Wikipedia:Kandidatsider/Matematikkens historie

Matematikkens historie

Nok et flott bidrag fra Bruker:Remo. Det siste døgnet har han lest korrektur, sammen med Ulf L. og Johannes K. Sjøl har jeg ikke det spøtt peiling på matematikk, men jeg har stor tillit til denne trioen. Hva blir det neste fra Remo? --MHaugen 8. feb 2007 kl. 17:31 (CET)

Anbefalt artikkel

1. For MHaugen 8. feb 2007 kl. 17:31 (CET)
2. For Johannes Kaasa 8. feb 2007 kl. 21:40 (CET)
3. For --Finn Bjørklid 12. feb 2007 kl. 12:40 (CET)
4. For --H@r@ld 17. feb 2007 kl. 07:25 (CET)

Utmerket artikkel

1. For MHaugen 8. feb 2007 kl. 17:31 (CET)
2. For Artikkelen er velskrevet og grundig, og et imponerende bidrag. Jeg har fjernet forekomstene av «vi» (lærebokstil) og erstattet dette med mer leksikalske formuleringer. Mulig forbedringspotensial: Historisk presens er brukt flere steder. Når man skriver om ting som skjedde i fortiden bør man helst bruke fortidsformer. Kph 8. feb 2007 kl. 17:57 (CET)
3. For Johannes Kaasa 8. feb 2007 kl. 21:40 (CET)
4. For Et solid eksemplar av en viktig artikkel. Flott! -marius 8. feb 2007 kl. 22:38 (CET)
5. For Synes dette var en veldig bra artikkel! --Mr Holm 9. feb 2007 kl. 21:21 (CET)
6. For Meget bra artikkel! --Kjetil 9. feb 2007 kl. 23:25 (CET)
7. For Førsteklasses førsteklasse. mali 9. feb 2007 kl. 23:59 (CET)
8. For Men litt overrasket over at den aller nærmeste fortid ikke tar mer plass i fremstillingen. Ctande 10. feb 2007 kl. 17:05 (CET)
9. For --Finn Bjørklid 12. feb 2007 kl. 12:40 (CET)
10. Nøytral --H@r@ld 17. feb 2007 kl. 07:25 (CET)

Kommentarer

• Jeg kjenner artikkelen godt, og går som matematikker god for den.Johannes Kaasa 8. feb 2007 kl. 21:42 (CET)

• Jeg vil understreke dette med den aller ferskeste historien - se min stemme over. Kommer den på plass, har vi en artikkel som løper i ring rundt alle papirleksikon. Det er for eksempel ikke et ord her om at Fermats siste teorem ble bevist i 1995, intet om firfargersteoremet. Se for eksempel på engelsk artikkel for ting som bør inn (og skrives av fagfolk, ikke av flittige oversettere uten bakgrunn). Jeg synes forsåvidt også at det blir uklart rundt oppdagelsen/bruken av null - dersom dette ble «oppfunnet» flere steder til forskjellige tider, da kan jeg forstå det. Men det burde vært litt bedre forklart. Som lekmann stusser jeg også på desimalregning uten at null er i bruk (Babylonia, India); er det jeg som misforstår teksten eller er dette desimalregning i en annen forstand enn den moderne - hva om en av desimalene blir null? Ctande 16. feb 2007 kl. 06:42 (CET)

• Synes du firefargersteoremet er en sentral del av matematikken?Johannes Kaasa 19. feb 2007 kl. 09:15 (CET)

Ikke peiling, men på engelsk er det med og gir påskudd til et flott bilde! Ctande 19. feb 2007 kl. 21:55 (CET)

• Takk for fine innspill! Babylonernes «desimalregning» er annerledes enn vår ja. De brukte bare en tom plass for å markere «null». Det kunne sikkert ha blitt forklart bedre, men hvor i artikkelen står det egentlig at babylonerne brukte desimalregning? Jeg finner det ikke i farta jeg... Jeg har nå skrevet litt mer om den ferskeste historia i avsnittet om matematikken på 1900-tallet. --Remo 16. feb 2007 kl. 19:21 (CET)
• Artikkelen er veldig god, emnet er så stort at det vil være en prestasjon å gjøre den utmerket. Jeg skrev om avsnittet om kinesisk matte (som var noe misvisende), og håper de andre avsnittene er mer presise. Artikkelen bærer litt preg av å være en oppramsning av "Store menn og problemet de har løst", og ikke hva som har vært grunnlagsproblematikken i forskjellige epoker. --H@r@ld 17. feb 2007 kl. 07:25 (CET)

Flott at du gjorde litt mer på avsnittet om kinesisk matematikk! Det er mange måter å skrive historie på. Det å fokusere på matematikere istedet for grunnlagsproblematikken i ulike epoker er helt bevisst. For det første er matematikk som fag uløselig knyttet til de menneskene som utforsket matematikken, for det andre er matematikk et fag som ikke er så lett tilgjengelig for alle (og dermed har jeg valgt å ta utgangspunkt i personer, fordi jeg mener det kan gjøre det lettere forståelig/tilgjengelig), for det tredje så er det ikke uvanlig i matematikkhistorie å ta et slikt utgangspunkt (se for eksempel bøkene til Audun Holme som refereres i artikkelen), og for det fjerde så innebærer det å se på historien ut fra hva som har vært grunnlagsproblematikken i de ulike periodene ofte at en tolker historien ut fra nåtidens kunnskap, og da synes jeg det er bedre å se på de ulike matematikerne og hva de har beskjeftiget seg med. --Remo 17. feb 2007 kl. 09:59 (CET)

• Forbedringsforslag:
  • Innføringen av tallet 0 i Europeisk matte (1200-1600) som forklaringsfaktor for matematikkens gjennombrudd nettopp her.
  • Drøftelse av kvantifisering én etter én vitenskapsgren, slik at de kunne gjøres til gjenstand for matematisk analyse. astronomi 1500t -> fysikk 1600t -> Kjemi 1700t -> Sosialøkonomi 1870t -> Sosiologi 1950t --H@r@ld 19. feb 2007 kl. 11:03 (CET)