Den østerriksk-tyrkiske krigen (1716–1718)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Den østerriksk-tyrkiske krigen ble utkjempet mellom Østerrike og Det osmanske riket fra 1716 til 1718.

Freden i Karlowitz (1699) ble ikke akseptert som en langvarig avtale for Det osmanske riket. Tolv år etter Karlowitz, begynt tyrkerne det langvarige målet om å hevne nederlaget i slaget ved Wien i 1683.

Først slo arméen til den tyrkiske storvesiren Baltacı Mehmet den russiske arméen til Peter den store i den russisk-tyrkiske krigen (1710–1711). Så gjenerobret den nye storvesiren Damat Ali Morea fra venetianerne i 1715 i den osmansk-venetianske krigen (1714–1718),

Som en reaksjon truet Østerrike, som var garantist for freden i Kaprlowitz, Det osmanske riket, men som svar erklærte Det osmanske riket krig mot Østerrike.

I 1716 slo prins Eugene av Savoie tyrkerne i Petrovaradin. Banaten og hovedstaden Timişoara ble erobret i oktober 1716. Året etter, etter at østerrikerne erobret Beograd, ønsket tyrkerne fred og i 1718 undertegnet de freden i Passarowitz. Østerrikerne fikk beholde kontroll over Beograd og freden i Passarowitz garanterte områdene de vant i 1699, slik at tyrkerne nå sto tilbake med kontroll over sørbredden av Donau.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Walter Hummelberger: Die Türkenkriege und Prinz Eugen. In: Herbert St. Fürlinger (Hg.): Unser Heer. 300 Jahre Österreichisches Soldatentum in Krieg und Frieden. Wien-München-Zürich 1963.
  • Ernst Trost: Prinz Eugen von Savoyen. 2. Auflage, Wien, München 1985.
  • Richard Schmitt, Peter Strasser: Rot-weiß-rote Schicksalstage. Entscheidungsschlachten um Österreich. St.Pölten, Wien, Linz 2004.
  • Renate Barsch-Ritter: Österreich auf allen Meeren. Geschichte der K.(u.)K. Marine 1382 bis 1918. Graz, Wien, Köln 2000.