Dagfinn Stenseth

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dagfinn Stenseth
Født28. august 1936
Øvre Eiker
Død26. juli 2019 (82 år)
Utdannet ved Yale University
Beskjeftigelse Diplomat
Nasjonalitet Norge

Dagfinn Stenseth (født 28. august 1936 i Øvre Eiker, død 26. juli 2019 i Vestfossen, Øvre Eiker) var en norsk diplomat og ambassadør, bosatt i Vestfossen.[1]

Stenseth avla eksamen ved Drammens handelsgymnasium i 1954 og tok deretter batchelor-graden i statsvitenskap ved Yale University i USA. Han gjennomførte Utenriksdepartementets aspirantkurs i 1961-1962 og ble stasjonert ved den norske ambassaden i Moskva 1962-1965. Deretter tjenestegjorde han ved den norske militærmisjonen i Berlin og som ambassadesekretær ved den norske ambassaden i Bonn. Han ble utnevnt til byråsjef og leder av Utenriksdepartementets Øst-Europa-kontor i 1973 og ble underdirektør i 1976.

I perioden 1979-1985 var han Norges ambassadør til Sovjetunionen. I 1986 ble han ekspedisjonssjef i Utenriksdepartementet og var blant annet leder av departementets avdeling for Nordområde-spørsmål. Han var på ny Norges ambassadør til Sovjetunionen/Russland i perioden 1990-1994, deretter ambassadør til Finland 1994–1997 og ambassadør til Danmark 1999-2004. Han var polarrådgiver og hvalfangtskommissær i Utenriksdepartementet 1997-1999.[2]

I 2001 utga han sine memoarer under tittelen Vitne til historie.[3]

Dagfinn Stenseth var kommandør av St. Olavs Orden og innehadde storkors av Dannebrogordenen og Finlands løves orden.

Bibliografi[rediger | rediger kilde]

  • Vitne til historie, (N. W. Damm & Søn, 2001).

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dagfinn Stenseth - Store norske leksikon.
  2. ^ Ambassadør Dagfinn Stenseth 80 år, omtale i Aftenposten 28.8.2016
  3. ^ «Diplomati i en omskiftelig tid» av Geir Flikke i Aftenposten den 11. januar 2002