Diskusjon:Matematikkens historie

Matematikkens historie er en utmerket artikkel, noe som betyr at den har gått gjennom en prosess og blitt verifisert som noe av det beste Wikipedia kan by på.

	Artikkelen Matematikkens historie er innenfor underprosjektet Matematikk, som ønsker å øke og forbedre Wikipedias dekning av matematikk. Om du ønsker å bidra kan du i tillegg til å redigere denne artikkelen besøke prosjektsiden, hvor du kan slutte deg til prosjektet for å se en liste over oppgaver som må gjøres.
UA	Denne artikkelen har blitt vurdert til å være på utmerket-nivå på kvalitetsskalaen.
Høy	Denne artikkelen er av høy prioritet innen sitt emne.

Matematikkens historie har vært utvalgt artikkel og var på Wikipedias forside uke 24, 2007.

Eldre innlegg[rediger kilde]

Denne artikkelen er i første rekke en oversettelse av den tilsvarende artikkelen i den svenske utgaven av Wikipedia, med noen tillegg og referanser. --Remo 12. des 2006 kl. 13:32 (CET)

Kjempespennende! Og jeg ser av brukersiden din at du har greie på det du holder på med! Ikke vær redd for å spørre hvis det er noe jeg kan hjelpe deg med. Eller kanskje du heller skal spørre Bruker:Johannes Kaasa, han er både matematiker og erfaren wikipedianer. --MHaugen 12. des 2006 kl. 15:22 (CET)

P.S. Jeg ville ha trodd at denne boka All verdens tall : Tallenes kulturhistorie av Georges Ifrah (Pax, 1997) hadde vært egnet som kilde i en slik artikkel. Men det er kanskje forskjell på tall og matematikk?

Jeg har ikke veldig god greie på matematikkens historie, og må eventuelt lese meg opp på den igjen. For mange år siden leste jeg en bokserie om matematikkhistorien som het Sigma (summenotasjonen), men den har senere «forsvunnet» under en flytting. Det jeg kunne tenke meg (når jeg blir ferdig med andre ting) er å legge til et avsnitt om anvendt matematikk (altså matematikk som løses på en datamaskin, såkalt numerikk), siden det er det jeg har jobbet med de siste 20 årene - det er vel få steder matematikken har gjort større fremskritt i moderne tid. Tall utgjør en undergruppe av matematikken (aritmetikk), matematikk er mer omfattende enn som så: Et forsøk på å lage et formelt og logisk sprog som kan beskrive forhold på en mest mulig generell måte (min definisjon).Johannes Kaasa 12. des 2006 kl. 16:40 (CET)

Takk for tilbakemeldingene! Det er helt klart andre egnete kilder til en artikkel som dette, og jeg har planer om å gjøre en del mer med artikkelen. Som en start har jeg stort sett tatt utgangspunkt i den svenske artikkelen og lagt til noen kilder, men jeg ser at det stadig er store forbedringspotensialer! Ellers er jeg helt enig i at det burde legges til et avsnitt om anvendt matematikk også. I det hele tatt er det nok litt jobb å gjøre på hovedartikkelen om matematikk også, men et sted må vi jo starte :-) Ifrahs bok om tallenes kulturhistorie vil forresten egne seg veldig godt til en utvidelse av artikkelen om tall skulle jeg tro! Det får vi også se litt på. --Remo 12. des 2006 kl. 18:49 (CET)

Allerede en imponerende artikkel. --Finn Bjørklid 8. feb 2007 kl. 12:28 (CET)

En spennende tilleggskilde til korrektur av noen av avsnittene kunne være de utmerkede idehistoriske programmene til BBC. For eksempel programmene om indisk mattematikk, negative tall, matematikk under renessansen, Pi, 0, uendelighet, og primtall

--H@r@ld 17. feb 2007 kl. 13:33 (CET)

Disse BBC-sidene ser flotte ut de, men de peker jo i stor grad til blant annet MacTutor History of Mathematics Archive, som allerede er oppført som kilde i artikkelen. Når jeg har skrevet denne artikkelen så har jeg i stor grad støttet meg på Katz (se referanselista), som er den kanskje mest anerkjente boka om matematikkens historie internasjonalt, og Audun Holmes norske verk, som er den mest omfattende boka på norsk om emnet. I tillegg har jeg brukt andre kilder som jeg har oppgitt. Jeg tror disse kildene er enda litt mer pålitelige enn de du lister opp her. --Remo 17. feb 2007 kl. 16:12 (CET)

Gjennomlesing til anbefalt[rediger kilde]

Synes innledningen er noe ubalansert. Med ubalansert mener jeg at en innledning bør gi en viss oversikt over emnet; her er det mye fra oldtiden, litt fra middelalder og der slutter det. Bør kanskje være noe mer fra nyere tider? Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 19:20 (CET)

Denne setningen:

«Det er naturlig å se på utviklingen av matematikken i de ulike kulturene, og noen viktige og uavhengige utviklingslinjer var mesoamerikansk matematikk, matematikken rundt Middelhavet (deriblant klassisk gresk matematikk og arabisk matematikk), vedisk matematikk og kinesisk matematikk.»

-er lang, bruker ordet «naturlig» etter at det er brukt i foregående setning, og gir ikke klar mening. Hva med følgende i stedet:

«Når vi ser på matematikkens tidlige historie ser vi at den har utviklet seg uavhengig i flere ulike kulturer. Mesoamerikansk matematikk, matematikken rundt Middelhavet (deriblant klassisk gresk matematikk og arabisk matematikk), vedisk matematikk og kinesisk matematikk utviklet matematisk forståelse dels uavhengig og dels under gjensidig påvirkning av hverandre.»

Obs - dette er bare et første utkast og bør helt sikkert omarbeides. Det viktige er å dele en lang setning og gjøre den klarere. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 19:16 (CET)

Artikkelen beveger seg i begynnelsen frem og tilbake før/etter Kristus, bør spesifiseres om et årstall er før eller etter Kristus. Ulf Larsen 9. feb 2007 kl. 21:18 (CET)

I ingressen skriver jeg «mellom 800 og 500 f.Kr.», men her er det vel klart at også 800 er f.Kr.? Mener du at en alltid bør skrive om et årstall er e.Kr.? Jeg vet ikke hva som er regelen her jeg, men jeg trodde jeg hadde oppgitt om et årstall var f.Kr. Hvis jeg har glemt meg ut noen plasser, er det flott om du retter på meg. (Dette er ikke ment som et negativt svar alså! Jeg bare skjønte ikke helt hva du mente. Leste gjennom igjen og klarte ikke finne så mange eksempler ...) Men takk for at du er kritisk! Det er bra :-) --Remo 9. feb 2007 kl. 21:31 (CET)

Jeg skriver bare f-Kr / e.Kr. når det av sammenhengen ikke fremgår med det samme (eller en nykomling til emnet må bruke for meget IQ-kraft for å skjønne det), eller der jeg hopper og danser frem og tilbake i tid. Ctande 10. feb 2007 kl. 17:00 (CET)

Mulig det bare er jeg som er i overkant kritisk, men ved første gjennomlesning av første del var jeg ved et par tilfeller usikker på om det var før eller etter Kristus. Holder på å lese gjennom hele, men tar litt tid da jeg er på jobb (jobber 10 timers skift når jeg er på). mvh - Ulf Larsen 11. feb 2007 kl. 09:52 (CET)

Har endret flere setninger hvor samme ord er gjentatt fra foregående setning - er ikke feil men gir et bedre uttrykk om man ikke bruker samme uttrykk for ulike uttrykk; for å si det slik... :-) Mvh - Ulf Larsen 11. feb 2007 kl. 19:01 (CET)

Se på den diffen her [1], tror jeg har gjort det mer flytende, men er ikke helt sikker på at jeg har fått det rett. Ulf Larsen 11. feb 2007 kl. 19:09 (CET)

Jeg synes det ser veldig greit ut jeg. Nå vet jeg ikke om du anser deg ferdig med din gjennomlesing Ulf, men jeg må i alle fall si tusen takk for nok en flott korrekturlesing! Og det samme til Ctande, Kph og dere andre som har vært inne og finpusset på artikkelen: tusen takk! Det er utrolig moro å skrive artikler når vi kan samarbeide om å gjøre dem best mulig på denne måten. Strålende!!! :-) --Remo 12. feb 2007 kl. 12:36 (CET)

Korrektur[rediger kilde]

Angående ikke-eulidsk geometri: Jeg ser avsnittet om Nikolaj Lobatjevskij og Janos Bolyai inneholder tekst oversatt fra den svenske artikkelen. Påstanden om at parallelle linjer kan krysse hverandre (oversatt fra svensk) er horribel: Den vanlige definisjonen av parallelle linjer er to linjer som ikke krysser hverandre! Det Lobatjevskij og Bolyai oppdaget var den hyperbolske geometrien. De erstattet Euklids parallellitetsaksiom med aksiomet: Til en linje l og et punkt P utenfor l finnes uendelig mange linjer gjennom P som er parallelle til l. Foreslår at man istedet skriver: I deres hyperbolske geometri krummer rommet slik at det finnes uendelig mange linjer gjennom et gitt punkt og parallell til en gitt linje. TAKro 25. mar 2007 kl. 23:52 (CEST)

Takk. Det var en viktig oppdagelse! Har rettet teksten. Du kan jo se om du synes det ble greit nå. Har du en referanse til deres teorier, så må du gjerne putte den inn i referanselista, og hvis du finner flere feil og unøyaktigheter så må du gjerne gå inn direkte og rette dem opp selv også :-) --Remo 26. mar 2007 kl. 07:55 (CEST)

Hei, igjen. Fin retting angående ikke-euklidsk geometri, men jeg leste under 1900-tallet at "lenge trodde man at Fermats siste setning var et slikt uløselig problem". Har du referanser som støtter denne påstanden? Denne påstanden virker temmelig søkt etter min forstand, så dersom vi ikke kan finne en god referanse, så må dette endres. TAKro 26. mar 2007 kl. 22:00 (CEST)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Matematikkens historie. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20070825191605/http://www.matematikk.org/karrieresenter/matematikk/historie.html til http://www.matematikk.org/karrieresenter/matematikk/historie.html

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 1. aug. 2017 kl. 22:25 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Matematikkens historie. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. sep. 2017 kl. 05:29 (CEST)[svar]

Lenkevask[rediger kilde]

En god artikkel i innhold og språk, men jeg synes lenkebruken forstyrrer mye av flyten i artikkelen. Nå er jeg generelt tilhenger av å være sparsommelig med lenker - en lenke bør føre til en side som kan underbygge eller forklare temaet. Stilmanualen oppfordrer til å unngå repetert lenking av samme ord.

Artikkelen har mange lenker til vanlige geografiske navn: Middelhavet, Egypt, og endatil Norge. Dette virker umotivert, og jeg kan ikke tenke meg at en leser interessert i matematikkens historie klikker på en slik lenke. En lenke til Egypt kunne ha mening dersom sida inneholdt noe om landets matematiske historie, men brukt kun som hjelp til å plassere landet er dette mer forstyrrende enn til hjelp. Unntak kan være historiske navn, som Mesopotamia og Babylon. Når vi lenker til India, men ikke forklarer/lenker vedisk, så synes jeg dette virker litt tilfeldig. Personlig er jeg også generelt lite glad i dobbeltlenker, av typen London i England.

Artikkelen har mange (og gjentatte) lenker til tidsperioder, av typen 1500-tallet. Dette kan ha mening, for å plassere en begivenhet i en større sammenheng. Men disse århundre-sidene er som oftest bare pekersider, som lister opp alle årstallene i århundret. Jeg heller vel helst da til at slik lenking er mer til frustrasjon enn til hjelp.

Artikkelen har flere gjentatte lenker til fagdisipliner og personer. Dette kan ha verdi, men bør gjøres med omtanke.

Kort sagt, jeg vil gjerne gjøre en lenkevask, inkludert å fjerne en god del lenker. Nå har artikkelen vært gjennom en kvalitetsprosess, og jeg skal være forsiktig med å presse fram mitt synspunkt. Men jeg tror at en lenkevask kan bidra til å gjøre en god artikkel bedre, og jeg hører gjerne meninger - heiarop eller protester - før jeg eventuelt går i gang.

PS: I Babylon brukte de også titallsystemet - så det er sikkert også mulig å pusse på innholdet i sida... Toba (diskusjon) 5. des. 2019 kl. 13:22 (CET)[svar]

Lord Napier?[rediger kilde]

Hei Ulf Larsen, jeg ser at du tidligere har arbeidet med denne siden som jeg tilfeldigvis kom innom i dag. Mye bra her, men som tidligere påtalt av flere, kanskje lite om mer moderne matematikk. Spesielt synes jeg det kunne sies mer om Leonhard Euler som vel er den som har gjort mest av det som vi kjenner som matematikk i dag.

I tillegg stusset jeg på lenken til Lord Napier. Han var en skotsk laird, men det betegnet vel mer en godseier enn en engelsk adelig som ligger i ordet Lord? Veldig uvanlig at han blir omtalt på denne måten. Men kanskje verre er påstanden at han er den som klargjorde spørsmålene rundt irrasjonelle tall sammen med Simon Stevin. Noe av æren skal vel Stevin ha, men hva de begge har felles er at Napier var en av de første som benyttet desimalkomma i sine beregninger, noe som Stevin hadde innført tidligere på en mer klumsete måte. Men dette har ikke så veldig mye å gjøre med irrasjonale tall. Jeg kunne kanskje prøve å komme opp med et forslag til alternativ tekst, men for tiden er hodet mitt så fullt av andre ting at jeg avstår inntil videre. Phidus (diskusjon) 10. mai 2020 kl. 17:29 (CEST)[svar]

Til Phidus: Ganske lenge siden jeg har vært innom, og mitt bidrag var nok kun enkel korrektur, har aldri vært noe skolelys mht. matematikk. Om du etterhvert har forslag til en alternativ tekst vil jeg anta den mottas med takk. Det ser ut som hovedbidragsyter her ga seg i 2012, uvisst av hvilken grunn. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 10. mai 2020 kl. 21:01 (CEST)[svar]