Diego Laynez

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Diego Laynez
En rekke stavemåter av hans navn er i bruk (Jakob, Jacob; Laines, Laynez, Lainez)

Diego Laynez eller Lainez (født 1512 i Almazon i Spania, død 19. januar 1565 i Roma) var en spansk jesuittprest og teolog. Han var jesuittordenens annen ordensgeneral.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han ble født i Castilla i en katolsk familie med jødisk bakgrunn. Fra 1528 studerte han sammen med Alfonso Salmeron ved universitetet i Alcalá og avsluttet dette i 1532 med Magister artium. Deretter dro han med Salméron til Sorbonne i Paris for å studere teologi. Der ble han ble kjent med sin landsmann Ignatius av Loyola.

Prest, teolog[rediger | rediger kilde]

Han var en av de seks menn som sammen med Loyola grunnla Jesu Selskap, som ville hengi seg til misjonsarbeid i Palestina. Denne planen lot seg ikke virkeliggjøre på grunn av de politiske forhold. Dermed mottok Laynez den 24. juni 1537 sammen med Loyola prestevielsen sakrament i Venezia.

Laynez ble professor i skolastisk teologi ved La Sapienza i Roma. Etter at ordenen fikk pavelig godkjenning i 1540, ble Laynez sendt til Tyskland.

Laynez var en pavelig teolog under hver av Tridentinerkonsilets tre perioder. Han var en av pave Paul IIIs teologer under konsilet, og spilte da en særlig viktig rolle.[trenger referanse] Han var en av de skarpeste debattantene,[trenger referanse] under anvisninger fra kardinal Marcello Cervini, den senere pave Marcellus II. Han engasjerte seg kraftig for pavens primat, sedvanen å gi nattverden til lekfolket under én skikkelse, og mot åpningen av bønnehus for protestanter.[trenger referanse]

Jesuittenes leder[rediger | rediger kilde]

Da Loyola døde i 1556 virket Laynez i noen tid som vikar for jesuittordenen. To år etter ble han ordensgeneral. Han styrket ordenens konstitusjoner og utviklet dens arbeid innen utdanning.[trenger referanse] Ordenen fikk et kraftig oppsving.[trenger referanse] Pave Pius IV innrømmet etter en tid ordenen retten til å gi akademiske grader. Ved grunnleggelsen av mange nye kollegier gjorde Laínez også ordenens basis vesentlig bredere.[trenger referanse]

Etter pave Paul IVs død var det flere kardinaler som ville velge Laynez til pave, men han flyktet og gikk i dekning for å avskjære dette.[trenger referanse]

Skrifter[rediger | rediger kilde]

  • Laynez, Diego, Lainii Monumenta: Epistolae et Acta (8 vol.), IHSI, Madrid, 1912-17.
  • Hans Disputationes Tridentinae ble publisert i to bind i 1886.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Jos E. Vercruysse SJ: Art. Laínez, Jakob/Diego. i: Theologische Realenzyklopädie 20 (1990), s. 399–404
  • MULLER H., Les Origines de la Compagnie de Jesus: Ignace et Lainez, 1898.
  • FICHTER, J.H., James Laynez, Jesuit, St Louis (USA), B.Herder and Co., 1946, 299pp.
  • SCADUTO, Mario, L'Epoca di G.Lainez (2 vol.), Roma, 1964 and 1974.
  • Maxcey, Carl, “Double Justice, Diego Laynez, and the Council of Trent,” Church History, Vol. 48, No. 3 (Sep., 1979), pp. 269–278
  • «James Lainez». Catholic Encyclopedia. 



Forgjenger:
 Ignatius av Loyola 
Generalsuperior for jesuittordenen
Etterfølger:
 Francesco Borgia