Den svarte obelisk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Den svarte obelisken, i British Museum, London

Den svarte obelisken er en steinpillar funnet av arkeologer ved ruinhaugen Nimrud våren 1846. Den ble oppstilt av Shalmaneser III. Den svarte obelisken har en lang innskrift og 20 billedfelter.

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Her er Jehu, sønn av Jehoshaphat, bøyd ned for Salmanassers føtter.

Obelisken er 197,85 cm høy og 45,08 cm bred. Den er nå i British Museum hvor den står ved siden av den hvite obelisk. Blant de så langt oppdagede assyriske obelisker er den svarte obelisk den som er i best hold. Den har historisk betydning ikke minst ved at den har den første kjente fremstilling av en israelitt. Obelisken ble reist som offentlig minnesmerke i år 825 f.Kr., da det herjet borgerkrig. Den ble oppdaget i 1846 av arkeologen Sir Henry Layard.

Obelisken har 20 relieffbilder, fem på hver side. De forestiller fem konger som har underkastet seg, som bringer assyrerkongen tributt og kaster seg ned foran ham. Fra øverst til nederst:

Hver scene går over fire felt rundt obelisken, og har en kommentar i kileskrift.

Det annet register ovenfra har det eldste kjente bilde av en israelitt: Kong Jehu av Israel, som kaster seg ned for assyrernes konge. Kommentaren forteller hvordan Jehu tar med eller sender sin tributt. Omkring år 841 f.Kr. oppløste Jehu Israels forbund både med de nærliggende fønikiske bystater og med riket Juda, og ble assyrisk vasall. Kommentaren i overkant av bildet er skrevet på akkadisk og kan oversettes slik:

«Tributt fra Jehu, sønn av Omri: Jeg mottok fra ham sølv, gull, en gullskål, en gullvase med bemalt bunn, gullbegere, gullfat, tinn, et septer for kongens hånd og spyd (puašatu)».

I øvre rand likesom under relieffet er en lang kileskrifttekst; det er Salmanassar IIIs annaler. Her leses opp kongens og hans feltherres årlige felttog frem til hans 31. regjeringsår. Noen enkeltheter gjør det nærliggende å anta at arbeidet med obelisken var gitt til den øverstkommanderende Dajan-Aššur.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • C. C. Smith: «Jehu and the Black Obelisk of Shalmaneser III», i: Arthur L. Merrill, Thomas W. Overholt (utg.): Scripture in History and Theology. Essays in Honor of J. Coert Rylaarsdam. Pickwick Press, Pittsburgh PA 1977, ISBN 0-915138-32-8, s. 71–105 (Pittsburgh Theological Monograph Series 17).
  • M. Weippert: «Jau(a) mar Humri - Joram oder Jehu von Israel?», i: Vetus Testamentum (VT). 28, 1978, ISSN 0042-4935, s. 115f.
  • O. Keel, C. Uehlinger: «Der Assyrerkönig Salmanassar III. und Jehu von Israel auf dem Schwarzen Obelisken aus Nimrud», i: Zeitschrift für katholische Theologie (ZKT). 116, 1994, ISSN 0044-2895, s. 399f.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]