Sanguo Zhi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Sanguo Zhi, eller Krøniken om De tre riker (kinesisk: 三國志 / 三国志, pinyin:: Sānguó Zhì, Wade-Giles: Sanguo Chih) er innen klassisk kinesisk historografi den offisielle og autoritative historiske teksten om perioden de tre rikers tid, og dekker Kinas historie fra år 189 til 280. Verket ble forfattet av Chen Shou mot slutten av 200-tallet. Verket forener de mindre historieverkene om de rivaliserende statene Wei, Shu og Wu under de tre rikers tid til en samlet tekst, og er hovedbasis for den senere, mer populære historiske romanen Romansen om de tre riker1300-tallet.

Krøniken om De tre riker består av 65 bind med i alt rundt 360.000 skrifttegn. Den er inndelt i tre bøker: Wei-boken (魏志, Wèi Zhì) på 30 bind, Shu-boken (蜀志, Shǔ Zhì) på 15, og Wu-boken (吳志, Wú Zhì) på 20. Hvert bind er utformet som en biografi om en viktig skikkelse, og bindets størrelse er en indikasjon på personens betydning.