Aake Anker-Ording

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra Aake Anker Ording)
Hopp til navigering Hopp til søk
Aake Anker-Ording
Født18. desember 1899Rediger på Wikidata
ÅrnesRediger på Wikidata
Død9. juni 1979[1]Rediger på Wikidata (79 år)
Søsken Bjart OrdingRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i OsloRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti ArbeiderpartietRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata

Aake Anker-Ording (født 18. desember 1899 i NesRomerike, død 9. juni 1979) var en norsk jurist og embetsmann.

Liv[rediger | rediger kilde]

Han var sønn av legen Jørgen Flood Ording (1864–1947) og Gunhild Christine Kathrine Anker (født 1878–1926), og bror av offiseren Bjart Ording (1898–1975).

Anker-Ording ble student i 1918 og tok juridisk embetseksamen i 1924, da han begynte egen sakførervirksomhet i Oslo. Fra 1924 til 1928 var han i kompaniskap med Viggo Hansteen, og fra 1933 til 1940 med Brynjulf Bull. Som ung var han medlem av Mot Dag og foreningens organisasjonssekretær fra 1927 til 1934.

I mai 1940 ble han utnevnt til sekretær i Norges Banks direksjon og fulgte den norske regjeringen til London. Fra 1941 til mai 1945 var han byråsjef i Forsynings- og gjenreisingsdepartementet, og foretok tre reiser til USA i den norske regjeringens tjeneste.

I 1945 ble Anker-Ording utnevnt til byråsjef i Utenriksdepartementet. Året etter var han medlem av den norske delegasjonen til FNs generalforsamling og ble utnevnt til direktør for FNs barnehjelpsaksjon i 1947. Fra 1951 til 1952 var han en av to generalsekretærer for Union of International Organizations (UIA) i Brussel. Han var direktør for innsamlingen til Indiahjelpen fra 1952 til 1953 og internasjonal sekretær for Det Norske Arbeiderparti fra 1954 til 1958. Fra 1958 var han stempelpapirforvalter.

Anker-Ording utga blant annet en bok om Bedriftsdemokratiet i 1962. Han interesserte seg for poesi og utga diktsamlingen Solskyer i 1919. Dessuten skrev han artikler for tidsskriftet Mot Dag og for Norsk Tidend i London.

Referanser[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]