Den transkaspiske regionen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den transkaspiske regionen (russisk Закаспийская Область, Zakaspijskaja Oblast) eller Transkaspia er et navn som ble benyttet før 1924 om de russiske områdene øst for Kaspihavet som grenset til Khorasan i Iran og Afghanistan i sør, den tidligere russiske provinsen Uralsk i nord, det tidligere russiske protektoratet Khiva og Bukhara-emiratet i nordøst og Afghanistan i sørøst. Området var 550 489 km² stort med 377 416 innbyggere i 1897. Omrmådet tilsvarer i dag omtrent Turkmenistan.

Den transkaspiske regionen på et kart fra 1903

Historie[rediger | rediger kilde]

Transkaspia ble erobret av Russland i 1879-1885 i en rekke felttog ledet av generalene Lomakin, Skobelev og Mikhail Annenkov. Byggingen av Den transkaspiske jernbanen startet ved kysten av Kaspihavet i 1879 for å sikre russisk kontroll over regionen og gi en rask militærveg til den afghanske grensen. I 1885 oppsto nesten en krise da russerne annekterte oasen Pendjeh sør for Merv, og Storbritannia nesten gikk til krig da de trodde at russerne kom til marsjere videre til Herat i Afghanistan. Frem til 1898 var Transkaspia en del av generalguvernørskapet Kaukasus og styrt fra Tiflis, men samme år ble det gjort om til oblastet Russisk Turkestan og styrt fra Tasjkent. I revolusjonsperioden i 1917-191 var Transkaspia en kort periode okkupert av britisk-indiske styrker fra Meshed. Regionen var en av de siste områdene med motstand fra Basmatsji under bolsjevikene og de siste opprørerne rømte over grensen til Afghanistan og Iran i 1922-1923.