Copa América 2001
| Copa América 2001 Copa América Colombia 2001 | |
|---|---|
| Deltakernasjoner | 12 |
| Vertsnasjon |  Colombia
|
| Mester | Colombia
|
| Kamper totalt | 26 |
| Spilte kamper | 26 |
| Scorede mål | 60 (2,3 i snitt) |
| Tilskuere | |
| Toppscorer | Víctor Aristizábal (6)
|
| Beste spiller |  Amado Guevara
|
Copa América 2001 var den 40. Copa América-turneringen som ble avholdt. Den ble spilt i Colombia i tidsrommet 11. juli – 29. juli, og arrangert av CONMEBOL. Vinneren av Copa América 2001 ble Colombia, som dermed innfridde på hjemmebane. Det er ingen kvalifisering for sluttspillet i denne turneringen. Alle ti landene fra Sør-Amerika deltar, i tillegg til to inviterte lag (Mexico og Costa Rica).
Før turneringen ble det avholdt tre møter i CONMEBOL angående sikkerheten i Colombia. Dermed kansellerte de turneringen[1], og dermed tilbød Venezuela seg å arrangere turneringen i stedet, men i siste minutt ombestemte CONMEBOL seg og Colombia fikk likevel arrangere Copa América.
Argentina la inn protest på denne avgjørelsen, og hevdet at flere av deres spillere hadde mottatt drapstrusler fra terroristgrupper i Colombia. Argentina valgte derfor å trekke seg fra turneringen, til fansen store skuffelse. Likevel syntes befolkningen i Argentina at grunnlaget var gyldig, og dermed skapte det ikke noe særlig bråk internt i landet. Avgjørelsen ble imidlertid kritisert i Colombia og andre deltakerland. Canada trakk seg også av samme grunn, og avbrøt treningsleiren slik at spillerne kunne returnere til sine respektive klubber. Kanadierne var redd for at deres sikkerhet var truet, med tanke på at de hadde vunnet over Colombia året før i «CONCACAFs Gold Cup» år 2000.
Fordi at Canada og Argentina trakk seg, ble Costa Rica og Honduras invitert henholdsvis 6. juli og 10. juli. Invitasjonen til Honduras kom i siste liten, og de ankom med såvidt nok spillere 13. juli i et fly som var rekvirert fra Colombias flyvåpen. Dette var etter at turneringen var startet, og bare noen få timer før de skulle spille første kamp.
Honduras erstattet Argentina, og de slo Brasil i kvartfinalen. Dette ble også feiret stort i Argentina, på grunn av den store rivaliseringen mellom Argentina og Brasil. Det ble trykket t-skjorter i Argentina med påskriften: «Vi lånte våre skjorter til Honduras for å slå Brasil», ettersom Honduras og Argentina har tilnærmet like drakter.
Stadioner[rediger | rediger kilde]
| By | Stadion | Kapasitet |
|---|---|---|
| Armenia | Estadio Centenario | 29 000 |
| Barranquilla | Estadio Metropolitano | 60 000 |
| Bogotá | Estadio El Campín | 48 300 |
| Cali | Estadio Pascual Guerrero | 45 625 |
| Manizales | Estadio Palogrande | 36 553 |
| Medellín | Estadio Atanasio Girardot | 52 000 |
| Pereira | Estadio Hernán Ramírez Villegas | 30 313 |
Gruppespill[rediger | rediger kilde]
Lagene ble delt inn i tre grupper med 4 lag i hver. CONMEBOL sto for oppsettet av gruppene, etter en offentlig loddtrekning. Hvert lag spilte én kamp mot alle de 3 andre lagene i gruppen. 3 poeng for seier, 1 for uavgjort og 0 for tap.
De lagene som endte på første- og andreplass avanserte direkte til kvartfinalen. I tillegg avanserte de to beste lagene som endte på tredjeplass i sin gruppe.
- Regler for hvis flere lag ender på samme poengsum i gruppespillet:
- Best målforskjell
- Flest antall mål
- Vinner av innbyrdes oppgjør
- Loddtrekning
Alle tidspunkter som er oppgitt er lokale tider.
Gruppe A[rediger | rediger kilde]
|
|
Gruppe B[rediger | rediger kilde]
|
|
Gruppe C[rediger | rediger kilde]
|
|
