Den drammenske kongevei
Den drammenske kongevei, også kalt Gamle Drammensvei og Kongeveien, gikk mellom Kongsberg og Christiania via Drammen.
Kong Christian IV ga i 1624 ordre om å bygge den eldste delen av veien som skulle gå fra sølvverket i Kongsberg forbi Sem til «Haugsund», hvor frakten videre kunne foregå på Drammenselva. Den stod ferdig i 1630 og er landets eldste riksvei. Veien ble forlenget og stod ferdig som kjørevei til Christiania omkring 1665. Da ble den tatt i bruk for landveis transport av sølv fra Kongsberg til København, og innen Den Kongelige Mynt ble etablert på Kongsberg i 1686 hadde navnet Sølvveien festet seg.[1] Strekningen mellom Kongsberg og København hadde fast post- og personrute fram til 1813.[2] I 1824 ble Den drammenske kongevei omklassifisert til hovedvei, i 1928 riksvei. Strekningen fra Oslo til Drammen følger i grove trekk korridoren til Europavei 18.
Trasé gjennom Asker og Bærum
[rediger | rediger kilde]
Veiens trasé gjennom Asker og Bærum fra 1665 antas å ha krysset Lysakerelva omtrent på samme sted som seinere bruer. Traseen er usikker derfra og vestover, men har antakelig vært delt i en sommer- og vintervei. Sommerveien har antakelig fulgt åsryggen mot Stabekk, hvor forløperen til Den bergenske kongevei tok av. Derfra følger den i store trekk traseen til nåværende Gamle Drammensvei til Sandvika, hvor den krysset tvillingbruene, Rønne bru over Rønneelva og forløperen til Løkke bru over Sandvikselva. Derfra gikk traséen opp på innsida av Jongsåsen og kom ned til fjorden igjen ved Slependen. Veien krysset Neselva i Asker over Nes bru. Traseen gjennom Asker og Bærum ble lagt om i 1770, og da ble en ny trebru bygd over Neselva, erstattet omkring 1800 av en tørrmurt steinhvelvsbru. Fram til 1923 fulgte Gamle Drammensvei traseen til den seinere Nesbruveien. Veien fortsatte forbi Ravnsborg, hvor det var skysstasjon, opp bakkene forbi Hvalstad, Asker museum og Asker kirke. Derfra fortsatte den over Askerelva og videre langs nåværende Gamle Drammensvei til grensa mot Lier. En godt bevart strekning finnes fra Liahagen til kommunegrensa.[3]
Traséen i Lier og Drammen
[rediger | rediger kilde]
Fra Drammen i retning Christiania gikk den gamle hovedveien langs Lierstranda forbi Frydenlund, der veien til Røyken og Hurum tok av mot vest. Kongeveien fortsatte nordover langs den seinere traséen til Ringeriksveien og krysset Lierelva over Hegg bru ved Hegg gjestgiveri før den klatret opp de lange og bratte Paradisbakkene.[4][5] På Lierskogen gikk veien forbi Gjellebekk skysstasjon før den kom inn i Asker.
Det meste av strekningen fra Frydenlund til Tveiten på Lierskogen ble lagt om i 1863-66. Den ble lagt over Sørum bru og strukket langs en linje med minst mulig stigning kalt Tvetenchausseen.[6] Strekningen inngår i Nasjonal verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner.
Omkring en kilometer av de mye omtalte Paradisbakkene forbi Lier bygdetun er bevart.[7] Traséen kan følges fra Haskoll, oppover langs sti til Båhusveien, hvor de tar av langs sti mot nordøst og kommer inn på Barlindveien og Høgdabakkene, før den fortsetter som Gamle Drammensvei forbi Gjellebekk. Strekningen er skiltet.[8] Paradisbakkene regnes som kulturminne med høy nasjonal bevaringsverdi.[9]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Tveit 1997: 3.
- ^ Røise 1977. s. 5.
- ^ Tveit 1997: 4f.
- ^ «Utsikt fra Paradisbakkene i Lier [Grafikk]». digitaltmuseum.no. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ «Utsikt fra Paradisbakkene, Lier [Grafikk]». digitaltmuseum.no. Besøkt 3. desember 2024.
- ^ Ødegaard, Olaf (1916). Buskeruds amts veivæsen. Drammen. s. 56.
- ^ Vegvalg. [Oslo]: Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. s. 80. ISBN 8291130205.
- ^ «Paradisbakkene». Lieropplevelser. Besøkt 29. november 2024.
- ^ ««VERN GJENNOM BRUK» En temaplan for fysiske kulturminner og kulturmiljøer i Lier Vedtatt i kommunestyret 14.12.2015» (PDF). Lier kommune. 2015. Besøkt 2. desember 2024.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Christophersen, H.O. (1973). Fra allfar og kongevei. Grøndahl. s. 121. ISBN 8250400437.
- Gjærum, J. (1954). Akershus fylkes veghistorie. P. Soelberg trykk.
- Røise, Bengt Arne. «Fra sølvpostveien til E-18». «Drammens Tidende og Buskeruds Blad». 29. desember 1977. s. 5.
- Schulerud, Mentz (1974). Kongevei og fantesti. Oslo: Cappelen. ISBN 8202030447.
- Sellæg, Jo (2002). Sølvveien. Drammen: Statens vegvesen Buskerud. ISBN 8291228051.
- Tveit, Gunnar (1997). Kongevei og andre drammenske hovedveier i Asker og Bærum. Statens vegvesen, Akershus vegkontor.
- Vegvalg. Statens vegvesen, Vegdirektoratet. 2002. ISBN 8291130205.