Den norske mor, far og barn-undersøkelsen
| Den norske mor, far og barn-undersøkelsen | |||
|---|---|---|---|
| MoBa | |||
| Virkeområde | Helse | ||
| Etablert | 1. januar 1999 (pågående undersøkelse) | ||
| Leder | Ragnhild Brandlistuen ved Folkehelseinstituttet | ||
| Fokus | Finne årsaker til alvorlige sykdommer | ||
Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) er en norsk befolkningsbasert helseundersøkelse. MoBa er en samling av biologisk materiale og spørreskjemadata fra mødre, fedre og deres barn. Formålet er å finne årsaker til alvorlige sykdommer for å bedre kunne forebygge og behandle [1].
Samlingen av MoBa-data brukes av forskere over hele verden i mange ulike forskningsprosjekter og temaer som arv og miljø, mental helse, språkutvikling, ungdomshelse, svangerskapshelse, alderssykdom og kosthold. Resultatene fra forskningsprosjektene publiseres i vitenskapelige tidsskrifter [2][3].
MoBa ledes og drives av Folkehelseinstituttet (FHI).
Også kjent som[rediger | rediger kilde]
- Mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa)
- Norwegian Mother, Father and Child Cohort Study (MoBa)
- Den norske mor og barn-undersøkelsen (navn frem til 2018)
- Mor og barn-undersøkelsen (MoBa)
Bakgrunn og formål[rediger | rediger kilde]
Fortsatt er det mye man ikke vet om mange av de mest alvorlige sykdommene. Blant annet er årsaken til flere utbredte og livstruende sykdommer fortsatt ukjent. Noen sykdommer oppstår tidlig i livet, som for eksempel medfødte misdannelser. Andre sykdommer starter i barne- og ungdomsår eller tidlig voksen alder, som diabetes, autisme og schizofreni, eller sent i livet, som Alzheimers sykdom. Det finnes etter hvert gode holdepunkter for at forhold i svangerskapet og tidlig barnealder kan ha stor betydning for barnets senere helse.[trenger referanse] I tillegg til å følge barna er det også viktig å forstå årsakene til sykdom hos foreldrene.
I Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa) følger forskerne deltakerne over et livslangt perspektiv og over generasjoner. Både biologiske prøver og svar på spørreskjemaer har blitt samlet inn siden 17. svangerskapsuke, noe som gir forskerne mulighet til å studere sykdommer i et livstidsperspektiv. Det kan bidra til å forstå hvilken betydning miljøgifter, infeksjoner, kosthold, arbeidsbelastninger, arv eller andre faktorer kan ha for hva som gir sykdom og hva som gir god helse hos etterkommere.
Forskningen omfatter mange år med datainnsamlinger og analyser. Det er først når MoBas unge deltakerne blir voksne at MoBa får svar på spørsmålene som ble stilt i starten. Man forventer at helsevesenet i løpet av de neste 20-30 årene med grunnlag i innsamlet informasjon kan behandle og forebygge sykdom bedre enn idag [4].
Deltakere[rediger | rediger kilde]
Deltakerne i MoBa er et representativt utvalg av befolkningen i Norge. Gravide kvinner ble rekruttert som deltakere på sykehuset av jordmødre under en rutineundersøkelse for gravide. Rekrutteringen foregikk over åtte år, fra 1999 til 2008. Fedre ble også invitert til å delta. Totalt er 285 000 mødre, fedre og barn med, representert over to generasjoner.[1][4].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b «Prosjektbeskrivelse MoBa». app.cristin.no. Besøkt 3. desember 2020.
- ^ «Prosjekter som bruker data fra MoBa». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 3. desember 2020.
- ^ «Publiserte artikler basert på MoBa». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 3. desember 2020.
- ^ a b «Om MoBa: formål og historie». Folkehelseinstituttet (norsk). Besøkt 3. desember 2020.