Vis kilden til Dativ

{{kasusliste}}
'''Dativ''' (fra latin ''dare'', på norsk «å gi») er i språkvitenskapen en morfologisk [[kasus]].

[[syntaks|Syntaktisk]] er dativ ofte kasusen som markerer indirekte [[objekt (grammatikk)|objekt]]. Den kan likevel også være styrt av [[preposisjon]]er, [[adjektiv]]er og [[verb]], og det trenger i slike tilfeller ikke å dreie seg om indirekte objekt. Dativ kan også forekomme som ([[oblikt]]) subjekt.

== Dativ i germanske språk ==
Blant de germanske språkene finner man dativ som produktiv kasus i islandsk, færøysk og tysk. Dativ fins også i enkelte norske [[dialekt]]er, men i moderne norsk anses bruken av dativ som rester fra [[Norrønt (språk)|norrønt]]. Blant språkvarianter og dialekter i [[Sverige]] finnes dativ i [[älvdalsk]], [[jemtsk]] og i norr- og västerbottniska (bondska). 

=== Norsk ===
Dativ fantes i norrønt, og enkelte skandinaviske dialekter har holdt på denne kasusen. Normert bokmål og nynorsk har imidlertid bare rester av dativ i en del faste uttrykk, som for eksempel ''i søvne'', ''i live'', ''i tide'', ''av gårde'', ''(ta noen) av dage'', ''gå mann av huse'', ''i hende'' og ''i svime''.<ref name=":6">{{Kilde www|tittel = Dativ i mellomnorske bondebrev fra indre og ytre Østlandet |url = https://www.ub.uit.no/munin/bitstream/handle/10037/449/thesis.pdf?sequence=1|doi = 10037/449/thesis.pdf?sequence=1}}</ref>

Det er også ofte visse [[preposisjon]]er som kan styre bruken av dativ. Derfor har dativsuttrykkene i moderne norsk som oftest en preposisjon foran seg. Det finnes også visse stedsnavn med rester fra dativ, blant annet [[Lom]].<ref name=":6" />

Ordet ''fordi'' kommer opprinnelig av to ord: ''for'' (norrønt ''fyrir'') og ''di'' (norrønt ''þvi''). ''Di'' er dativ av ''det'',<ref>{{Ordbok-søk|Di}} </ref> så det man egentlig sier er ''for det''.

=== I norske dialekter ===

==== Hedmarksdialekten ved Hamar-området ====
Dativ er forholdsvis lite utbredt blant de unge i Hamar-området i dag,{{når}} men kan likevel forkomme. For eksempel uttrykket ''Hu Stine går i dusja'' i hedemarksdialekten dativ, mens ''Hu Stine går i dusjen'' uttrykker akkusativ. Setningen i dativ betyr at Stine for øyeblikket befinner seg i dusjen og at hun går rundt der inne. Setningen i akkusativ betyr at Stine er på vei mot dusjen, men ikke inne ennå.<ref name=":6" />

Et liknende eksempel er ''Hæn Ola går ned på vægen'', som med en -en-endelse i hankjønnsord som uttrykker akkusativ. Siden denne setningen står i akkusativ og betyr det at Ola er på vei ned mot vegen. ''Hæn Ola går nedpå væga'' derimot uttrykker dativ og at Ola allerede er nede på vegen og går langsetter den.<ref name=":6" />

===== Bøyningsmønster =====
For substantiver er bøyingsmønsteret som følger:<ref name=":6" />
{|class="wikitable"
|+Dativ i hedmarksdialekta i hamarområdet
! rowspan="2" |
! colspan="3" |Entall
! colspan="3" |Flertall
|-
!Ubestemt
!Bestemt
!Dativ bestemt
!Ubestemt
!Bestemt
!Dativ bestemt/ubestemt
|-
!Hankjønn
|en bakke
|bakken
|bakka
|bakker
|bakka
|bakkom
|-
! rowspan="2" |Hunkjønn
|ei flugu
|flugua
|flugu'n
|flugur
|flugun
|fluguom
|-
|ei flaske
|flaska
|flasken
|flasker
|flasken
|flaskom
|-
! rowspan="2" |Intetkjønn
|et vatn
|vatne(t)
|vatni
|vatn
|vatna
|vatnom
|-
|et tre
|tree(t)
|tre'n
|trer
|trea
|treom
|}

Grunnen til at det heter ''tre'n'' og ikke ''trei'' er fordi dativsendelsen opprinnelig var ''-in''. Det het altså ''vatnin'', ''kjøkkenin'' og ''kammersin''. I noen ord er det denne eldre formen som har holdt stand, slik som i ''tre'n'', ''æinsiktin'', ''kne'n''.<ref> Hekneby, s. 28.</ref>

==== Fra valdresdialekten ====
Dativsformene i valdresdialekten er gradvis i ferd med å bli borte. Det finnes fortsatt voksne som benytter dativ mer eller mindre konsekvent, men det blir færre og færre av dem. Det er dativ ved preposisjon som er mest i bruk i dag,{{når}} for eksempel ''/e ɛ på stø:l'''e'''/'' («Jeg er på Stølen nå» (dativ)) og ''/e ˘raise på stø:l'''n'''/'' («Jeg reiser til Stølen» (akkusativ))

Ellers brukes dativ for å markere indirekte objekt: ''/e ga ''' o Hans''' ai bo: k/'' (Jeg gav [han - dativ] Hans ei bok).

Dativ ved verb og adjektiv forekommer også. Dativ ved adjektiv er den sjeldnere av de to.<ref>[[Dativ#refKvåle|«Dè è'kji gøtt veta ko dai saia» : talemålsendring i Valdres, s. 38]]</ref>

==== Fra nordmørs- og romsdalsdialektene ====
Som i valdresdialekten, er dativsformene i gradvis i ferd med å bli borte. Dativen står sterkest hos de eldre. I indre strøk, eksempelvis [[Surnadal]] til [[Eidsøra]], er det fortsatt vanlig å bruke dativ i dagligtale.{{tr}} I [[Kristiansund]] og på [[Sunndalsøra]] har bruk av dativ forsvunnet.{{tr}} Kystnære tettsteder som for eksempel [[Smøla]] mangler også dativ. Det er dativendinger på substantiv ved tilstandsindikerende preposisjoner, samt indirekte objekt men ikke konsekvent.{{tr}}

Dativformen ''di'' av ''det'' brukes også.{{tr}} Denne formen må ikke forveksles med ''di'', som markerer direkte objekt av ''dere''.

Bøyingsmessig er flertallsformene de mest homogene. Der er endinga ''å'' uavhengig av kjønn. I entall er det mer variasjon. Sterke hankjønn får endinga ''-a'', for eksempel ''E e på gar'''a''''' (dativ), som betyr «Jeg er på Gården» (ordet ''gården'' står i dativ) og ''E sjer <nowiki>'na gar'</nowiki>'''n''''' (akkusativ), som betyr «Jeg ser på denne gården».

Svake hankjønn og intetkjønn bøyes likt, og ender på ''-å'', for eksempel ''E e i hag'''å''''' (dativ), som betyr «Jeg er i hagen», mens ''E sjer hag'''anj''''' (akkusativ)'', betyr «Jeg ser hagen».

Hunkjønn entall får ''-en'' i dativ, for eksempel ''E vea i elv'''en''''' (dativ), som betyr «Jeg vadet i elva», mens ''«E minnjes elv'''a''''' (akkusativ) betyr «Jeg husker elva».

Romsdalsk har tradisjonelt hatt levende dativbruk, men også her er den på sterk retur. I [[Molde]] og [[Åndalsnes]], er den forsvunnet, og i tidligere dativsbastioner som (indre) [[Fræna]] og [[Eidsvåg (Nesset)|Eidsvåg]] er den så godt som borte. Bare [[Gossa|Gossen]] og Ytre Fræna har levende dativ i dag.

Dativ flertal ender her på ‑''å,'' som ellers i vestnorske dativ-mål: ''je hestå mat'' (gi hestene mat). Målet har egne dativformer i 3. person entall: ''hænnå'', ''hænna'' og ''di'' (han‑, hun- og intetkjønn).

==== Fra sunnmørs- og nordfjorddialekten ====
{{refforbedreavsnitt}}
Nok et eksempel på bruk av dativ finnes i enkelte områder i Sykkylven på Sunnmøre, da helst blant eldre personer.
"Ej gjenge ne' i fjørå" (akkusativ) betyr at jeg går eller skal gå ned til sjøen/fjæra.
"Ej gjenge ne' i fjørinje" (dativ) betyr at jeg befinner meg nede ved sjøen, og går langs fjæra.

Også i ytre Nordfjord kan man finne rester av dativ tilsvarende den som finnes på Sunnmøre. ''Eg legge meg i sengja'' indikerer en bevegelse der man legger seg, mens setningen "eg ligge i sengjinje" står i dativ. Tilsvarende for intetkjønn blir ''eg går in i huset'' (er på vei inn), mens ''eg går innje i husa'' betyr at man går rundt innendørs. I intetkjønn endrer også substantivet tonelag: «Huset» har tonelag 1, mens ''husa'' har tonelag 2. Dette skjer ikke i hankjønn: Både «bilen» og ''bila'' har tonelag 1. Dativ kan også brukes i flertall. I hankjønn vil da ''bilane'' bli ''bilå'' (tonelag 2), ''huså'' (tonelag 1) blir ''huså'' (tonelag 2), og hunkjønn ''jentinje'' blir ''jentå'' (tonelag 2). Setningen «kongen er på Slottet og danser med dronninga» blir da ''kongjen e på Slotta og danse med dronningjinje.''

Dativ kan også brukes på stednavn, slik som ''Vi reise opp i Selja'' og ''Vi e oppe i Seljinje,'' ''han ska ut på Silda, slek at han kan vere ut på Sildinje.'' Dativbruken i Nordfjord er på vei tilbake. Den brukes mest av eldre personer, kanskje mindre i hunkjønn enn i hankjønn og intetkjønn, og mindre i flertall enn i entall.

=== Rester av dativ i engelsk ===
I [[engelsk]] har dativ gått ut av normert bruk, men man finner dativsrester i engelsk også. Blant annet finnes ''methinks'',<ref>{{Kilde www|tittel = methinks {{!}} I think|url = http://www.merriam-webster.com/dictionary/methinks|verk = www.merriam-webster.com|besøksdato = 2015-08-08}}</ref> som betyr «for meg virker det som». Også spørreordet «who» (''hvem'') har dativsform «whom»,<ref>{{Kilde www|url = http://web.stanford.edu/~bclevin/mrhbl08dat.pdf|tittel = The English dative alternation: The case for verb sensitivity|besøksdato = 8. august 2015|forfattere = |dato = 10. desember 2006|fornavn = Beth|etternavn = Levin|redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = }}</ref> men disse formene faller også ut av vanlig bruk. ''Whom'' kan dessuten sies å være en oblik form siden den ikke er begrenset til dativ, men til alle andre former enn nominativ. For eksempel er ''whom'' i setningen ''The man whom you saw'' ikke i en typisk dativsposisjon.

* «To ''whom'' did you give the present?» («''Hvem'' ga du gaven til?», bokstavelig Til ''hvem''(dat.) gjorde du gi presangen?)

* «''Methinks'' that you are lying right now!» («''Jeg tror'' at du lyver nå!»/lit. «''For meg virker det som'' du lyver akkurat nå!»)

=== Tysk ===
Dativ i [[tysk]] brukes oftest for å markere indirekte objekt.<ref name=":4">{{Kilde www|tittel = German Dative Case|url = http://www.deutsched.com/Grammar/Lessons/0204dative.php|verk = www.deutsched.com|besøksdato = 2015-08-08}}</ref><ref name=":3">{{Kilde www|tittel = The Four Cases: The Dative|url = http://german.about.com/library/blcase_dat.htm|besøksdato = 2015-08-08|arkiv-dato = 2015-09-06|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150906202221/http://german.about.com/library/blcase_dat.htm|url-status = yes}}</ref> For eksempel heter det «Ich gebe ''ein'''em''' Norweger'' das Buch.» → Jeg (subjekt) gir ''en nordmann''(indirekte objekt) (denne) boken(direkte objekt). Hvis man bare skal si ''en nordmann'', vil man si ''ein Norweger'', men i dativ forandrer ''ein'' seg til ''einem''.

Etter preposisjonene: ''aus, außer, bei, mit, nach, seit, von, zu'' og ''gegenüber'',<ref name=":4" /><ref name=":3" /> er det alltid dativ selv om objektet ikke nødvendigvis er indirekte objekt. Man sier derfor at preposisjonen ''styrer'' dativ.

Det finnes også preposisjoner som styrer både akkusativ og dativ: ''an, auf, hinter, in, neben, über, unter, vor, og zwischen''.<ref name=":3" /> Når man skal bruke akkusativ, og når man skal bruke dativ, kommer an på betydningen man vil ha fram. Om man gjør noe med eller mot objektet (akkusativ), eller om noe befinner seg oppå, under, i, etc. objektet (dativ). For eksempel:
* «Das Buch steht auf '''dem''' Tisch» (dativ: «boka står (oppe) på bordet»)
* «Ich stelle das Buch auf '''den''' Tisch» (akkusativ: «jeg setter/legger boka på bordet»).

Det er også noen verb som ''styrer'' dativ, blant annet ''folgen'', ''helfen'' og ''antworten'':
* «Meine Freunde helfen mir» («vennene mine hjelper meg»)
En har også dativskonstruksjoner, på lik linje med mange andre språk som har dativ. Meningen blir ofte svært annerledes enn om det skulle vært vanlig nominativskonstruksjon.
* «Mir ist kalt» («Jeg føler meg kald», subjektet er dativ)
* «Ich bin kalt» («Jeg er kald (som i kald personlighet)», subjektet er i nominativ)

== Dativ i latin ==
Dativ (''Dativus'') blir brukt i [[latin]] til mer enn å markere indirekte objekt:
* ''Dativus finalis'' (formålets dativ), for eksempel ''non scholae sed vitae'' («vi lærer for livet, ikke for skolen»), ''auxilio vocare'' («å kalle for hjelp»), ''venio auxilio'' («Jeg kommer for hjelp») og ''accipio dono'' («Jeg mottar dette som en gave»).<ref name=":5">{{Kilde www|url = https://www.stcharlesprep.org/01_parents/oneil_j/Useful%20Links/Latin%20II%20Class%20Notes/Notes/class2-25.pdf|tittel = The Special Datives|besøksdato = 8. august 2015|forfattere = |dato = |fornavn = |etternavn = |redaktør-fornavn = |redaktør-etternavn = |forlag = }}</ref>
* ''Dativus commŏdi'' (''incommodi''), som betyr handling for (eller mot) noen, for eksempel ''Graecis agros colere'' («å dyrke jord for grekerne»).
* ''Dativus possessivus'' (eiendomsdativ), som angir eindomsforhold, ofte på en lignende måte som [[genitiv]]. For eksempel ''angelis alae sunt'' (bokstavelig talt «til englene det er vinger», ofte oversatt som «Englene har vinger».<ref>{{Kilde www|tittel = Chapter 35|url = http://www.usu.edu/markdamen/Latin1000/Chapters/35ch.htm|verk = www.usu.edu|besøksdato = 2015-08-08}}</ref>
* ''Dativus ethicus'' (etisk dativ) indikerer den som står i dativ skal tenke over det de gjør, for eksempel ''Quid mihi Celsus agit?'' («Hva gjør Celsus?») Dette indikerer at den som snakker er spesielt interessert i hva som blir gjort.<ref>{{cite paper | title = Generating & parsing clitics with getarun | id = }}</ref> Eller ''Cui prodest'' («Hvem gjør dette godt?» eller «Hvem er dette bra for?»).<ref name=":5" />

== Dativ i russisk ==
Dativ (''Дательный падеж'') blir brukt i [[russisk]] til mye forskjellig:
* Dativ blir brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel med verbet ''давать'' (å gi)'','' for eksempel ''Я даю цветы '''Анне''''' (på norsk: Jeg gir blomster '''til Anna''').<ref name=":0">{{Kilde www|tittel = Russian Dative Case - Russian Language Lesson 13|url = http://www.russianlessons.net/lessons/lesson13_main.php|verk = www.russianlessons.net|besøksdato = 2015-08-08}}</ref><ref name=":7">{{Kilde www|tittel = Dative  {{!}} Russian language grammar on RussianLearn.com|url = http://russianlearn.com/grammar/category/dative|verk = russianlearn.com|besøksdato = 2015-09-16|fornavn = Medvedeva|etternavn = Anna}}</ref>
* Dativ blir brukt med visse verb som i norsk ville brukt [[akkusativ]], som for eksempel ''Помогать'' (å hjelpe), ''Советовать'' (å gi råd) og ''звонить'' (å ringe eller å kalle).<ref name=":0" /><ref name=":7" /><ref>{{Kilde www|tittel = Verbs that take the Dative Case. The preposition по|url = http://www.russianforeveryone.com/Rufe/Lessons/Course1/Grammar/GramUnit11/GramUnit11_3.htm|verk = www.russianforeveryone.com|besøksdato = 2015-09-16}}</ref>
* Dativ blir brukt med verbet ''Нравиться'' (å like), for eksempel '''''Адаму''' нравится Москва'' (bokstavelig «'''av Adam''' blir [[Moskva]] likt», bedre oversatt som «Adam liker Moskva»). Den som liker står i dativ.<ref name=":0" /><ref name=":1">{{Kilde www|tittel = The Dative Case - Russian Grammar|url = http://www.russianlessons.net/grammar/nouns_dative.php|verk = www.russianlessons.net|besøksdato = 2015-08-08}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel = Expressing Likes and Dislikes: verbs нравиться and любить|url = http://www.russianforeveryone.com/Rufe/Lessons/Course1/Grammar/GramUnit15/GramUnit15_3.htm|verk = www.russianforeveryone.com|besøksdato = 2015-09-15}}</ref>
* Dativ blir ofte brukt med refleksive verb (de som slutter på -ся eller -сь).<ref name=":0" />
* Dativ blir brukt ved bruk av ordene ''Нужен'' (å trenge) og ''надо'' (å måtte), for eksempel '''''Мне''' нужна книга'' (bokstavelig: «'''Til meg''' trengs det en bok», bedre oversatt som «'''Jeg''' trenger en bok»), den som trenger står i dativ.<ref name=":0" />
* Dativ blir brukt for å uttrykke alder, for eksempel '''''Мне''' 16 лет'' (på norsk: '''Jeg''' er 16 år gammel), den sin alder som blir uttrykt står i dativ.<ref name=":0" />
* Dativ blir også brukt visse preposisjoner, de vanligste er ''к'' (for eller mot) og по (av eller i), for eksempel ''к '''врачу''''' (på norsk: til '''legen''').<ref name=":0" />
* Dativ forekommer også etter det verbale adverbet ''благодаря'' (takket være), for eksempel ''Благодаря '''ему''' ей это удалось.'' (på norsk: Takket være '''ham''' klarte hun det.)<ref>{{Kilde www|tittel = The Russian Prepositions (Dative Case)|url = http://www.alphadictionary.com/rusgrammar/prepdat.html|verk = www.alphadictionary.com|besøksdato = 2015-09-16}}</ref>

== Dativ i finsk-ugriske språk ==

=== Dativ i finsk ===
[[Finsk]] har ikke et eget dativ kasus, istedenfor fyller [[allativ]] rollen som dativ vanligvis ville tatt opp.<ref>{{Kilde www|tittel = Cases in Finnish|url = https://www.cs.tut.fi/~jkorpela/finnish-cases.html|verk = www.cs.tut.fi|besøksdato = 2015-08-08|arkiv-dato = 2015-08-01|arkiv-url = https://web.archive.org/web/20150801063240/https://www.cs.tut.fi/~jkorpela/finnish-cases.html|url-status=død}}</ref> For eksempel ''He Lahjoittivat kaikki rahansa '''köyhille''''' (på norsk: «De donerte alle pengene sine '''til de fattige'''»).

=== Dativ i ungarsk ===
I [[ungarsk]] blir dativ (''Részes eset'') hovedsakelig brukt for å markere indirekte objekt, for eksempel: '''''Dánielnek''' adtam ezt a könyvet'' (på norsk: «Jeg ga denne boken '''til Daniel'''.»)<ref name=":2">{{Kilde www|tittel = Hungarian Dative case: -nak -nek  [HungarianReference.com > Grammar > Nouns > Dative: -nak/nek]|url = http://www.hungarianreference.com/Nouns/nak-nek-dative.aspx|verk = www.hungarianreference.com|besøksdato = 2015-08-08}}</ref>

Dativ i ungarsk har to suffikser: '''-nak''' og '''-nek''', hvilken som blir brukt blir bestemt av [[vokalharmoni]]en i ungarsk.<ref name=":2" />

I eiendomskonstruksjoner brukes også -nak og -nek endingene, men ikke for å markere dativ, men heller for å markere eiendomsforholdet.<ref>Ignatius Singer, 'Simplified Grammar of the Hungarian Language', 1882.</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Inger Hekneby. ''På isa på mjøsen'', ''noen opptegnelser om hedemarksmål''». Oplandske Bokforlag ANS 1999. ISBN 82-7518-080-5
* {{Kilde bok
|ref=refKvåle
|forfatter= Kvåle, Karen Marie
|utgivelsesår= 1999
|artikkel=
|tittel= "Dè è'kji gøtt veta ko dai saia" : talemålsendring i Valdres
|utgivelsessted= Oslo
|forlag= 
|isbn= 82-995385-0-5
|url= http://www.nb.no/utlevering/nb/8e2dfe0708ed35bd4b45452d9f5bd421#&struct=DIV68
}}

== Eksterne lenker ==
{{wiktionary2}}
* [http://folk.uib.no/hnohs/Publikasjonar/Sandoy,%201400%20Dativen%20i%20vekst%20og%20fall.pdf Dativen i vekst og fall] (nynorsk)

{{autoritetsdata}}
{{portal|språk}}

[[Kategori:Kasus]]