Diskusjon:Bibelbeltet
Slike områder finnes i flere land, også i Nederland - og Norge. Er det da rett å sette dette som en rent Amerika-fokusert artikkel? Noorse 14. sep 2006 kl. 06:43 (UTC)
- Da er artikkelen merket som snever, og du står veldig fritt til å legge inn info om norske og nederlandske bibelbelter, for deretter å slette malen... OPus- (mld, film) 14. sep 2006 kl. 06:47 (UTC)
- Ok, ville ikke hoppe rett inn uten videre. Vet nok mer om det nederlandske beltet enn om det norske forøvrig ;) Noorse 14. sep 2006 kl. 07:17 (UTC)
- Jeg har aldri hørt at det norske bibelbelte strekte seg opp hele vestlandet. Trodde det gikk til Stavanger eller deromkring. Reinhardheydt 23. nov 2006 kl. 17:36 (CET)
- Føyer meg til det Reinhardheydt sier over her. Romsdal og Nordmøre er ihvertfall ikke en del av bibelbeltet, men hva Sunnmøre angår er jeg ikke sikker.--Pingvin 14. mar 2007 kl. 18:03 (CET)
- Sunnmøre og Romsdal hører absolutt til det norske bibelbeltet, men neppe Nordmøre. Problemet er Sogn og Fjordane og deler av Hordaland som er mer frilyndt. Som pekepinn kan angis oppslutningen om et parti som KrF i de respektive regionene:
- Føyer meg til det Reinhardheydt sier over her. Romsdal og Nordmøre er ihvertfall ikke en del av bibelbeltet, men hva Sunnmøre angår er jeg ikke sikker.--Pingvin 14. mar 2007 kl. 18:03 (CET)
- Jeg har aldri hørt at det norske bibelbelte strekte seg opp hele vestlandet. Trodde det gikk til Stavanger eller deromkring. Reinhardheydt 23. nov 2006 kl. 17:36 (CET)
- Ok, ville ikke hoppe rett inn uten videre. Vet nok mer om det nederlandske beltet enn om det norske forøvrig ;) Noorse 14. sep 2006 kl. 07:17 (UTC)
KrF-oppslutning ved valg-07 i Romsdal:
- Aukra: 20,2%
- Fræna: 11,4%
- Midsund: 10,3%
- Molde: 9,7%
- Rauma: 9,6%
- Sandøy: 9,3%
- Nesset: 9,1%
- Vestnes: 7,9%
KrF-oppslutning ved valg-07 på Sunnmøre:
- Giske: 43,2%
- Ørskog: 33,0% (fellesliste)
- Vanylven: 24,7%
- Volda: 18,9%
- Sykkylven: 18,2%
- Herøy: 16,5%
- Ulstein: 15,0%
- Sula: 13,0%
- Ålesund: 11,6%
- Stordal: 11,4%
- Ørsta: 10,8%
- Haram: 9,3%
- Sande: 8,7%
- Stranda: 7,4%
- Hareid: 5,1%
Konklusjon: Samtlige kommuner (med unntak for den lille kommunen Hareid) viser langt større opplutning om KrF enn landsgjennomsnittet (6,4%) --HO-B 14. sept 2007 kl. 14:26 (CET)
- Referansene må vise at områdene kalles "bibelbelte", ikke at krf har større andel stemmer enn vanlig. Btd 5. jan 2008 kl. 18:15 (CET)
- Enig med Btd. Valg har lite å gjøre med hvorvidt et sted er en del av bibelbelte eller ikke. Oppslutningen til KrF kan nok være et moment sammen med flere andre, men det alene viser ikke at dette er en del av bibelbelte. Reinhard Heydt 5. jan 2008 kl. 19:42 (CET)
- Jeg er enig i at KrF-oppslutning ikke er noen fullgod referansebakgrunn. Øvrig tallmateriale/politisk statistikk viser imidlertid sammenheng mellom KrF-velgere og tilslutning til tradisjonelle kristne verdier og tilknytning til konservativ kristendom. Denne sammenhengen er jo svært relevant når bibelbeltet skal defineres. I nederlandsk Wikipedia brukes således partioppslutning som referansebakgrunn for hva som der kalles bibelbelte (eller Bijbelgordel) Ref: nl:Bijbelgordel. HO-B 3. mars 2008 kl. 23:02 (CET)
- Enig med Btd. Valg har lite å gjøre med hvorvidt et sted er en del av bibelbelte eller ikke. Oppslutningen til KrF kan nok være et moment sammen med flere andre, men det alene viser ikke at dette er en del av bibelbelte. Reinhard Heydt 5. jan 2008 kl. 19:42 (CET)
- Ett mulig kriterium kan kanskje være antall forsamlingshus eid/drevet av kristelige organisasjoner (gravkapeller unntatt) i forhold til innbyggertall? I min hjembys bykjerne var der 7 lokaler, som etter mitt ringe skjønn kunne romme ca. 60 - 65% av befolkningen med sitteplasser (noe over 2000 innbyggere innen rimelig gåavstand). Dette uten at kirken hadde noe definert eget menighetshus. Noen småmenigheter leide lokaler til sine møter. (Jeg hadde stjernekort fra 5 søndagsskoler, som den snille gutten jeg var (sic)). --Bjørn som tegner 3. mar 2008 kl. 23:46 (CET)
- Det er gjerne en massiv tetthet av bedehus og kristelige/kirkelige forsamlingshus på Sør- og Vestlandet. Men også tettsteder i andre regioner kan oppvise et imponerende antall bygg knyttet til kristen virksomhet: Reisende med Gjøvikbanen kan telle tre formålsbygde kirkebygg langs jernbanelinjen på den svært korte strekningen gjennom Raufoss sentrum. I tillegg er det i hvert fall tre andre forsamlingslokaler med tilknytning til kristne menigheter og organisasjoner (både innenfor og utenfor Den norske Kirke) i det lille bygdesenteret med ca. 7000 innbyggere. Jeg har selv aldri bodd på Raufoss, og kjenner stedet bare halvveis. I tillegg til de seks forsamlingshusene jeg vet om, utelukker jeg ikke at det også finnes flere. "Bibelbeltet" er et innarbeidet uttrykk i norsk kultur, men det samsvarer neppe med de områdene der flest anser seg som troende. Derimot svarer det gjerne til deler av landet der store grupper av befolkningen forholder seg til Bibelen på en mer eller mindre bokstavtro (pietistisk) måte. Derfor blir Raufoss sjelden regnet som del av Bibelbeltet, mens Flekkefjord blir det. Det finnes helt sikkert statistikk som måler dette i forhold til landsdeler - og jeg er nokså sikker på at denne statistikken som oftest speiler oppslutningen om KrF i de respektive landsdelene. Ved Stortingsvalget i 2005 hadde KrF 17,4 prosents oppslutning i Flekkefjord og 4,2 prosent i Vestre Toten (Raufoss), men begge tettstedene hadde altså like mange kristelige forsamlingshus. --HO-B 4. mar 2008 kl. 17:36 (CET)
- Neida, det var tettheten jeg så på. Hvis vi godtar tallene, og fordeler innbyggerne, ser vi spor av noe av det samme, som når et grendelag på max. 70 sjeler på Vestlandet holdt seg med eget skolebygg - og bedehus med 50 - 60 sitteplasser, selv om de måtte reise til kirke for bryllup, dåp og slikt. Der er forskjell på noe, med ett sted med 3-400 mennesker per samlingssted, og ett med ca 1000 per ditto. Tidene har endret seg mye, men «tufta stend om mannen stuper», for å misbruke et sitat. Men jeg trodde at jeg ble ansett for å stamme fra «det mørke fastland» som også kristne derfra godtok som benevnelse. Grensen ble antatt å følge Vestlandske Indremisjons domene, og ble lagt klart merke til på høyt kirkelig hold (biskopnivå). Desverre blir dette erindringsstoff, så der må helst flere enn bare en Wikipedianer til for å slå det fast. (Jeg kaller det for «Peer-consensus», og mener at tre enige samtidige tidsvitner er minst like bra som en ung akademiker med analyseverktøy.) Jeg tviler forøvrig på om noen brydde seg med å skrive noe om nettop dette - det bare var der.--Bjørn som tegner 4. mar 2008 kl. 20:51 (CET)
Det som kunne vært interessant å se på, ville vært om det norske uttrykket er en tilrettelegging av et uttrykk som opprinnelig kom fra engelsk. I så måte, tror jeg det kan oppfattes som rett å fokusere primært på USA, også trekke inn Norge og hvordan uttrykket har blit tatt i bruk her. V85 25. aug 2010 kl. 23:50 (CEST)