Daniel Ortega
Daniel Ortega | |||
---|---|---|---|
Født | 11. nov. 1945[1][2][3][4] (79 år) La Libertad[5] | ||
Beskjeftigelse | Politiker, skribent | ||
Utdannet ved | Russlands folkevennskapsuniversitet | ||
Ektefelle | Rosario Murillo (1978–) | ||
Søsken | Camilo Ortega Humberto Ortega | ||
Barn | Camila Ortega Murillo | ||
Parti | Den sandinistiske frigjøringsfront | ||
Nasjonalitet | Nicaragua | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Vennskapsordenen (2015)
Solordenen José Marti-ordenen Sükhbaatars orden (1983) Ordenen for heder og ære av 1. grad Uatsamonga-ordenen Al-Gaddafi internasjonale menneskettighetspris Augusto César Sandino-ordenen Rubén Darío-ordenen Abkasias orden for heder og ære | ||
Nicaraguas president | |||
10. januar 2007– | |||
Forgjenger | Enrique Bolaños | ||
10. januar 1985–25. april 1990 | |||
Forgjenger | Juntaen for nasjonal gjenoppbygging | ||
Etterfølger | Violeta Chamorro | ||
Koordinator for Juntaen for nasjonal gjenoppbygging | |||
18. juli 1979–10. januar 1985 | |||
Forgjenger | Francisco Urcuyo (fungerende president) | ||
Etterfølger | Ham selv, som president | ||
Signatur | |||
Jose Daniel Ortega Saavedra (født 11. november 1945 i La Libertad i departementet Chontales i Nicaragua) er en nicaraguansk politiker (FSLN), som har vært president i Nicaragua siden 10. januar 2007. Han var tidligere medlem av «Juntaen for nasjonal gjenoppbygning», som styrte Nicaragua fra 1979 til 1985, og, etter å ha vunnet det første frie og demokratiske valget i landet på flere tiår, president fra 1985 til 1990. Ortega leder det sosialistiske partiet Den sandinistiske nasjonale frigjøringsfront (Frente Sandinista de Liberación Nacional, FSLN). Han ble gjenvalgt som president ved valgene i 2006, 2011, 2016 og 2021.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Daniel Ortegas far var læreren Daniel Simeón Ortega Cerda (født i 1905 i Los Rincones i Masatepe, død 21. april 1975), moren var grafikeren Lidia Albertina Saavedra Rivas (født 8. august 1908 i La Libertad). Hans farfar var læreren Marco Antononio Ortega, som på 1920-tallet var medlem av Det konservative parti og underviste ved Instituto Nacional de Oriente i Granada.
I 1934 ble Ortegas far arrestert og mishandlet av Guardia Nacional de Nicaragua (GN) på grunn av et offentliggjort brev om omstendighetene rundt mordet på Augusto César Sandino og kritiserte Somozas rolle. Han skulle egentlig ha blitt skutt, men appeller fra slektninger med kontakter til GN førte til at han ble løslatt igjen.[trenger referanse] I 1950-årene ble han handelsrepresentant for utenlandske selskaper, fremfor alt tyske selskaper.
Politisk opposisjon, gerilja
[rediger | rediger kilde]Som ung universitetsstudent ble Ortega medlem av FSLN, som var en ny politisk og opposisjonell undergrunnsorganisasjon. Få år etter, i 1967, var han leder av bygeriljaen, men ble arrestert og først løslatt i 1974.
Politiker
[rediger | rediger kilde]Et opprør i Nicaragua i 1979 resulterte i at den USA-støttede diktator Anastasio Somoza Debayle ble styrtet og sendt i eksil. Ortega ble på dette tidspunkt med i juntaen som styrte landet og ble i 1985 valgt til president. Hans presidentperiode kjennetegnes av sosialistisk politikk. Det ble satt i gang alfabetiseringsprogrammer som førte til at analfabetismen sank drastisk.[trenger referanse] Det ble også igangsatt omfattende nasjonalisering og omfordeling, som førte til at de fattige fikk bedre levekår. Samtidig ble det ikke noe fred under Ortegas styre. Høyreekstreme opprørere kjent som Contras kjempet mot sandinistenes regjering med amerikansk støtte fra 1981.
Ortega stilte som kandidat i presidentvalget i 1990, men ble slått av en koalisjon bestående av 14 partier, ledet av Violeta Chamorro. Han forble likevel en viktig politisk figur i landet. Han var tapende kandidat i presidentvalgene både i 1996 og 2001 før han vant valget i 2006. Ortegas andre regjering er regnet som en del av en «den rosa bølgen» i Latin-Amerika, sammen med blant andre Hugo Chávez i Venezuela og Evo Morales i Bolivia. Ortega har i denne perioden blandet mer kristendom inn i sin politikk enn han gjorde første gang han var president, blant annet ved å forby abort, selv om han støttet retten til fri abort på 1980-tallet. Nicaraguas abortforbud har vært svært kontroversielt, og Amnesty International har kritisert forbudet som et brudd på menneskerettighetene.[trenger referanse]
I januar 2009 ble det gjort kjent av Ortega led av en alvorlig hjertesykdom. Det ble videre opplyst at han ikke tåler mer enn en times sollys per dag og at de fleste av presidentens møter og andre aktiviteter foregår på kvelds- og nattetid. Han skal også vært helt avhengig av sin kone Rosario Murillo, for å klare å komme seg gjennom dagene.[6]
Ortega ble i 2011 gjenvalgt som president i sin tredje, og i 2016 som for sin fjerde periode. Den siste gangen med 71 % av stemmene.[7] Han tiltrådte sitt embete for fjerde gang 10. januar 2017.[8][9]
I november 2021 ble Daniel Ortega gjenvalgt for en fjerde femårsperiode med 75% av stemmene, ifølge de første delvise offisielle resultatene utgitt av det øverste valgrådet.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Daniel Ortega Saavedra, Munzinger IBA 00000016805, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Roglo, Roglo person ID p=daniel;n=ortega;oc=1[Hentet fra Wikidata]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Daniel Ortega Saavedra, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id ortega-saavedra-daniel, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w63g8fv6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Notable Names Database, NNDB 693/000024621[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Daniel Ortega er hjertesyk». Dagbladet. 27. januar 2009. Besøkt 27. januar 2009.
- ^ GmbH, Frankfurter Allgemeine Zeitung (7. november 2016). «Nicaragua: Ortega gewinnt Präsidentenwahl». FAZ.NET. Besøkt 11. januar 2017.
- ^ tagesschau.de. «Nicaragua: Ortega tritt vierte Amtszeit an». tagesschau.de (på tysk). Besøkt 11. januar 2017.
- ^ NRK. «Valg i Nicaragua». NRK. Besøkt 11. januar 2017.