Kommunistenes forbund

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Kommunistenes forbund var en radikal internasjonal organisasjon som ble grunnlagt i 1836 som De rettferdiges forbund og som ble oppløst i 1852. Organisasjonen er mest kjent for å være den første marxistiske organisasjonen og for å ha vedtatt Det kommunistiske manifest som sitt program.[1]

De rettferdiges forbund var opprinnelig en sammenslutning av kristensosialister og utopiske sosialister, og hadde et program som kritiserte privateiendommen og det borgerlige samfunnet. I 1839 støttet de blanquistenes opprør i Paris og ble tvunget til å flytte organisasjonen til London. I 1847 deltok Karl Marx og hans Kommunistiske Korrespondansekomité på organisasjonens kongress i London, der de overtalte organisasjonen til skifte navn til Kommunistenes forbund. Slagordet ble samtidig endret fra «Alle mennesker er brødre» til «Arbeidere i alle land, forén dere». Senere samme år fikk Marx sammen med Friedrich Engels i oppdrag å skrive partiets program, som skulle bli Det kommunistiske manifest.[2]

Forbundet spilte ingen rolle av betydning under revolusjonene i 1848, og den fikk en alvorlig knekk i 1850 da et innbrudd hos Marx førte til at store deler av organisasjonen ble rullet opp. Etter dette falt organisasjonen sammen, før den formelt ble oppløst i 1852.[3]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «150 år med Manifestet». VG. 19. mai 1998. Besøkt 24. januar 2018. 
  2. ^ «Marx and the Permanent Revolution in France: Background to the Communist Manifesto». Socialist Register. Besøkt 24. januar 2018. 
  3. ^ «Working-class Internationalism & Organisation > The Communist League, 1847 - 1850». Marxist Internet Archive. Besøkt 24. januar 2018.