David Peel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
David Peel opptrer på Washington Square Park, 1994 Pot Parade.

David Peel er en amerikansk folkemusikk-musiker som først gang spilte inn plate på slutten av 1960-tallet sammen med Harold Black og Billy Jo White som gruppa The Lower East Side Band.

David Peel har spilt sammen med ulike musikere fra B. B. King til GG Allin. Som musiker fulgte David Peel i fotsporene til The Fugs politisk-agiterende musikk som var mer happenings enn fasttømrede komposisjoner. Man kan også se en rebelsk humor tilsvarende Frank Zappa i hans musikk og framføringer.

David Peel kan identifiseres med det såkalte «filleproletariatet» og har drevet som politisk gatesanger. Han er således en av de mest militante, undergrunnsmusikere som oppsto på slutten av 1960-tallet. En nettside har karakterisert ham som «en overlevende fra en tid historien hvor politiske anarkister ble sett på som helter», og Peel kommer fra en tidsepoke hvor man var mer interessert i slåss mot «systemet» enn bli en del av det.[1]

Med sine rå, akustiske «gaterock» med tekster om marihuana og «pigs» (= politi) hadde han i utgangspunktet appell til hippiene i begynnelsen, men hans musikk og hans såkalte «DIY-etikk», det vil «Do It Yourself» (Gjør det selv), det vil si å realisere seg selv uten å hjelp fra profesjonelle musikere, gjorde ham til en viktig, om enn sjelden kreditert, tidlig musiker av punk rock. Som gatesanger er hans valg av instrumenter sparsommelige: gitar, munnspill og tamburin.

Etter at White og Black forlot The Lower East Side Band i 1972 har gruppa bestått av Moses, Eddie Anderson og Andi Anderson. Gruppa var ett av de første som debatterte på kabel-TV i den offentlige og ikke-kommersielle TV-kanalen Manhattan Cable Television, foruten å opptre på de første Smoke-in-konsertene som ble sponset av Yippiene i New York City.

John Peels krav på berømmelse utenfor New York er at John Lennon nevner ham i sin sang New York City som finnes på dennes album Some Time in New York City (1972):

Standing on the corner
Just me and Yoko Ono
We was waiting for Jerry to land
Up come a man with the guitar
in his hand
Singing «have a marijuana if you can»
His name was David Peel
And we found that he was real
He sang «The pope smokes dope everyday»
Up come a police man shoved us up the street
Singing, «power to the people today!»

Det overstående albumet deler innholdsmessig og framføringsmessig mange av de samme verdier som David Peel står for. Slektskapet var således at John Lennon og Yoko Ono produserte David Peels tredje album, The Pope Smokes Dope.

En av hans mest kjente sanger Have A Marijuana (1969) kan bli sett på som en bevisst sabotasje av politisk korrekte protestsanger, og ikke minst en fornærmelse av god smak, hvilket har betydd at Peel ikke har vært populær på verken venstresiden eller på høyresiden. I opposisjon til plateselskapenes sensur og politiske styring av tekster og sanger opprettet Peel sitt eget plateselskap, Orange Records, hvor andre musikere som blant annet GG Allin og John Draper også ble utgitt. Pr. 2006 spiller Peel fortsatt inn musikk og opptrer, og har hatt fått et nytt publikum gjennom musikktjenester på Internett som iTunes, men blir fortsatt stort sett ignorert av musikkleksikon.

Peel har deltatt i flere filmer hvor han spiller seg selv, blant annet Rude Awakening (1989) og High Times Potluck (2004).

Plateutgivelser (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Have A Marijuana
  • The American Revolution
  • The Pope Smokes Dope
  • Santa Claus – Rooftop Junkie
  • An Evening With David Peel
  • Bring Back The Beatles
  • King Of Punk
  • Death To Disco
  • John Lennon For President
  • 1984
  • Search To Destroy
  • John Lennon Forever
  • Anarchy In New York City
  • The Battle For New York
  • War And Anarchy
  • Legalize Marijuana
  • Long Live The Grateful Dead
  • Rock 'N' Roll Outlaw
  • World War III

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]