Dan Breen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dan Breen
Daniel Breen police notice1.jpg
Født11. august 1894[1][2]Rediger på Wikidata
TipperaryRediger på Wikidata
Død27. desember 1969[1][2]Rediger på Wikidata (75 år)
DublinRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PolitikerRediger på Wikidata
Parti Fianna FáilRediger på Wikidata
Nasjonalitet Irland, Den irske fristatenRediger på Wikidata

Daniel Breen (irsk Dónall Ó Braoin, født 11. august 1894, død 27. desember 1969) var en irsk republikansk aktivist og senere politiker i Fianna Fáil.

Han ble født i en bondefamilie i Grange ved Donoholl i Tipperary. Breen fikk grunnutdannelse lokalt, og fant så arbeid først i bygningsbransjen og senere ved Great Southern Railways.

I 1914 sluttet han seg til Irish Volunteers. Den 21. januar 1919, samme dag som Det første Dáil konstituerte seg i Dublin og proklamerte opprettelsen av Den irske republikk, ledet han et bakhold ved Soloheadbeg sammen med Seán Treacy. De overfalt en sprengstofftransport på vei til et steinbrudd, og drepte to tjenestemenn fra Royal Irish Constabulary. På grunn av sammenfallet med Dáil Éireanns møte og den britiske reaksjonen bakholdet utløste regnes dette gjerne som den første trefningen i den irske uavhengighetskrig.

Under krigen var det en dusør på tusen pund for ham. Breen etablerte seg som en ledende person innenfor IRA, som ble opprettet ut fra Volunteers. Det finnes flere historier om hans heroiske opptreden, blant annet da han reddet sin kampfelle Seán Hogan fra et tungt bevoktet tog på Knocklong stasjon i Limerick. Han klarte også å skyte seg fri fra en britisk militærformasjon i Drumcondra; hans kampfelle Martin Savage ble skutt og drept i denne tregningen.

I 1923 ble han valgt inn i det fjerde Dáil, hvor han var motstander av den anglo-irske traktat. Det er uklart hvor stor rolle han spilte under den irske borgerkrig. I 1924 gav han ut boken My Fight for Irish Freedom, om sin tid som geriljasoldat under uavhengighetskrigen. 1927 tok han sin plass i Dáil Éireann, som den første traktatmotstander etter borgerkrigen. I valget i juni samme år tapte han, og reiste til USA. Etter kort tid om han tilbake, og i 1932 klarte han å vinne et sete i Dáil igjen, også denne gang for Tipperary. Deretter satt han i nasjonalforsamlingen kontinuerlig inntil han gikk av med pensjon ved valget i 1965.

Etter fire års pensjonisttilværelse døde Breen, og ble gravlagt i Donohill, nær fødestedet.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, Dan Breen, 12744487f
  2. ^ a b Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Dan Breen, w6wq06hb