Databasemaskin
En databasemaskin eller baksystemprosessor er en datamaskin som bare utfører databaseoperasjoner,[1] altså lagre til og hente data fra en database. De er gjerne spesialdesignet for rask tilgang mot databaser (baksystemet), og er tett koblet via en høyhastighetskanal mot maskiner i forsystemet slik at disse sammen danner et effisient for- og baksystem (front end og back end). Til motsetning brukes begrept databasetjener gjerne om en generell datamaskin som har en database og er løst koblet via lokalnettverk til sine klienter.
Databasemaskiner kan hente store mengder data ved å bruke hundre til tusenvis av mikroprosessorer med databaseprogramvare. En forsystem-prosessor spør da baksystemet (vanligvis ved å sende en spørring uttrykt i et spørrespråk, ofte i SQL) om dataene og behandler dem videre. Baksystem-prosessoren derimot analyserer og lagrer dataene fra forsystem-prosessoren.
Baksystemet kan bestå av parallelle system med mange maskiner (kalt noder) som gir redundans og tilgjengelighet.[1]
Historie[rediger | rediger kilde]
Britton-Lee, Inc. (IDM), Tandem (Non-Stop System) og Teradata (DBC) er eksempler på tidlige kommersielle spesialiserte databasemaskiner.[2] Et nyere eksempel er Oracle Exadata.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Bratbergsengen, Kjell (22. august 2023). «databasemaskin». Store norske leksikon (norsk). Besøkt 13. mai 2024.
- ^ . ISBN 978-0-12-227240-0. doi:10.1016/B0-12-227240-4/00027-7.