De 24 historieverk
| De 24 historieverk | |||
|---|---|---|---|
| Sjanger | 纪传体 | ||
De 24 historieverk (kinesisk: 二十四史, pinyin: Èrshísì Shǐ, Wade-Giles: Erhshihszu Shih) er en klassisk måte å sammenstille en rekke herskerautoriserte gamle kinesiske historiekrøniker som strekker seg så langt tilbake som beskrivelser av 3000-tallet f.Kr. og frem til Mingdynastiet på 1600-tallet.
De omfatter sammenlagt over 3 000 skriftruller og er blitt til på oppdrag av forskjellige herskere gjennom århundrene.
Utvikling
[rediger | rediger kilde]Begrepet, og grupperingen i 24 verker, stammer fra året 1775, det 40. regjeringsår i Qianlong-keiserens era. Det var på den tiden at det siste verket, det om Mingdynastiet, ble gjennomarbeidet. Det året ble det også utgitt en samleutgave med alle 24 verker.
De 24 verkene tar tilsynelatende for seg hvert sitt dynasti (eventuelt hver sin delperiode), men de er ofte overlappende. Her finnes opplysninger om dynastienes vekst og fall, deres politikk, økonomi, militærvesen og kultur. På systematisk vis skildres dynastiovergangene, betydelige personligheter, vitenskap, teknikk, kunst, litteratur, landets inndeling i administrative enheter, lovgivning og utenrikspolitikk.
Verkenes systematikk
[rediger | rediger kilde]Som regel består historieverkene av tre deler[1]:
- Annalet (tradisjonell kinesisk: 紀; pinyin: jì (kronologi)
- Traktater (tradisjonell kinesisk: 誌; pinyin: zhì) (f.eks. embedsordning, riksgeografi)
- Biografier/ Levnedsbeskrivelser (tradisjonell kinesisk: 列傳; pinyin: lièzhuàn) (som den mest omfangsrike og viktigste del)
De 24 verkene
[rediger | rediger kilde]| Verk | Forfattere | Ferdigstilt år | Kategorisering |
|---|---|---|---|
| Shiji | Sima Qian | 91 f.Kr. | De fire tidlige historieverk (前四史) |
| Hanshu | Ban Gu | 82 | |
| Sanguo Zhi | Chen Shou | 289 | |
| Hou Hanshu | Fan Ye | 445 | |
| Songshu | Shen Yue | 488 | |
| Qishu | Xiao Zixian | 537 | |
| Weishu | Wei Shou | 554 | |
| Liangshu | Yao Silian | 636 | De åtte Tang-verk (唐初八史) |
| Chenshu | Yao Silian | 636 | |
| Bei Qi-shu | Li Baiyao | 636 | |
| Zhoushu | Linghu Defen | 636 | |
| Suishu | Wei Zheng | 636 | |
| Jinshu | Fang Xuanling | 648 | |
| Nanshi | Li Yanshou | 659 | |
| Beishi | Li Yanshou | 659 | |
| Tangshu | Liu Xu | 945 | |
| Jiu Wudaishi | Xue Juzheng | 974 | |
| Xin Jiu Wudaishi | Ouyang Xiu | 1053 | |
| Xin Tangshu | Ouyang Xiu | 1060 | |
| Liaoshi | Toktoghan | 1345 | De tre yuan-verk (元末三史) |
| Jinshi | Toktoghan | 1345 | |
| Songshi | Toktoghan | 1345 | |
| Yuanshi | Song Lian | 1370 | |
| Mingshi | Zhang Tingyu | 1739 | |
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Endymion Porter Wilkinson: Chinese history: a manual, Harvard-Yenching Institute monograph series, 0073-084X ; 52, 2000, Harvard University Press, ISBN 0-674-00247-4
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ↑ «Hamburger China-Notizen NF 24 vom 5. Februar 2007 (PDF; 345 kB), 1 Seite» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 14. januar 2014. Besøkt 13. januar 2014.