Diskusjon:Datalagringsdirektivet/Arkiv 1

Eldre stoff

Kilder fra

• Pressemelding fra Elektronisk forpost Norge om direktivet
• Per Inge Østmoen Rapport fra seminaret om lagring av trafikkdata
• ITAKT-seminar om EUs Datalagringsdirektiv
• EFNs høringsuttalelse til Teknologirådets åpne høring om IKT og personvern
• Per Inge Østmoen: referat fra Georg Apenes' foredrag i Det norske studentersamfund
• Per Inge Østmoen: Personvern i den norske offentlighet fra Bok og bibliotek
• Per Inge Østmoen: Hvem skal kontrollere kontrollørene? fra Bok og bibliotek
• Thomas Gramstad og Per Inge Østmoen: Mer overvåkning = mindre trygghet

Annet:

• Pressemelding fra styreleder i EuroCOP (2. juni 2005) : http://www.eurocop-police.org/pressreleases/2005/05-06-02%20PRESS%20JHA%20Council_E.pdf

Spørsmål (som andre wikipedianere inviteres til å svare på): Vet vi at vedtaket ble gjort av Rådet og EP i fellesskap på én bestemt dato? Var det de slovakiske og irske rådsrepresentantene som stemte mot, eller var det parlamentsmedlemmene? Eller begge deler? Sånt er det viktig å få korrekt. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Joh 3,16 (diskusjon · bidrag) 29. aug 2008 kl. 21:20 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Hvorfor er endring tilbakestilt?

Hvorfor er seneste endring tilbakestilt? Så vidt jeg kan se, gir artikkelen pr. nå et feil bilde av den stortingspolitiske situasjon omkring direktivet, mens endringen har en korrekt fremstilling av hvilke partier som vil anvende reservasjonsretten, hvilke partier som ikke vil gjøre det og hvilke partier som ikke har konkludert. — Dette usignerte innlegget ble skrevet av Sentrumskonservativ (diskusjon · bidrag) 28. mai 2009 kl. 23:11 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg fjernet den i alle fall nå, fordi det er mer et debattinnlegg om fremtidet, enn det er en del av et leksikalsk innlegg. noorse 10. jun 2009 kl. 18:29 (CEST)

Tidspunkt/timeplan for Norsk ratifisering?

Bør artikkelen nevne noe om når et vedtak skal fattes / finnes en timeplan for noe norsk ratifisering?

Ikke oppdatert/kampanjemessig

Artikkelen er dels ikke oppdatert (nevner at saken ikke skal avgjøres før etter valget 2009) og dels ensidig kampanjepreget (den og den støtteerklæringen mot, den og den avisen hatt artikler mot direktivet). For ordens skyld; jeg er selv mot direktivet, men denne artikkelen er ikke god/balansert slik den står nå - noen med kunnskap om saken burde ta en time og oppdatere den. mvh - Ulf Larsen 18. nov 2009 kl. 19:51 (CET)

Er nå noe bedret med tabellarisk oversikt over høringsuttalelser. Tilføy gjerne flere. 158.36.109.81 30. apr 2010 kl. 18:22 (CEST)

Organisasjoner vs etater

I tabellen nederst er det listet hvilke organisasjoner som har tatt stilling. Her bør det kanskje skilles mellom offentlige etater og frivillige organisasjoner. Kripos og Datatilsynet kan vel ikke sidestilles med Natur og ungdom. 158.36.109.81 29. apr 2010 kl. 14:11 (CEST)

Jeg kan ikke si at referansene som er oppgitt er særlig overbevisende. Referansen for Forsvarsdepartementet er en artikkel i Dagbladet, som igjen henviser til et høringsnotat FD har skrevet. Høringsnotatet presenterer bare et sett problemstillinger som FD mener bør utredes ytterligere før implementering, det tar ikke uuttrykkelig stilling til selve direktivet.

Artikkelen beveger seg tydeligvis mot det uencyklopediske

I Wikipedia-artikler er ordene «heldigvis» og «dessverre» et par raske indikatorer på at teksten ikke er leksikalsk. Dessverre ^[sic] hjelper det sjelden å bare fjerne indikatorene; store deler av teksten må gjerne omskrives, helst etter at bidragsyteren/bidragsyterne har lest og fordøyd sider som Wikipedia:Objektivitet. - Soulkeeper 5. apr 2011 kl. 11:41 (CEST)

Jeg fjernet det verste. Noe av det var kanskje å ta vare på, men synes det virker feil å måtte grave frem det lille bra inni all POV-en. --Eisfbnore 5. apr 2011 kl. 11:48 (CEST)

Begynner å lure på om det beste er å bare slenge på en {{objektivitet}}-tag først som sist, snu ryggen til, og la artikkelen leve sitt eget liv i noen uker/måneder, fram til følelsene begynner å roe seg. - Soulkeeper 5. apr 2011 kl. 12:32 (CEST)

Lurer ikke lenger. Objektivitets-tag er lagt til. Dette er ikke noe å sløse krefter på. Vi kan rydde opp i (sk)rotet senere. - Soulkeeper 5. apr 2011 kl. 12:36 (CEST)

Jeg er uenig. Denne artikkelen er såpass vital at det er uheldig å la den stå slik den er. Etter min mening burde Kommtek (diskusjon · bidrag) blokkeres/advares for gjentatt pov-pushing og selv-referering i artikkelen. Slike redigeringer som denne og denne burde tale for seg selv. --Eisfbnore 5. apr 2011 kl. 12:58 (CEST)

Hvis du finner redigeringene så problematiske, hva med å ta opp problemene med den aktuelle brukeren på en høflig og saklig måte (på brukerens diskusjonsside i tilfelle vedkommende ikke leser denne diskusjonssiden)? Det er bedre å møte nye brukere med en viss respekt, og ta utgangspunkt i at de kan rettledes til å bli konstruktive bidragsytere, enn å gå rett i frontalangrep fordi de i øyeblikket ikke redigerer på en måte man vil gå god for. Noen ganger gir det positiv uttelling, i motsetning til alternativet. - Soulkeeper 5. apr 2011 kl. 15:15 (CEST)

Hei! Skjønner at jeg i tiden rundt 29. jan 2011 kl. 19:47, 31. jan 2011 kl. 20:47, 1. feb 2011 kl. 21:12 og 5. feb 2011 kl. 13:13 burde beskrevet mine mål her på DLD Diskusjon: 1) Forklare/utdype grunnleggende tele/IT-begreper og -fakta for ikke-fagfolk. (Se min bidragslogg.) Hvis folk ikke skjønner hva f. eks. en IP-adresse er, blir DLD-debatten fort nokså meningsløs. Sentrale norske medier har fremdeles faktafeil på dette nivået, og disse bruker av og til Wikipedia som kilde. 2) Få med de teknologiske DLD-diskusjonene, som var helt fraværende i januar. DLD handler i praksis om et meget stort og komplisert IT-system, da er det helt sentralt å høre teknologers vurdering av om systemet faktisk er mulig å bygge i henhold til politikernes kravspesifikasjon. (Ref f. eks. Flexus.) 3) Prøve å vise hvorfor debattens sterkt motstridende påstander lever side om side i flere år. Januarversjonen av artikkelen ga meg ikke mer hjelp til dette enn Google – burde ikke en encyklopedi gjøre det? Uten en slik guide tar det veldig mange timer å forstå debatten, mange gir da opp.

“Lite encyklopedisk – essayistisk”: hjelp til gode nedkortinger mottas med takk!!! Har ikke prioritert egenredigering her slik jeg har gjort i andre artikler, siden Høyres vedtak 9. mars har det sett ut til at mye uansett måtte skrives betydelig om. “Dessverre”: Jeg burde selvfølgelig heller ha linket opp og vist kritikken mot departementets utredningsarbeid direkte, eller droppet hele poenget. Slike tilbakemeldinger setter jeg pris på! (Vil trenge en del tid på å rette opp øvrige pkt.) Litt nyssgjerrig: Avsnittene er i hovedtrekk uendret siden begynnelsen av februar – hvorfor kommer reaksjonen først nå? - Kommtek 6. apr 2011 kl. 11:29 (CEST)

Oppmerksomhet på Wikipedia er sporadisk. Av og til tar det flere mnd før noen ser noe som er problematisk, og har anledning til å skrive om det på diskusjonssiden. Det er bare å ta direkte kontakt med meg dersom det er noe du er usikker på (diskusjonssiden/mail/telefon). Det er viktig å tenke, når man skriver, at dette også er noe som skal være aktuelt om 10-20 år. Det er kjempebra at noen har tatt på seg det å skrive om noe så omfattende som datalagringsdirektivet! -- Hans-Petter 6. apr 2011 kl. 11:39 (CEST)

(redigeringskræsj) - 1) Artikkelen IP-adresse skal brukes til å beskrive hva en IP-adresse er for noe. I artikkelen om DLD kan man lenke til denne artikkelen, og kanskje beskrive hva en IP-adresse er med en setning eller to, maks, for dem som ikke klikker på lenken. Noe mer enn det, blir fort for mye utenomsnakk. Wikipedia lages jo på WWW, og bør innenfor rimelighetens grenser benytte hyperlenke-teknologien for det den er verdt. 2) Det stemmer at bakgrunn og kontekst hører med i en leksikonartikkel, ja. Ta helst informasjonen fra sekundærkilder av god kvalitet og oppgi sekundærkildene som referanse (se Wikipedia:Verifiserbarhet). 3) Dette punktet kan være problematisk. Pass på at du ikke roter deg ut i original forskning-land; det er Wikipedias svar på Dantes niende helvete. ;) Bra du tar tak i artikkelen. Det er del konvensjoner som skal følges for å gjøre en artikkel encyklopedisk («wikipedisk»?) men er man innstilt på å lære dem, tar det ikke lang tid før man har dem inne. - Soulkeeper 6. apr 2011 kl. 11:47 (CEST)

Avsnitt fjernet

Jeg fjernet nylig et blogg/essay-aktig avsnitt i artikkelen, men ser det har noen muligheter, så jeg legger det ved her. --Eisfbnore 6. apr 2011 kl. 13:21 (CEST)

Teknisk og organisatorisk lagringsløsning – endringer med DLD

(Dette avsnittet er p. t. basert på forslaget Regjeringen la frem 10.12. 2010. Det må oppdateres med endringene gjort i avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet 28.3.2011.)

Trafikkdata som får lagringsplikt under DLD er i Norge i dag dels ikke lagret, dels lagret i flere ulike datasystemer spredt over mange (ca 230) ulike teleoperatører. Den distribuerte organiseringen skyldes at datasystemene er konstruert ut fra teleoperatørenes operative behov, ikke informasjonsbehovene ved kriminalitetsbekjempelse. Flere av operatørene er relativt små bedrifter med begrensede ressurser.

Hvis dette teknisk-organisatoriske systemet blir pålagt å lagre og håndtere sterkt økende mengder sensitive, ukrypterte data, av stor verdi for både samfunnet og uvedkommende, vil noen mene at det er sikrere å opprette en sentral, kryptert lagringsløsning med spesialkompetanse på datasikkerhet.

Men en distribuert løsning, med muligens svak aksesskontroll og lav sikkerhetskomptanse hos de ansatte, og en sentralisert løsning med komplette trafikkdata for hele Norges befolkning, er to løsninger som begge har klare sårbarheter. Sentrale fagfolk er i høringsuttalelsene ikke enige om hvilken av de to som ville være best, og om det fins noen tilfredsstillende løsning. Med kostnadspress og utvikling mot såkalte nettskyer vil dataene kanskje bli lagret utenfor Norge, uten at teleoperatøren selv vet hvor.

Enhver teknisk-organisatorisk løsning blir dessuten mer sårbar hvis det er uklart om noen egentlig føler eierskap til dataene. Med DLD er status at teleselskapene som har produsert dataene ikke lenger trenger dem, de ser dem som en stor kostnad og negativt for tillitsforholdet til kundene. Ingen konkret norsk myndighetsinstans virker klar til å eventuelt overta. Politiet, som er viktigste målgruppe for dataene, vil av personvernhensyn ikke få forvalte dem.

Departementet konkluderer i sin proposisjon med distribuert lagring omtrent som i dag. «Departementet går inn for at det skal være opp til den enkelte tilbyder å velge lagringsløsning.» Argumentene mot sentralisert løsning er større skadepotensiale, tvil om ansvar og mulig formålsglidning. Samtidig mener de at «det må være mulig å finne løsninger som forenkler den praktiske prosessen både for politiet og tilbyderne», altså en slags sentralisering, uten at dette er konkretisert.

Det skal være opp til den enkelte teleoperatør å avgjøre om kryptering er nødvendig, og «Departementet legger til grunn at etablering av tilstrekkelige sikkerhetsrutiner og -systemer er både teknisk og administrativt uproblematisk.» Begrunnelsen synes å være at dagens lovverk, tekniske systemer og praktiske rutiner synes å gi godt nok personvern, og kan grovt sett videreføres.

Proposisjonen diskuterer ikke følgende forhold, som har vært fremme i den offentlige debatten:

Trafikkdata som skal lagres under DLD er mye mer omfattende enn de data som lagres pr i dag. Med smarttelefoner vil den jevne nordmann i løpet av få år etterlate seg en svært omfattende lokasjondata-logg hos teleoperatørene. (Lokasjonsdata for mobil genereres hver gang en aksesserer internett eller mobilen bare synkroniserer automatisk.) Dette gjør en enkelt persons samlede mengde trafikkdata mye mer sensitiv enn i dag. Hvis dataene ikke bare genereres, men lagres (som ved DLD), vil en sikkerhetsglipp hos teleoperatøren bli tilsvarende mye mer alvorlig. Dette skulle tilsi langt strengere sikkerhet rundt trafikkdata enn man har i dag.

Teleselskapenes kostnadspress, manglende følelse av eierskap til dataene og mulige bruk av nettskyer diskuteres heller ikke som noen risiko.

Etter noen tiårs erfaringer med store IT-systemer i Norge er det blitt vanlig å utrede teknisk-organisatoriske løsninger grundig før IT-systemet vedtas. Dette virker ikke å ha skjedd ennå med DLD. (Samlet inntrykk av fagfolks uttalelser i referansene i dette kapitlet. Faglige referanser med motsatt konklusjon ønskes velkomne!)

…

Referanser

Slette “Argumentene for og imot DLD”?

Det var jeg som skrev det meste av dette avsnittet i starten av februar. Formålet var at leseren raskt skulle få grep på en svært samfunnsviktig debatt med sterkt motstridende påstander, anklager om nytale, mange agendaer og mange faguttrykk. Jeg har laget et første utkast til oppdatering, forhåpentlig bedre wikifisert – se nedenfor. (Lagt inn kun en link foreløpig. For å få til god balanse vil det fort bli 30-50 linker.)

Vil det være mulig å bli enige om en nøytral fremstilling, eller blir dette bare en ren bensinbombe? Alternativet er vel lenker til 3-4 ulike aviser og tidsskrifter som har tilsvarende, men betydelig kortere og mer overflatiske oversikter.

Kommenter gjerne på om strukturen og tonen i skissen er OK. Hvis nei, konkretiser gjerne hva som ikke er bra. I februar droppet jeg å referere hovedargumenter og referanser for å gjøre det kortere, mer oversiktlig og mindre betent. Mulig det nå blir for langt. Ber spesielt om kommentarer fra de som har foreslått avsnittet slettet. - Kommtek 7. apr 2011 kl. 19:53 (CEST)

Beklager, dette ble seende rotete ut. Har ikke tid til mer nå. Rydd gjerne i linklisten min hvis noen ser en rask måte å gjøre det på:-), evt tilbakestill til forrige versjon med feilmelding om refliste. - Kommtek 7. apr 2011 kl. 20:11 (CEST)

Lappet litt selv. - Kommtek 7. apr 2011 kl. 21:28 (CEST)

Legger inn 3 nye referanser. Ikke tenkt å legge inn øvrige her i utkastet hvis ingen etterspør det. De ligger stort sett ute allerede. - Kommtek 10. apr 2011 kl. 17:08 (CEST)

Endret det mest iøyenfallende i 5. februar-versjonen av artikkelen nå. Jeg vil gjerne ha tilbakemelding på: oppfattes de to første avsnittene (ref ”Utgangspunkt for debatten” her på Diskusjon) fremdeles som original forskning? I så fall tror jeg ikke det er noen vits i å jobbe videre med forbedring. Da ser vi det for forskjellig. Hvis dette derimot er ok nå, kan jeg se på det som gjenstår, men det kan ta noe tid. - Kommtek 11. apr 2011 kl. 20:38 (CEST)

Jeg har nå henvist til denne diskusjonen på Tinget. Jeg er redd denne diskusjonen har ligget i en «død vinkel» på Wikipedia, jeg håper derfor at det kommer innspill etter hvert. Mvh BjørnN 11. apr 2011 kl. 21:35 (CEST)

Det enkleste er noen ganger det beste:-). Slettet avsnittet nå. - Kommtek 12. apr 2011 kl. 21:34 (CEST)

Argumentene for og imot DLD

Utgangspunkt for debatten

Hovedhensyn: DLD-debatten på Stortinget har i stor grad dreiet seg om to hovedhensyn – kriminalitetsbekjempelse og personvern.

Forutsetninger: Forkjempere og motstandere legger til grunn ulike teknologiske og juridiske utviklingstrender i årene fremover. Forkjemperne tar som utgangspunkt at teleoperatører snart vil slutte å lagre trafikkdata for eget bruk, og argumenterer for at lagringsplikt med formål kriminalitetsbekjempelse da uansett må lovfestes.(ref) Motstanderne fokuserer på effektene av økt lagring fra nåsituasjonen til DLD. Noen av disse ser også den foreslåtte DLD-versjonen som kun første trinn i en eskalerende utvikling, under EUs, ikke Norges kontroll.

Spørsmål som har vært mye diskutert

I) Hvor mye vil DLD forbedre kriminalitetsbekjempelsen? Forkjemperne mener DLD er helt fundamental for norsk kriminalitetsbekjempelse, og refererer et stort antall kriminalsaker hvor trafikkdata har vært nyttige i etterforskningen. (ref) Motstanderne mener det er enkelt å kommunisere elektronisk uten å etterlate seg spor (“omgå DLD”), og at DLD derfor vil ha liten effekt. (ref) De har etterlyst bedre dokumentasjon på nytten av trafikkdata, (ref) og hevder at land som har innført DLD ikke har økt oppklaringsrate (ref) . Men slike rapporter er omstridt. (ref) Evaluering og revisjon av DLD pågår i EUs egen regi, konklusjonsdato er flere ganger utsatt. (ref)

II) Hvor mye kan DLD forverre personvernet? Motstanderne av DLD er bekymret for at lagrede data kan komme på avveie på ulike måter og dermed misbrukes (ref) (ref) Eller at data kan feiltolkes slik at folk feilaktig rettsforfølges (ref) (ref). Et spesielt hensyn er kildevern for pressen. (ref) (ref) Noen tror også at folk vil unngå å kommunisere elektronisk med nødvendige hjelpeorganisasjoner eller politiske organisasjoner. (ref) (ref) Noen anser hele ideen om datalagring som en grunnleggende mistillit mot enkeltmennesket og brudd på rettsstatens prinsipper. (ref) (ref) Forkjemperne mener at avtalen mellom AP og H av 28.3. 2011 er en totalpakke som samlet vil styrke personvernet, siden en rekke tekniske, juridiske og organisatoriske endringer vil gjøre dataene vanskeligere tilgjengelig for såvel Politiet som uvedkommende. (ref) Noen hevder også at økt kriminalitetsbeskyttelse kan ses på som en form for økt personvern, (ref) mens andre ser dette som forsøk på nytale. (ref)

III) Fins det alternativer til DLD som gir like god kriminalitetsbeskyttelse, men mindre personvernskade? I debatten har det vært snakk om en nasjonal løsning, dvs en endring av dagens norske lovgivning med formål å bedre både kriminalitetsbekjempelse og personvern, men uten å vedta DLD. Datatilsynet kom med et innspill som en periode omtaltes som mulig del av et kompromissforslag, lengre lagringstid for IP-adresser. (ref) Men DLD-motstanderne har ikke fremlagt noe konkret forslag til nasjonal løsning. Det er ikke kjent om EUs egen pågående DLD-revisjon vil resultere i styrket personvern. (ref)

IV) Hvor mye svekkelse av personvernet vil man godta for å oppnå bedre kriminalitetsbeskyttelse? Her har debatten stått om hva man anser som rimelige, forholdsmessige inngrep i personvernet - se avsnitt over, “Forhold til personvernet”. Datatilsynet har brukt begrepet proporsjonalitetstest. (ref) Noen mener at DLD krenker personvernet i en grad som bryter med menneskerettighetene. (ref) (ref)

Tre andre debattlinjer

I tillegg til diskusjonen om kriminalitetsbekjempelse og personvern, har teleoperatørene vært opptatt av to andre hensyn – hvem skal betale for de økte lagringskostnadene, og mulig konkurransevridning. De anser det urimelig hvis de får hovedkostnaden for en ren samfunnsoppgave. (ref) De er også bekymret for at telekunder vil migrere til teletjenester som ikke omfattes av DLD. Operatører av tjenester med datalagringsplikt antas da å miste kunder og omsetning. (ref)

Noen mener at DLD-debatten er unødvendig svart-hvitt, at man ville funnet en mer optimal løsning ved å starte med et felles, mer pragmatisk og praktisk utgangspunkt.

Hvor mye vil et nei til DLD (Norges eventuelt første EØS-veto noensinne) skade Norges forhold til EU? (ref) (ref)

Referanser

Sletting av avsnitt

Selv om disse avsnittene kan være interessante hører de ikke hjemme i et leksikon.

Argumentene for og imot DLD

Avsnittet er en spørsmålskatalog med kommentarer. Det er dermed ikke etablert viten, og inneholder original forskning og muligens også POV. Avsnittet bør slettes som uencyklopedisk. BjørnN 7. apr 2011 kl. 10:51 (CEST)

Jeg startet et eget avsnitt nedenfor siden det nye utkastet ble såpass langt. - Kommtek 7. apr 2011 kl. 21:28 (CEST)

Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet

Avsnittet består av informasjon fra dagens politikk/media. Denne informasjonen er volatil og derfor ikke etablert viten. Avsnittet bør slettes som uencyklopedisk. BjørnN 7. apr 2011 kl. 10:51 (CEST)

- det vil i såfall fremstå som forsøk på sensur. mvh stian

- Listen over hvem de som var tilstede er slettet. Listen med de 80/89 

som tidligere lå ute er dessverre slettet. Det er viktig i et demokrati å ha åpenhet i slike prosesser. Historisk er det viktig å kunne se tilbake på. Det er faktaopplysninger som bør ha sin plass i en encyklopedi.

Hvis listen fjernes bør den erstattes med et historisk avsnitt som går kort inn på emnet og viser til de viktigste partene, som partier, Datatilsynet og Stopp DLD. Hele problemet som omhandles i listen er at Stortinget tilsynelatende har trosset både folkets og datakyndiges meninger (blant de som hadde en mening om saken), og dette bør dokumenteres på objektivt vis før listen slettes. Listen er objektiv, men ser ut til å peke mot organisasjoner sine nåværende meninger mens den heller burde ha en klarere historisk vinkling. - 158.37.73.35 20. mai 2011 kl. 21:28 (CEST)

Deling av stoffet?

Slik artikkelen nå fremstår, opplever jeg den som lite leselig - tilnærmet like kaotisk som mediedebatten ellers. Er det mulig å få til en artikkel som bare gir fakta om DLD slik det nå foreligger som vedtak - og en egen artikkel som prøver å skildre omstendighetene rundt - gjerne inklusive hvem partier som var for og imot, eller hva som ansees historisk nødvendig (navnelister finnes andre steder på nett, men utbrytere fra partidisiplin er nevneverdige). Mulig tittel: «Striden rundt DLD 2010 . 2011».

Det som ikke blir leksikalt, er hvis artikkelen framfører resonnementer som original forskning uten støtte i vederheftige referanser, noe jeg synes vi av og til har hatt litt av her, uten at jeg vil kunne vise til annet enn et totalinntrykk. Det er OK på denne siden, men ikke i artikkelrommet. --Bjørn som tegner 8. apr 2011 kl. 13:44 (CEST)

Deling var et veldig godt forslag, synes jeg. Kanskje 3 artikler? Fakta Norge, DLD i EU (Bakgrunn inkl. Patriot Act, status og debatt sentralt og i de enkelte land) og Striden i Norge 2009-2011. Kanskje en erfaren, uhildet person kunne gjøre delejobben, og samtidig tenke litt fra null igjen: artikkelen er treff nr 1 når man googler DLD. Hva slags info leter folk etter? Hva skal Wikipedia gi som ikke fins i avisartikler eller primærkilder? - Kommtek 10. apr 2011 kl. 17:24 (CEST)

Ha i bakhodet at artikkelforgreninger er noe vi skal være veldig forsiktige med. - Soulkeeper 12. apr 2011 kl. 18:06 (CEST)

Bedre ingress/innledning

Jeg tror en kortere og mer prosaisk ingress uten referanser og som sammenfattet problemkomplekset hadde gjort artikkelen bedre og gitt den en mykere begynnelse. Det som står nå kunne samles under overskriften «Innledning». Hva med også å finne en illustrasjon av dataskjerm eller noe lignende som kunne stå øverst? --Finn Bjørklid 8. apr 2011 kl. 18:11 (CEST)

Helt enig angående kortere innledning. (Illustrasjon er lagt til siden april 2011.) Tar gjerne kommentarer på de forslagene jeg har laget nå. Innledningen bør vel bli enda kortere, men jeg ser ikke helt hvordan. Generell opprydning: avsnitt bør kanskje bytte rekkefølge, og/eller stoff flyttes mellom avsnitt.--Kommtek (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 13:20 (CEST)

Logging vs lagring

En del omtale er endret fra å bruke «logging» til å bruke «lagring». Umiddelbart synes jeg dette virker som forskjønning av teksten. Jeg tror det er udiskutabelt at dette er logging, men at logging også impliserer lagring. — Jeblad 12. apr 2011 kl. 18:23 (CEST)

Jeg tok en runde og prøvde å presisere begreper og samordne begrepsbruken. Skillet logging - lagring er utdypet i artikkel trafikkdata. Jeg har der prøvd å holde meg til Teleplan Consultings begrepsbruk. Hos TC betyr logging generering og helt kortsiktig oppbevaring av data, mens lagring er den mer langsiktige oppbevaringen som DLD handler om. (Det heter jo DataLAGRINGSdirektivet.) Med disse definisjonene går det altså an å ha logging uten lagring, men ingen lagring uten logging først. Si gjerne fra hvis du synes Trafikkdata-artikkelen ikke forklarer dette godt nok. - Kommtek 12. apr 2011 kl. 20:59 (CEST)

Retter et feil ord. -Kommtek 12. apr 2011 kl. 21:47 (CEST)

Jeg oppfatter ikke Teleplans begrepsbruk som særlig god. Logging uten lagring gir ingen mening, lagring impliserer ikke logging. — Jeblad 13. apr 2011 kl. 01:04 (CEST)

Jeg får ikke helt tak i hva du mener. Kanskje du med ordet ”lagring” tenker på ”å lagre en fil på PC-en” (to save). Ordet ”lagring” i DLD og den nye Ekomlovens § 2-7a har en annen betydning, det engelske ordet er ”retention” (to retain) som ligger nær ”storage”.

Siden retention er svært omdiskutert, mens for eksempel CDR-generering er politisk uproblematisk, er det viktig at disse to tingene har ulikt navn på norsk. Ellers har man ikke begreper til å diskutere det man er uenig om. Når norsk lov kaller retention for ”lagring”, må man kalle CDR-generering og korttidsoppbevaring i nettet for noe annet. Teleplan har valgt ordet ”logging”.

Teleplan Consulting er et velrenommert firma i norsk telemiljø. Jeg kjenner ikke til noen bedre referanse å bruke på dette. - Kommtek 13. apr 2011 kl. 19:00 (CEST)

Jeg tviler på om jeg ville omtalt Teleplan Consulting som en uhildet kilde for noe som helst som gjelder offentlig styring. De lever litt for godt av å levere rapporter til det offentlige. — Jeblad 8. sep 2012 kl. 11:36 (CEST)

{{objektivitet}}

Bare spør hvorfor objektiviteten er omstridt... Las hele artikkelen og jeg ser ingen tegn på at artikkelen er korrumpert av aktivister hverken for eller imot... CartoonistHenning (diskusjon) 21. mar 2012 kl. 00:44 (CET)

Jeg fjernet objektivitetsflagget nå fordi jeg ikke kjente til noen konkrete innvendinger mot objektivitet. Kan vi ta en diskusjon her inne om objektiviteten? Vil gjerne høre fleres synspunkt.

Når det gjelder begrepsbruken lagring - logging var det jeg som endret noe av den i fjor, se avsnittet over. Hørte ikke mer fra Jeblad, trodde derfor det var oppklart. Vil gjerne høre Jeblads forslag til bedre begrepsbruk. "Lagring" i betydningen "la være å kaste", oppbevare langsiktig, er vi jo bundet til å bruke av Ekomloven. Hvis vi bruker et annet eller to ulike ord for dette, vil det fort bli kaos. Hva vil du, Jeblad, kalle det jeg har kalt for "logging"? - kortsiktig nednotering av sanntidsdata. Hvis du ikke godtar Teleplan Consulting som autoritet, hvilken annen kilde foreslår du?

For å være sikker på at alle er med: vil du vise til helt konkrete setninger i artikkelen, med ditt forslag til forbedring. --Kommtek (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 11:51 (CEST)

Administratorenes oppslagstavle

Plasserte en notis på Administratorenes oppslagstavle. Det ser ut som om denne artikkelen og tilhørende artikler er utsatt for metodisk omskriving. Jeg kommer ikke selv til å involvere meg i denne artikkelen, jeg har sagt hva som er galt og mener bestemt at denne artikkelen og andre trenger en opprydding. — Jeblad 8. sep 2012 kl. 12:00 (CEST)

Hei, Jeblad. Antar du sikter til meg. "Metodisk omskrivning" er en ganske alvorlig anklage å få mot seg når man bruker mye tid på å bidra best mulig. Så da hadde jeg blitt veldig glad for konkrete forslag til forbedring! Jeg prøver å bruke etablerte begrepsdefinisjoner, slik man skal på Wikipedia. Lærte mye av spørsmålet ditt i fjor, og trodde jeg hadde forbedret forklaringen på artikkel Trafikkdata. Jeg kommer ikke videre nå hvis jeg ikke får tak i hva som er problemet. --Kommtek (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 12:22 (CEST)

Kortversjon: 12. april 2011 kl 1803 rettet jeg ”logging” til ”lagring”. Skjønner ikke problemet med dette. DLD påbyr ”lagring”, L-en står for Lagring. DLD påbyr ikke Logging. --Kommtek (diskusjon) 8. sep 2012 kl. 15:53 (CEST)

Opprydding og oppdatering

Ifølge artikkelen vår skal DLD tre i kraft 1. januar 2013. Da blir det antagelig mange lesere her igjen. Tenkte at det derfor bør ryddes og oppdateres i god tid før nyttår. Jeg har lagt inn forslag til start på dette arbeidet.

- Forkortet innledningen ved å flytte stoff ned i egne avsnitt. - Samtidig oppdatert, omarbeidet og byttet navn på avsnittet ”Norsk rett” . Nytt navn ”DLD vedtatt i Norge”. Som ved teknologiemner prøvd å gjøre fagspråket mer tilgjengelig for ikke-fagfolk. Håper jurister forbedrer hvis dette ikke ble bra. Evt foreslår hvordan det kan forbedres.

Noen forslag til videre arbeid:

- Oppdatere, kanskje slå sammen Europa-kapitlene. Håper noen som har holdt seg oppdatert på Europa vil gjøre dette. - Hvis noen orker å standardisere lenke-listen, i alle fall vise dato og tittel for alle lenker, vil de bli mer lettleste og gi et proffere inntrykk. - Skal/kan innledningen gjøres ennå kortere og mer lettlest? - Når PTs forskrift blir publisert, bør kanskje avsnitt ”Hva skal lagres?” dekke både direktiv og norsk forskrift, kortes ned og gjøres mer lettlest. --Kommtek (diskusjon) 10. sep 2012 kl. 20:10 (CEST)

Fjernet nå ryddeflagget. De som syns det ikke er ferdig oppdatert og ryddet: legg gjerne flagget tilbake, men da med konkrete forslag til videre arbeid. Ser selv fremdeles forbedringspunkter, men vil gjerne høre hva andre synes. --Kommtek (diskusjon) 3. okt 2012 kl. 17:58 (CEST)

Etter å ha sett kjapt på artikkelen synes jeg dette ser lovende ut. Innledningen er passe lang i mine øyne. En ting jeg legger merke til er at artikkelen har 11 toppoverskrifter (utenom referanser og eksterne lenker), men ingen underoverskrifter. «Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre» og «Hvem er for og imot Datalagringsdirektivet» er typiske eksempler på seksjoner som kan gjøres til underseksjoner, men det beste ville være å prøve å få en struktur med kun tre-fire toppoverskrifter. Jeg tror det kunne være bra å skille mellom beskrivende og diskuterende bolker. Først en rent beskrivende bolk om bakgrunn, fomål, hva som lagres og hvordan. Deretter bolker om iverksettelse og diskusjon og kritikk. Kaster ut et forslag på inndeling av de nåværende seksjonene:

1. Beskrivelse
   1. Bakgrunn
   2. Formål og omfang
   3. Lagrede opplysninger
   4. Teknisk og organisatorisk lagringsløsning
2. Iverksettelse
   1. Europeisk rett
   2. Iverksettelse av direktivet i ulike EU-land
   3. DLD vedtatt i Norge
3. Diskusjon og kritikk
   1. Forhold til personvernet
   2. Norsk politikk og mediedekning
   3. For og imot Datalagringsdirektivet i Norge
   4. Angrep mot Arbeiderpartiet og Høyre

Den første overskriften, «Beskrivelse», er litt tynn, men jeg kom ikke på noe bedre i farten... – Danmichaelo (δ) 9. okt 2012 kl. 17:47 (CEST)

Veldig bra hvis flere har anledning til å bidra! Færre hovedavsnitt var en veldig god ide, og jeg likte utkastet. For å gi litt generell info om implementering av EU-direktiv, klargjøre at DLD iverksettes i ulike nasjonale varianter, og få frem hvor i kronologien Norges vedtak skjedde, foreslår jeg litt vri på det. Håper det blir flere innspill.

Ingress: Avsnitt nr 1, 2 og 6 av de nåværende 6

1. Bakgrunn (som nå)
2. Hva innebærer direktivet
   1. Nye regler for lagring og utlevering av data (ingressavsnitt 3, 4, 5 flyttes ned + litt utdyping )
   2. Hvilke oppl. skal lagres (litt forkortet, men mer forklarende enn nåværende)
   3. Variasjoner mellom land
3. DLD innen EU
   1. Vedtatt år 2006 (avsnitt 1, 2 av nåv. Europeisk rett)
   2. Iverksettelse av direktivet i ulike EU-land (som nå + oppdatering)
   3. EUs evaluering (avsnitt 5 av nåv. Europeisk rett + oppdatering)
4. Iverksettelse i Norge
   1. EØS-relevans (avsnitt 3, 4 av nåv Europeisk rett + forklaring av begrepet)
   2. Vedtatt 4. april 2011 (omtrent som nåv DLD vedtatt i Norge)
   3. Hva skal lagres (nasjonal variant, dvs kort ref av PTs forskrift vs direktivteksten)
   4. Endring formål og omfang
   5. Tek-org endring
5. Diskusjon og kritikk i Norge
   1. Forhold til personvernet
   2. Norsk politikk og mediedekning
   3. Angrep mot Ap og Høyre
   4. Hvem er for og imot

Utkast til avsnitt Variasjoner mellom land:

"DLD inneholder 16 såkalte artikler, som beskriver EUs krav til medlemslandene. Når et land iverksetter direktivet, blir ikke disse 16 artiklene til 16 nasjonale lovparagrafer, det er eksisterende nasjonale lover og forskrifter som endres slik at direktivets krav blir dekket. For Norges del vil det si endringer i Ekomloven, Straffeprosessloven m. fl. og forskriftene til disse. Noen land kan da velge formuleringer som går lenger enn direktivets krav. For eksempel kan man velge å lagre flere datatyper enn direktivet krever, eller man kan kreve strengere sikringstiltak for de lagrede dataene.

I tillegg til slike nasjonale initiativ åpner DLD selv for flere varianter. Det enkelte land velger lagringstid mellom 6 og 24 måneder, og man velger kostnadsfordeling mellom teleoperatører og Staten/politiet. Det er også opp til det enkelte land å avgjøre alle IT-aspekter ved lagringen. På denne måten blir DLD iverksatt i flere ulike nasjonale versjoner."--Kommtek (diskusjon) 14. okt 2012 kl. 18:14 (CEST)

God idé med «Variasjoner mellom land», og fint utkast. Ellers, med mindre seksjonen blir for lang, tror jeg det kunne vært fint om «Endring formål og omfang» kunne slås sammen med «Hva skal lagres» (nasjonal variant). Det er litt gjentakelser nå, og det kan være praktisk å med en gang se hva som lagres i sammenheng med hva som ble lagret før. Da kan også «Tek-org endring» bare kalles «Tek-org» (skrevet ut selvsagt). Dette ser lovende ut, og jeg tror det bare er å kjøre igang og se hvordan det fungerer, så kommer kanskje flere på banen også. Jeg tar også gjerne en runde gjennom artikkelen når den har fått ny struktur og ser om det er noe jeg kan flikke på. – Danmichaelo (δ) 14. okt 2012 kl. 20:04 (CEST)

Da har jeg lagt det inn. ”Hva skal lagres i Norge” må vente på PTs forskrift. Ser at det halter litt her og der, men håper flere får lyst til å bidra når helheten er blitt mer oversiktlig. Spesielt EU-kapittelet trenger oppdatering. Jeg misliker å skrive utenfor eget fagområde. Har likevel lagt inn første utkast til emner som manglet, og håper sterkt at en EU-jurist kvalitetssikrer/forbedrer.--Kommtek (diskusjon) 15. okt 2012 kl. 17:59 (CEST)

Utlevering av lagrede data

Jeg syns artikkelen trenger et avsnitt om vilkår for utlevering av lagrede data, siden det sier mye om hvor personverninngripende DLD vil bli i praksis. (Sammen med bl. a. sikkerhetstiltakene rundt lagrede data.) De aktuelle lovparagrafer er ugjennomtrengelige for den vanlige leser, og jeg finner ingen gode sekundærkilder om emnet. Har derfor prøvd meg på den beryktede "originalforskningen", dvs jeg har prøvd å referere de 28 sidene i Prop 49Ls kapittel 12-14. Avsnittet er relativt langt, ser foreløpig ikke hvor jeg kan kutte. Håper noen, særlig erfarne jurister, retter opp hvis de ser feil.

Departementet skriver selv at DLD innebærer en innstramming av utleveringspraksis, spesielt for trafikk- og lokaliseringsdata. Mitt inntrykk er at bildet er noe mer nyansert, spesielt ved data for andre enn en hovedmistenkt, og for dynamiske IP-adresser. Men dette har jeg ikke gitt meg inn på å synse om.--Kommtek (diskusjon) 15. nov 2012 kl. 19:25 (CET)

Skjult kategori: Artikler som trenger referanser

Oppdaget tilfeldig under redigering i dag at artikkelen er med i denne skjulte kategorien. Men jeg ser i farten ingen konkrete --tr-- angivelser i teksten. Kan noen forklare? Eller stryke kategorien hvis den er feil.--Kommtek (diskusjon) 18. nov 2012 kl. 18:54 (CET)

Trolling?

Ezzex – det står på brukersiden din at du er patruljør. Altså antatt superseriøs. Jeg har også tidligere sett deg skrive seriøse redigeringer på Datalagringsdirektivet. Men nå begriper jeg ikke hva du driver med. Hvorfor legger du inn en setning i starten av introduksjonen som allerede fins i siste avsnitt av introduksjonen? Ikke bare klokka 13:09, men om igjen kl 19:14, selv om jeg har påpekt kl 13:47 at den står to steder. Leser du ikke før du redigerer?

Etter din første redigering forklarte jeg deg hvordan introduksjonen har vært disponert i mange måneder nå: Hva er DLD – EUs begrunnelse – Historie og status - Innvendinger mot DLD.

Du velger å rive opp denne disposisjonen på en for meg helt usammenhengende måte, uten forklaring og uten argumentasjon. Vi kommer ingen vei hvis du ikke imøtegår mine redigeringer med saklige argumenter. --Kommtek (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 20:44 (CEST)

I innledningen så må man prøve å gi en kortversjon av tema, og siden kritikken mot dir har vært så massiv så bør den også nevnes der. Det er forøvrig bedre at du tar det på diskusjonssiden enn at du bare tilbakestiller din fjompenisse.--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 20:46 (CEST)

Dere må finne en løsning som alle kan være enige om, og slutte med å tilbakestille hverandre.

Det er i mine øyne ikke elegant med kulepunkter i innledningen. Jeg er enig med Ezzex i at skepsisen bør gjenspeiles i ingressen, men «mange mener at» er ingen god formulering. Jeg låser artikkelen nå, og åpner den ikke før dere er enige om en formulering her på diskusjonssiden. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 21:13 (CEST)

Hva kommer det av at jeg på sett og vis er litt enig med begge? Hvis man leser på en mobil, vil Ezzex' versjon gi kontroversen i første skjermbilde, mens Kommteks har det i siste 2 linjene i en nokså stor innledning/ingress. Da blir Ezzex-varianten litt smør på flesk. Går det an å bare skrive i første linje at direktivet er et omdiskutert (andre ord er også mulige) direktiv? Begrunnelsen kommer få linjer senere likevel. (Fortsatt sm p flesk, men vesentlig mindre.)

Kulepunkter eller ikke, ville jeg tatt sjansen på å overlate til bidragsyteren. Jeg ville vel bare brukt doble linjeskift og kanskje # og fått fram tall. Der er mye jeg ikke vet om koding. --Bjørn som tegner (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 21:26 (CEST)

Jeg synes at vi bør beholde øverste setningen om omstridthet og heller fjerne den om Luxembourg (jeg viste ikke at den var nevnt enda en gang i innledningen). Min formulering er bredere og passere derfor bedre.--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 21:30 (CEST)

Som enkelte andre mener jeg at kulepunkter har intet i en innledning å gjøre. Fremstår forvirrende--Ezzex (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 21:29 (CEST)

Introduksjonen, disposisjon og innhold + arbeidsfordeling

Bullets: har ingen sterke følelser. Bare tre års erfaring for at hovedpoengene i denne saken er vriene å få med seg, prøvde da å gjøre dem lett synlige. Gjør gjerne om, men få for Guds skyld med begge bulletenes POENG. Det er jo nr 2, internettpålogging fra mobil, som skaper opprør i det ganske land!:-) Nå mangler bullet-poeng nr 2.

Disposisjon: Jeg ser av nettdebatter og politikerutsagn at mange har misforstått nokså grunnleggende DLD fakta. Selv om de er forklart i denne artikkelen. Tenkte da at det kunne hjelpe å stramme opp presentasjonen. Hvis innledningen ikke følger en logikk, tror jeg folk detter av. Jeg synes det er klart mest logisk at man først presenterer hva noe er, før man sier hva og hvem som har kritisert det og hvorfor. Uansett oppsett: det blir rotete å gå innom DLD-kritikken to ganger, på to ulike steder, i løpet av en kort innledning!

Konkrete fakta: Få med bullet-poeng nr 2!!! Behold EU-domstolen og dens Generaladvokat i Luxembourg !!! - det er dem alle DLD avisartikler dreier seg om om dagen. Det er de som anses å ha makten til å la DLD leve eller dø. Intet mindre!!

Arbeidsfordeling: Jeg blir nervøs av at noen som foreslår å fjerne de to viktigste punktene i innledningen, skal redigere den. Er det forståelig, Ezzex, Orland og Bjørn som tegner? Er det rimelig at Ezzex etter dette kommer med et nytt forslag, at jeg pga lenger erfaring med artikkelen får lov å ha sisteordet, men lytter ærlig til hans forslag?--Kommtek (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 22:14 (CEST)

Nytt forslag til introduksjon

Er dette bedre? God natt!:-)

Datalagringsdirektivet, ofte forkortet til DLD, er et kortnavn på EU-direktiv 2006/24/EF. Det påbyr lagring av nærmere angitte abonnements-, lokaliserings- og trafikkdata, også kalt metadata. Dataene gir informasjon om hvem man har hatt kontakt med på telefon og e-post, samt når og hvor man har hatt det. Dessuten når og hvor man har logget på internett, fra PC og mobil. Lagringspåbudet begrunnes med at opplysningene kan benyttes til å bekjempe alvorlig kriminalitet.

Direktivet ble vedtatt av EU i 2006, med ikrafttredelse 2007 - 2009, som en reaksjon på terrorangrepene i New York den 11. september 2001, i Madrid den 11. mars 2004 og i London den 7. juli 2005. I Norge ble DLD vedtatt av Stortinget den 4. april 2011. Her skulle det etter planen tre i kraft 1. april 2012, men har blitt utsatt flere ganger.[1][2][3][4] Samferdselsdepartementet ser nå for seg at lagringsplikten trer i kraft 1. juli 2015.[5] Direktivet er ikke innlemmet i EØS-avtalen ennå.[6]

Direktivet er omstridt i flere land og har blitt kritisert for å være et urimelig inngrep i privatlivet. EU-domstolen i Luxembourg har i 2013 startet en vurdering av om direktivet er forenlig med EUs egen grunnleggende lovgivning.[7][8]

--Kommtek (diskusjon) 30. mar. 2014 kl. 23:52 (CEST)

Forkortet forslaget over litt. Ned fra 4 til 3 avsnitt. Fjernet begrunnelsene (få bedre oversikt), sjekk evt versjonsloggen. Prøver å legge dette inn etter sperreslutt kl 1916 i dag, hvis jeg ikke hører mer fra deg, Ezzex. Tidspress pga NRK2 TV-program kl 1950 - 2015 i kveld som sikkert vil gi mange klikk på artikkelen.

Jeg gjorde innledningen litt lengre 28. mars, for å fjerne de vanligste misforståelsene – hvilke data gjelder det, er det trådt i kraft nå, er Norge tvunget av EU til å iverksette det (EØSavtalen)? Ser ikke noe mer som kan strykes.

Sjekket nå disposisjonen igjen. Alt skulle jo ideelt sett vært i første mobilbilde. Vurderte å flytte avsnitt 3 foran nr 2. Men hører stadig folk som ikke vet om/når DLD er i kraft i Norge, da er avsnitt 2 allerede for langt nede. Vurderte å innlede ”..kortnavn på et omstridt EU-direktiv…” (Ref Bjørn som tegner, takk for konstruktivt bidrag!) Men det ville DLD-forkjemperne garantert oppfatte som tendensiøs fremstilling, et brudd med den ellers saklige, ikke-vurderende tonen. Så jeg stemmer fortsatt på en logisk rekkefølge: Hva er DLD – Begrunnelse – Historie, når til Norge? - Hvorfor kritisert + Hva skjer med kritikken, kan DLD bli annulert?

Har i tillegg et nesten ferdigkladdet kapittel 2.5. "Hva inngår ikke i DLD". Rakk ikke legge inn i går, får se når jeg rekker.--Kommtek (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 17:20 (CEST)

Det ser greit ut for meg; det svarer på hva, hvor, når, hvorfor og hvordan; og i tillegg hvorfor ikke. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 17:58 (CEST)

Artikkelen er åpnet nå. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 20:31 (CEST)

Beklager maset. Innså litt tregt at det var en 24-timers sperre, at UTC måtte bety GMT vintertid, UTC 19:16 var altså kl 21:16 norsk sommertid. Takk for at du åpnet før tiden! --Kommtek (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 22:30 (CEST)

Ser greit ut, men ikke gjem kritikken mer enn dette.--Ezzex (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 20:39 (CEST)

Men takk for at du brydde deg nok om Wikipedia til å slite fram en løsning. Har sett programmet, og forstår din bekymring for at det som står her ikke skal være prima vare, sekunda ei. --Bjørn som tegner (diskusjon) 31. mar. 2014 kl. 23:24 (CEST)

Hei Ezzex! Angående redigeringen du gjorde nettopp nå. Jeg syns igjen det er slitsomt at du retter uten å se den lange linjen i fremstillingen, uten å sjekke/gjette når/hvorfor en endring er blitt gjort, og uten å begrunne ditt forslag. Det du endret nå la jeg inn 28. mars kl 1140. Så det var med i kompromisset på mandag 31. mars. Oppleves derfor også som uryddig "omkamp".

Mitt poeng 28. mars kl 1140 var at mange tror DLD allerede er i kraft. Det står jo "Gjeldende lovgivning" i faktaboksen. Men det gjelder EU, ikke Norge!! Jeg la derfor inn 2 ting: tid for iverksettelse i EU, og "her" for å markere kontrast til EU. Jeg blir fryktelig glad hvis du går tilbake til slik det sto!!! Klammene rundt 4. april må du derimot gjerne fjerne for min del, de har jeg aldri skjønt.:-)

For øvrig har jeg siden sist tenkt på hva du kan ha ment med å "gjemme kritikken". Jeg har kladdet en ny versjon av "Hvor mye endres med DLD" som utdyper "sporingen" av smarttelefoner, med bruk at din formulering "overvåking". Tror kanskje du vil like det. Håper å få lagt det inn i morgen. Men det går ikke hvis jeg skal bruke krefter på denne typen arbeid!:-) Jeg skjønner at du vil artikkelen det aller beste, håper vi kan finne en bedre samarbeidsform. Alt godt!--Kommtek (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 22:01 (CEST)

Forsøkte bare å korte ned. Synes ikke datoer i innledningen er nødvendig alle steder.--Ezzex (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 22:12 (CEST)

Ser den. Men akkurat her har datoen et poeng. Denne datoen + den neste, 1. april 2012, viser hvor mange måneder Stortinget ga teleoperatørene på å lage et IT-system. Mange IKT/teleselskap-folk mente at 12 måneder var altfor lite, og at det viste Stortingets inkompetanse på IT. Dette er referert i klartekst i artikkelen+ lenke. Som du skjønner er der mange "undertekster" i disse fomuleringene - usynlige for mange lesere, men svært synlige for noen. Vi er mange som har filt på dette over flere år.

Er det da OK at jeg stiller tilbake, uten klamme på 4. april, og viser til denne diskusjonen?--Kommtek (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 22:30 (CEST)

Greit for meg.--Ezzex (diskusjon) 5. apr. 2014 kl. 22:34 (CEST)