Hopp til innhold

Den Røde Ungdom

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Den Røde Ungdom
TypeTidsskrift
Grunnlagt1923; 101 år siden
Nedlagt1927
Politisk posisjonVenstresiden
Etterfulgt avPraksis
NasjonalbiblioteketDen Røde Ungdom på Nasjonalbiblioteket

Den Røde Ungdom var avisen til Arbeiderpartiets ungdomsorganisasjon Venstrekommunistisk Ungdomsfylking. Den utkom fra 1923 og fram til 1927 som VKU-avis.

Avisens første nummer kom 13. november 1923, da den store splittelsen i Arbeiderpartiet og etableringen av Norges Kommunistiske Parti allerede var et faktum. Siden partiets ungdomsorganisasjon Norges Kommunistiske Ungdomsforbund hadde fulgt NKP ved splittelsen arbeidet AP og AP-lojale fra ungdomsforbundet hektisk for å etablere en ny ungdomsorganisasjon. Lanseringen av den nye AP-ungdomsavisa var et skritt på veien.[1]

Da AP-ungdommen ved årsskiftet 1923/1924 etablerte Venstrekommunistisk Ungdomsfylking ble Den Røde Ungdom organ for VKU.

Midt på 1920-tallet var det skarp konkurranse mellom tre arbeider-ungdomsaviser: AP-ungdommens Den Røde Ungdom, NKP-ungdommens Klassekampen og Arbeiderungdommen som ble utgitt av Norges Socialdemokratiske Arbeiderpartis ungdomsorganisasjon.

I 1927 ble et nummer av Den Røde Ungdom beslaglagt, etter å ha brakt opprop fra VKUs arbeidsledighetskomité, der sultne arbeidsløse ble bedt om å ta seg til rette: «Gå inn i de store og rike forretninger og ta den maten dere trenger. Kommer politiet, så følg villig med...Fyll fengslene....». De tre underskriverne Arnfinn Vik, B. Flood Engebretsen og Einar Gerhardsen ble tiltalt og dømt.[2]

Ved partisamlingen mellom AP og NSA i 1927 gikk også de to partienes ungdomsorganisasjoner sammen - i Arbeidernes Ungdomsfylking. Da VKUs avis og NSA-ungdommens avis skulle forenes ble avisnavnet et stridsspørsmål. På samlingslandsmøtet ble det vedtatt å bruke Den Røde Ungdom, på neste landsmøte skiftet AUF mening og endret navnet til Arbeiderungdommen.

AUF regner sin avis Praksis som en videreføring av VKUs avis.

Redaktører

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Side 140. Terje Halvorsen: Partiets salt, Pax, Oslo 2003
  2. ^ Side 158. Terje Halvorsen: Partiets salt, Pax, Oslo 2003


Autoritetsdata