Modernisme. En del av de røde lenkene er ord som trenger en forklaring og jeg vet ikke om det kan bli en artikkel av alle, men en kan jo prøve. --Nina 25. nov 2006 kl. 15:18 (CET)

Lenker

Denne artikkelen gir et godt grunnlag for å diskutere bruk av lenker i Wikipedia. Ansats til en slik diskusjon ligger for øvrig i avsnittet over, selv om overskriften der er en annen. Bruker:Nina har i dag gjort en stor jobb for å fjerne røde lenker. Hennes vesentlige poeng er at «det ble veldig mange lenker til ord som ikke er sentrale i forståelsen av artikkelen».

Det er ikke alltid lett å se hvilke ord som er sentrale i forståelse av en artikkel. Særlig gjelder nok det i en teoretisk artikkel av denne typen. I artikkelen kan det finnes en rekke ord som det er mulig å lenke til internt i Wikipedia, men når lenken sender leseren bort fra temaet, er jeg ikke sikker på om det er en god lenke. (Jeg vet at surfing ofte fungerer på den måten og kan gi surferen noen herlige timer på nettet, men skal WP fungere slik?)

En annen problemstilling er når flere lenker sender leseren til samme sted. Vi har fått et eksempel på det i denne artikkelen, hvor lenken reføydalisering og det føydale samfunn fører til samme sted, fordi føydalsamfunn, som er reallenke i siste eksempel, har en omdirigering til føydalisme, som er reallenke i første eksempel. Da virker egentlig lenken forstyrrende, etter min mening.

Grunnen til at jeg tar opp dette, er at jeg har tenkt på det i forbindelse med en redigering jeg gjorde i går. Jeg hadde lenket føydalsamfunn til føydalisme fordi jeg følte at den lenken kunne gi en dypere forståelse av begrepet. Derimot fant jeg ikke at begrepet reføydalisering kunne dekkes av dette, for det er i følge artikkelen et hovedbegrep i Habermas sin bok og kunne derfor trenge sin egen artikkel, som enda ikke er skrevet. Dersom dette er rett, bør det kanskje komme en lenkefiks her. Men før det blir gjort det, vil jeg gjerne høre andres mening.

Til slutt: Hva jeg egentlig mener er at Nina har et viktig poeng: Vi bør bli mer bevisst på at lenkene vi lager, skal utdype forståelsen av artikkelen, ikke sende oss ut på surfeseilas. Harald Haugland 25. nov 2006 kl. 15:52 (CET)

Enig med siste taler. Nå synes jeg artikkelen er til dels overlesset med både blå og røde lenker. Ståle 28. nov 2006 kl. 14:23 (CET)

What's (still) missing with the Offentlighet article

Jeg argumenterte over for at artikkelen (fortsatt) er god, men (fortsatt) for meget en stiloppgave om Habermas og hans teorier, og for lite en leksikal artikkel om det den med sin overskrift pretenderer å være. Dette vedblir å være min hovedinnvending. Men siden denne artikkelen er starten på wikipedia-stafetten, og derfor en anledning til å diskutere generelle wiki-punkter i tillegg til de spesifikke, skal jeg herved kaste inn et moment til: hva med det norske?

Man kan kanskje enes om at gode wiki-artikler om brede temata forblir gode også om de oversettes til andre språk. Av dette følger muligens at over noe tid vil alle gode wiki-artikler bli likere og likere (og bedre og bedre, eller kanskje mer og mer konforme), fra wiki-land til wiki-land (det er ingen grunn til at wiki-land X skal ha en dårlig artikkel om f.eks. offentlighet, når det bare er å oversette i vei fra en gratis bedre artikkel om samme tema fra wiki-land Y). Av dette igjen følger muligens at over litt mer tid vil alle viktige nok wiki-artikler, om brede almengyldige tema, bli prikk like dem som ligger på det engelske wikipedia (to the first order of approximation). Noen vil utlede av dette at da vil store deler av den vestlige verdens wiki-brukere (både de som leter etter opplysninger, og de som skriver og editerer) i overveiende grad kun oppholde seg i wiki-engelsk-land. Jeg vil hevde at dette allerede har skjedd, bortimot fra uke 1. (Skal jeg slå opp noe om Sjostakovitsj, som jeg trengte for en time siden, må jeg ha meget gode grunner til å lete i wiki-norge – som de aller fleste andre, regner jeg med, går jeg til engelsk først, og sjekker kanskje tysk og russisk ved siden av, om det ser interessant ut.) 97% av mitt eget wiki-liv er på engelsk, resten hendelsesvis på tysk, russisk, norsk, svensk og dansk.

Hva blir da poenget ved vårt strev og møye med å opprettholde et godt norsk wikipedia? I tillegg til "bevar vårt språk og vår kultur"-ropene, som jeg er inderlig enig i, selv om jeg tror wikipedia selv bidrar til at verden blir enda mer og enda fortere engelsk enn vi monne kunne ønske, vil jeg (og nå kan Jostein Gripsrud lene seg forover i stolen igjen, for nå kommer jeg endelig til det poeng som han, qua artikkelens første forfatter, vil se på som det mest relevante) ønske meg at artikler inkluderer det spesifikt norske perspektivet. Dette gjelder ikke nasjons-uavhengige temaer som Månen, Sahara, hva er en sykkel, østerrikske skøyteløpere, m.v., men straks det er en viktig norsk vinkel til temaet, så kom med den, det blir mitt sølle poeng.

Altså: for at jeg skal orke å lese om offentlighet på norsk, istedet for om public sphere på engelsk eller Öffentlichkeit på tysk, vil jeg ha et informativt avsnitt eller to om offentligheten slik denne viser seg i Norge, og med vekt på de forskjeller som faktisk eksisterer mellom norsk offentlighet og andre lands offentlighet. Slike finnes, det er bare å åpne vinduet og se. Reformulering, bøyet i neon: om en wiki-artikkel på norsk bare er slik at den kunne vært oversatt setning for setning fra en god engelsk artikkel, gidder man dessverre ikke lese den norske. Jeg tror dette ikke bare er mitt eget synspunkt og perspektiv og erfaring og valg, men de flestes. Slavatrudu 28. nov 2006 kl. 19:17 (CET)

Jeg ser poenget med Bruker:Slavatrudus anførsler og har derfor omarbeidet disposisjonen noe. Dermed skulle det være mulighet å fylle inn mer stoff av det han etterlyser i artikkelen og eventuelt også bygge den ut med andre perspektiver. For eksempel vil jeg anta at Offentlighet i Russland/Sovjetunionen kunne få et avsnitt, Kina likeså. Jeg ser da for meg at man eventuelt kan lage korte avsnitt hvor man resymerer temaet fra en hovedartikkel om man ikke ønsker at denne artikkelen skal gå over alt for mange sider. Harald Haugland 29. nov 2006 kl. 00:58 (CET)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Offentlighet. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

• La til arkivet https://web.archive.org/web/20021022152132/http://debatt.aftenposten.no/ til http://debatt.aftenposten.no/

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 9. apr. 2019 kl. 04:13 (CEST)