De fire verdensmonarkier

Tittelsiden til A Brief description of the Fifth Monarchy or Kingdome («En kort beskrivelse av Det femte Monarki eller Kongerike») av William Aspinwall (1653).

De fire verdensmonarkier var en periodeoppdeling av verdenshistorien som var utbredt i den kristne kulturkretsen opp gjennom middelalderen og tidlig moderne tid, før den gikk av bruk i løpet av opplysningstiden. Oppdelingen ble introdusert av den spanske teologen Orosius i Historiarum adversus paganos libri septem (Historie mot hedningene i syv bøker) fra ca. 417.

Med utgangspunkt i profeten Daniels utlegning av Nebukadnesars drøm i Daniels bok opprisset Orosius fire verdensmonarkier som hadde avløst hverandre og ville bli etterfulgt av dommedag og deretter Guds rike. Det dreide seg om:

1. Assyria
2. Persia
3. Hellas
4. Romerriket

I Danmark ble oppdelingen brukt så sent som i Ludvig Holbergs Synopsis Historiæ Universalis fra 1733.

Se også

• Seks verdensaldre

Litteratur

• Hasel, Gerhard F. (1979): «The Four World Empires of Daniel 2 Against its Near Eastern Environment» i: Journal for the Study of the Old Testament 4, s. 17-30
• Capp, Bernard (1972): Fifth Monarchy Men: Study in Seventeenth Century English Millenarianism, Faber ISBN 0-571-09791-X
• Walton, John H. (1986): «The Four Kingdoms Of Daniel» i: JETS 29, s. 25-36.

Eksterne lenker

• Utopian and Historical Thinking: Interplays and Transferences (PDF)