Diskusjon:Fantoft stavkirke

Varg Vikernes

Vær vennlig å gjør en skikkelig research om du ønsker å endre referanser til Varg Vikernes. Jeblad 11. sep 2005 kl.21:55 (UTC)

Varg Vikernes ble i begynnelsen dømt skyldig, men Retten ombestemte seg på grunn av mangel på bevis. --Magnús Erkekjetter 16. sep 2005 kl.15:03 (UTC)

Håper at denne artikkelen kan fokusere mest på kirkebygget.Varg Vikernes bør få en egen artikkel der disse spørsmålene utdypes. -Nina- 16. sep 2005 kl.15:09 (UTC)

Jeg tillot meg å skrive at Vikernes bare var skyldig, og fjernet det med at det var han som startet brannen. For det finnes det ikke bevis for. --Magnús Erkekjetter 16. sep 2005 kl.15:23 (UTC)

Håper at du skriver en egen artikkel om dette slik at det som står her kan begrenses til minimum -Nina- 16. sep 2005 kl.15:30 (UTC)

Det hadde vært interessant å skrive en artikkel om Vikernes, ja. Særlig siden jeg har lest det meste av det han har skrevet. Jeg skal se hva jeg får tid til i kveld. --Magnús Erkekjetter 16. sep 2005 kl.15:50 (UTC)

Det ble en skarp diskusjon i retten om denne saken og dommernes utsagn står anført i domsdokumentene. De har i slike tilfeller full rett til å sende saken videre noe de valgte å ikke gjøre "av prosessøkonomiske hensyn". Sagt på en annen måte, de fant det ikke verdt bryet å gjenoppta saken for noe som ikke ville endre mr Varg Vikernes straff som allerede var lovens maksimum.

Fra domsavsigelsen og diskusjonen deretter

- Retten har funnet det utvilsomt at Varg Vikernes er skyldig i å ha tent på Fantoft stavkirke. Dette uttalte de tre juridiske fagdommerne, førstelagmann Agnes Nygård Haug, ekstraordinær lagdommer Tor Holmøy og herredsrettsdommer Torolv Groseth i Eidsivating.

Fagdommerne kom enstemmig fram til at frifinnelsen for stavkirkebrannen var åpenbart uriktig, men av prosessøkonomiske hensyn satte ikke retten juryens kjennelse til side.

Paradokset fra Eidsivating lagmannsrett onsdag innebærer at Varg Vikernes i juridisk forstand er frikjent for Fantoft-brannen, men samtidig skyldkjent av de juridiske dommerne. Vikernes vil imidlertid aldri bli dømt for denne brannen.

- Rettsystemet er ikke tjent med at saken fremmes en gang til, uttalte retten i begrunnelsen.

Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff reagerte kraftig på lagmannsrettens uttalelse, som han fikk protokollert i rettsboken.

- Jeg er meget forbauset over fagdommernes betydelige markeringsbehov overfor juryen og en mann som nettopp er kjent skyldig i ett drap og fire kirkebranner, sa Staff.

Statsadvokat Bjørn K. Soknes var fornøyd med kjennelsen, og særlig de juridiske dommernes markering av uenigheten med juryen - På den måten får alle som bryr seg om Fantoft stavkirke vite at brannen var påsatt og at den hadde en gjerningsmann. Da gjør det ikke noe om den ansvarlige ikke blir dømt for det. Fantoft-saken blir bare gjenopptatt dersom nye vitner skulle melde seg, sier Soknes.

Tillegget er sakset fra Bergens Tidende 13 mmai 1994.

Saken ble senere anket av Varg Vikernes men uten at det ble tatt til følge.

Jeg foreslår at enten bør artikkelen dekke hva som var sakens realiteter eller så bør artikkelen fokusere på kirken. Jeg har overhodet ikke sansen for at artikler om denne kirken blir brukt som reklameplass for sære grupperinger.

Jeblad 16. sep 2005 kl.16:09 (UTC)

"Jeg har overhodet ikke sansen for at artikler om denne kirken blir brukt som reklameplass for sære grupperinger."

Det samme mener jeg, og nettopp derfor fjernet jeg 11. september alt som stod om Vikernes, under IP-adressen 83.108.62.182. Om Vikernes startet brannen er det kun han selv, og muligens noen av hans nære, som vet. Aldri har han tilstått det, og aldri er det funnet bevis for det. I tekster han har skrevet, har jeg heller aldri sett ham påstå at han ikke gjorde det – kun at han ikke ble dømt for det. --Magnús Erkekjetter 16. sep 2005 kl.16:46 (UTC)

Forhold deg til rettsdokumentene. Jeblad 16. sep 2005 kl.16:59 (UTC)

Slik artikkelen står nå forteller den om bygningen og dens historie som jeg syns er mest relevant og jeg håper at denne diskusjonen kan bli avsluttet her-Nina- 16. sep 2005 kl.17:08 (UTC)

Slik det står nå, skulle man tro at garasjen brant samtidig med kirken, og det trodde jeg selv med en gang jeg leste det. Jeg aner ikke noe om den garasjebrannen, så det hadde vært fint om du hadde formulert setningene om garasjebrannen litt annerledes. --Magnús Erkekjetter 16. sep 2005 kl.20:22 (UTC)

Det ble reist spørsmål om sakene var koblet og minst en kommentar koblet sakene, men uten at det ble reist sak på det. Jeg tror ikke jeg finner det bryet verdt å rote frem referanser. Jeg tror de færreste klarer å lese setningen slik den stod som at brannene skjedde samtidig, selv ikke med meget god vilje. Jeblad 17. sep 2005 kl.12:26 (UTC)

Steinkorset utenfor kirken

Det står innenfor porten et steinkors fra ca 1000 (noen kilder sier før 1000), det kunne være kjekt om det ble tatt med et bilde av dette. Det er ett av fire kors som stod på Tjora på Sola. Ett av de andre (det eneste andre gjenværende?) står i hagen på Bergen Museum. Jeblad 17. sep 2005 kl.12:50 (UTC)

Bilde av den opprinnelige stavkirka

Er det noen som har et fritt bilde av den opprinnelige stavkirka? --Odd Eivind 29. apr 2008 kl. 08:40 (CEST)

Eier?

Hvem eier kirken og hvem betalte for gjenoppbygging? 80.202.103.192 9. aug 2008 kl. 01:21 (CEST)

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fantoft stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 22. sep. 2017 kl. 00:49 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fantoft stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20080502150653/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FFantoft+stavkirke&sortby=name&order=asc til http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FFantoft+stavkirke&sortby=name&order=asc

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 4. feb. 2021 kl. 03:53 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Fantoft stavkirke. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

La til arkivet https://web.archive.org/web/20210605121930/https://kunsthistorie.com/fagwiki/Kategori:Fantoft_stavkirke til https://kunsthistorie.com/fagwiki/Kategori:Fantoft_stavkirke

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 15. des. 2023 kl. 01:29 (CET)[svar]

Privat drevet kirke uten formelt kirkesogn

Jeg mener å ha lest tidligere at kirken først var en privateid kirke uten eget kirkesogn, men var vigslet som kirke. Det skal ha gjort at folk dro dit fra andre steder som Bergen for ekteskap og barnedåp, og også for den ukentlige gudstjenesten. . Vistnok skal den ha vært mere liberal i å anføre uekte barn. Men dette må bekreftes og dokumenteres, og kirkebøkene bør da dobbeltsjekkes om dette er riktig - som at en privat kirke uten kirkesogn kanskje ikke hadde mange konfirmanter til undervisning. På siste del av 1800 tallet var det generelt en god del stridigheter mellom ulike prester, for vi var i en overgang imellom Danmark og fritt land og også en språkstrid knyttet til dette. Vi hadde både danskutdannede prester som delvis brukte dansk bibel, vi fikk tidlig på 1840 tallet paralekt presteutdanning i Kristiania, og senere kom Menighetsfakultetet med sitt syn. Dette gjorde at for dem som ikke fant seg tilpass i sin lokale menighet kan Fantoft ha vært et fristed, om dette stemmer. Dette må sjekkes, og innhente gode kilder, men i så fall trenger et eget avsnitt. Jeg vet heller ikke om de hadde egen fast tilsatt prest i begynnelsen, men betviler ikke muligheten for at bedrestilte borgere også kan ha avlønnet en egen prest i en privat kirke. Brrr (diskusjon) 16. feb. 2024 kl. 19:36 (CET)[svar]

Såvidt jeg kan forstå av artikkelen (supplert med SNL og Bergen byleksikon) var dette etter 1883 en privateid kirke med en slags museumsstatus. Litt på samme måte som Gol stavkirke som står på Norsk folkemuseum eller Haltdalen stavkirke på Trøndelag folkemuseum. Og det følgende er en kvalifisert gjetning ut fra det jeg ellers vet om museumskirker: Siden de ikke var menighetskirker, så hadde de heller ingen menighet, ingen sognebarn, ingen fast prest, ingen konfirmasjonsundervisning og heller ingen teologisk profil (av typen mere liberal). I den grad det har foregått dåp og vigsler her, så har det vært utført av prester fra den menigheten som de aktuelle familiene tilhørte, eller andre innleide prester.

Jeg er ellers litt overrasket over den versjonen av norsk 1800-tallshistorie som du presenterer her, @Brrr. Det teologiske fakultet (UiO) begynte i 1811, og det fantes flere ulike versjoner av Bibelen i Norge fra 1820-åra av. De som søkte et «fristed» for sin tro utenfor statskirka, fant det som regel i de kristne organisasjonene, eller i de mange andre kirkesamfunnene som vokste fram. Ikke i museumskirker eid av skipsredere. Mvh M O Haugen (diskusjon) 17. feb. 2024 kl. 14:52 (CET)[svar]

Min farmor ble døpt i Fantoft Stavkirke, og var et såkalt "hvilket jeg betviler" tilfelle hva far angår. Formell far var en lite bemidlet småbrukersønn fra annen del av Fana, som på denne tid drev småbruket hver gang hans far satt i tukthuset. Litt spesielt at en rik skipsreders museum blir brukt til en mindre halvkriminell familie som ikke trengte noe stort lirkerom, og de hadde minst 2 kirker nærmere. Barnefar skal ha vært en besteborger fra Fana, med flere meget respekterte byborgere blant sin familie. Etter denne besteborgerens død arvet min bestemors mor (enke) en del av denne besteborgerens eiendom. Ut ifra det jeg har sett i kirkeboken er innskrivingene i samme tidsrom gjerne samme håndskrift, hva kan tyde på enten en fast "innleid prest", eller en annen person var dedikert ansvaret for dette museet og tok seg av bøkene sammens med presten. Bestemor ble forøvrig konfirmert ved domkirken i Bergen, til tross for at familien bodde langt ute i Fana.Hennes barnedåp var fornavn skrevet inn på dansk, men ved konfirmasjon var navnet innskrevet på svensk. Hva jeg lært på MF var den språkstriden vi kjenner på 1800 tallet mellom dansk og norsk ikke bare i literaturen, men kirken var viktig her. En del av de danskutdannede brukte det danske språk, og dansk bibel. De eldre danskutdannede prestene brukte dansk bibel. Henrik Wergeland (ordinert prest, men knapt utført en prestegjerning - festet seg ifra sitt første prestekall i Nannestad) var også en kjemper for bruk av den norske bibelen i kirken. Frigjøring fra det danske språk var for mange viktig, for andre ikke. Senere kom frigjøringstanken fra Sverige. Jeg må sjekke årstallet før jeg går ut med hans navn, så jeg ikke gjør årstsallstabbe igjen, men trolig har vi en person med artikkel her på Wiki som i noen år bodde og arbeidet i Fana, (eide også bolig i Bergen) og var tilknyttet og aktiv i en menighet i Bergen. Ulik praksis i prestegjerningen er vanlig helt opp til vår tid - Det finnes som eksempel fortsatt i dag ordinerte prester og sågar minst en professor på MF i Norge som konsekvent nekter å døpe barn, om ikke foreldrene lover å oppdra barnet i den kristne tro!!! Brrr (diskusjon) 18. feb. 2024 kl. 01:39 (CET)[svar]