Daniel Bell

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Daniel Bell
Daniel Bell.jpg
Født10. mai 1919[1][2][3][4]
Lower East Side
Død25. januar 2011[1][2][3][4] (91 år)
Cambridge[5]
Utdannet ved Columbia University, City College of New York
Beskjeftigelse Sosiolog, skribent, universitetslærer, journalist, informatiker
Nasjonalitet USA
Medlem av American Academy of Arts and Sciences, American Philosophical Society
Utmerkelser Guggenheim-stipendet, W.E.B. Du Bois Career of Distinguished Scholarship award, æresdoktor ved Keio-universitetet, Fellow of the American Academy of Arts and Sciences

Daniel Bell (født 10. mai 1919 i New York City, død 25. januar 2011) var en amerikansk sosiolog, forfatter, redaktør og professor ved Harvard University. Han sto sentralt i samfunnsvitenskapelig debatt om utviklingstendenser i det moderne samfunn og var den som lanserte begrepet Det postindustrielle samfunn.[6]

Hans foreldre, Benjamin og Anna Belotsky, var opprinnelig fra Øst-Europa. Etter at de flyttet til USA begynte de å arbeide i klesindustrien. Hans far døde da Bell var åtte måneder gammel og han vokste opp hos slektninger sammen med moren og sin eldre bror. I 1932, da Bell var 13 år gammel, endret familien etternavnet fra Bolotsky til Bell. Han ble uteksaminert fra Stuyvesant High School og City College of New York med en bachelorgrad i naturvitenskap og samfunnsvitenskap i 1938, før han studerte i ett år ved Columbia University.

Bell begynte som administrerende redaktør i magasinet The New Leader i 1941. På 1960-tallet underviste han sosiologi, blant annet ved Columbia University og deretter ved Harvard University frem til han gikk av i 1990.

Bell er best kjent for sine mange nyskapende bidrag til studiet av post-industrialisme. Han har blitt beskrevet som en av de ledende amerikanske intellektuelle i etterkrigstidens USA. Hans tre mest kjente verk er The End of Ideology, The Coming of Post-Industrial Society og The Cultural Contradictions of Capitalism.[7] Bell var den første som lanserte begrepet det postindustrielle samfunn. Bell underviste også som professor ved University of Cambridge i England.

Han ble valgt til medlem avAmerican Academy of Arts and Sciences i 1964. Bell har mottatt ærestitler fra Harvard, University of Chicago, flere andre universiteter i USA, og fra Keio University i Japan. Han mottok en Lifetime Achievement Award fra American Sociological Association i 1992. Han mottok Prix Alexis de Tocqueville av den franske regjeringen i 1995.

Hans sønn, David Bell, er professor i fransk historie ved Princeton University, og hans datter, Jordy Bell, var akademisk administrator og lærer ved Marymount College i New York, før hun gikk av i 2005. Bell var bosatt i Cambridge, Massachusetts, sammen med sin kone Pearl Bell, en litteraturkritiker.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Daniel Bell, biography/Daniel-Bell
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, 9. okt. 2017, Daniel Bell, bell-daniel
  4. ^ a b Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Daniel Bell, 00000013886
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ SNL
  7. ^ Ahead of the curve, Schumpeter, The Economist, Feb 3rd 2011