Detroit-blues

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Detroit-blues er den bluesmusikk som spilles av musikere i og rundt den amerikanske byen Detroit i delstaten Michigan, særskilt slik den ble spilt på 1940- og 1950-tallet. Detroit-blues har sin opprinnelse da afroamerikanere som spilte Deltablues fra Deltaområdet i Mississippi og Memphis i Tennessee for å søke arbeide industrien i Detroit på 1920- og 1930-tallet.

Typisk Detroit-blues er lik i stil med Chicago-blues, men dens sound skiller seg fra Deltablues ved bruk av elektriske musikkinstrumenter koblet til forsterker (se elektrisk blues), og mer variert instrumentering, inkludert bassgitar og piano.[1]

Detroit-blues har historisk blitt overskygget av to grunner: rikdommen i annen musikk som byen er bedre kjent for, som gospel, jazz og rock & roll, og den langt mer kjente bluesmiljøet i nabobyen Chicago. Den eneste musikeren som fikk berømmelse direkte fra miljøet i Detroit var John Lee Hooker. Hans særegne stil var vanskelig å etterligne og således aldri ble en typisk sound for byen. [1]

Typiske representanter[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]