Den drammenske kongevei

Den drammenske kongevei, også kalt Gamle Drammensvei eller Kongeveien, går mellom Kongsberg og Christiania.

En del av den ga Kong Christian IV ordre om å bygge i 1624, den skulle gå fra sølvverket i Kongsberg forbi Sem til "Haugsund" hvor frakten videre kunne foregå på Drammenselva, dette er landets eldste riksvei.

Traseen gjennom Asker og Bærum ble omlagt omkring 1770. I 1824 ble den omklassifisert til hovedvei. Strekningen fra Oslo til Drammen følger i grove trekk korridoren til Europavei 18.

Traseen fra 1665 antas å ha krysset Lysakerelva omtrent samme sted som seinere bruer. Traseen er usikker derfra og vestover, men har antakelig vært delt i en sommer- og vintervei. Sommerveien har antakelig fulgt åsryggen mot Stabekk, hvor det som skulle bli Den bergenske kongevei. Derfra følger den i store trekk traseen til nåværende Gamle Drammensvei til Sandvika, hvor den krysset Rønne bru. Derfra gikk den opp på innsida av Jongsåsen og kom ned til fjorden igjen ved Slependen. Veien krysset Neselva i Asker over Nes bru. Da traseen gjennom Asker og Bærum ble lagt om i 1770, ble en trebru bygd på stedet, erstattet omkring 1800 av en tørrmurt steinhvelvsbru. Fram til 1923 fulgte Gamle drammensvei traseen til den seinere Nesbruveien. Veien fortsatte forbi Ravnsborg, hvor det var skysstasjon, opp bakkene forbi Hvalstad, Asker museum og Asker kirke. Derfra fortsatte den over Askerelva og videre langs nåværende Gamle Drammensvei til grensa mot Lier. En godt bevart strekning finnes fra Liahagen til kommunegrensa.^[1]