Constance, hertuginne av Bretagne

Constance, hertuginne av Bretagne
Født		12. juni 1161 Bretagne
Død		5. sep. 1201 (40 år) Nantes
Beskjeftigelse		Lensherre
Embete		Duke of Brittany (1166–1201) Earl of Richmond (1171–1201)
Ektefelle		Geoffrey II, hertug av Bretagne (1181–) Ranulf av Blondeville, 6th Earl av Chester Guido av Thouars (1199–)
Far		Conan IV av Bretagne
Mor		Margaret av Huntingdon
Søsken		Henry de Bohun, 1st Earl of Hereford (familierelasjon: halvbror på mors side)
Barn		6 oppføringer Eleanor, Fair Maid of Brittany Matilda of Brittany Arthur I av Bretagne Alix av Thouars Catherine of Thouars Margaret of Thouars
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Abbaye de Notre-Dame de Villeneuve-lez-Nantes (Le Bignon, Loire-Atlantique, France)

Constance av Penthièvre (bretonsk Konstanza Penture, eller Konstanza Breizh; født 1161, død 5. september 1201) var hertuginne av Bretagne mellom 1166 og 1201. Hun arvet tittelen etter sin far Conan IV, hertug av Bretagne og jarl av Richmund; hennes mor var Conan IVs hustru Margaret av Huntingdon, senere kalt grevinne av Hereford, et barnebarn av kong David I av Skottland. Constance var Conans eneste barn.

Politisk brikke og maktutøver

Det første ekteskapet

Som en del av en diplomatisk avtale i 1181 ble Constance som tyveåring tvunget til å gifte seg med Geoffrey Plantagenet, den fjerde sønnen til kong Henrik II av England og Eleanora av Aquitaine.

Med Geoffery fikk hun tre barn:

• Eleanora av Bretagne (1182/1184–1241)
• Matilda av Bretagne (1185–før 1189)
• Arthur (1187–1203); sønnen ble født etter at Geoffrey var død.

Som de jure uxoris hertug ekskluderte Geoffrey sin hustru fra å utøve autoritet i regjeringen av hertugdømmet. I 1186, etter en rideulykke i Paris, ble Geoffrey trampet til døde i en ridderturnering. Constance ble da den faktiske herskeren i Bretagne.

Det andre ekteskapet

Imidlertid arrangerte hennes tidligere svigerfar, Henrik II av England, et giftermål mellom Constance og Ranulf de Meschines, 4. jarl av Chester, den 3. februar 1188. I 1191 utnevnte kong Rikard I av England (også kjent som Rikard Løvehjerte) sin nevø og Constances sønn Arthur I av Bretagne til sin arving, i en traktat han signerte med Filip II August av Frankrike.

Da Rikard Løvehjerte var på sitt tredje korstog, agerte Constance for å oppnå større uavhengighet for Bretagne. For å fremme sin sønns posisjon og arv fikk hun proklamert unge Arthur som hertug i 1196, til tross for at han var kun syv år gammel.

Hennes ekteskap med Ranulf de Meschines var vanskelig, og han lot henne sette i fengsel i 1196. Med Constance i fangenskap i England brøt det ut opprør over hele Bretagne på hennes vegne. Ranulf bøyde seg for det voksende presset, og lot hertuginnen slippe fri i 1198.

Det tredje ekteskapet

Tilbake i Bretagne fikk Constance ekteskapet annullert. Senere i 1199 i Angiers tok hun Guy av Thouars som sin «andre» ektemann. I løpet av disse årene rådet hun sin sønn mot en fransk allianse, og således fulgte sin avdøde ektemann Geoffreys politikk.

Da Rikard I døde i 1199 gikk Filip II August med på å anerkjenne Arthur som greve av Anjou, Maine og Poitou; til gjengjeld måtte Arthur avlegge føydaleden til den franske kongen og bli direkte vasall av Frankrike. Imidlertid ble den 13 år gamle Arthur tatt fange mens han beleiret Mirabeau, og det påfølgende året ble han overført til Rouen under ledelse av William de Braose. I april 1203 forsvant han på mystisk vis, uten spor; han var da 16 år gammel.

I løpet av denne konflikten ble Constances eldste datter Eleanora tatt fange og holdt fengslet i Corfe Castle i Dorset; til slutt døde hun i fengselet.

Constance fødte sin tredje ektemann tre barn:

• Alix av Thouars (1200–1221), som giftet seg med Peter de Dreux, den første bretonske hertug av Huset Dreux
• Katherine av Thouars (1201–ca 1240), som giftet seg med Andre III av Bretagne, herre av Vitre
• Margaret av Thouars (1201–1216/20) som giftet seg med Geoffrey I av Rohan.

Død og begravelse

Constance døde den 5. september 1201 ved Nantes, 40 år gammel. Hun ble gravlagt i klosteret Villeneuve i Nantes.

Det er usikkert hva som var årsaken til hennes død. En del historikere formoder at hun døde av komplikasjoner i forbindelser med spedalskhet, muligens i forbindelse i fødsel kort tid etter at hun fødte tvillingdøtre. Å føde tvillinger under de usanitære forholdene i hennes tid hadde antagelig en del av skylden. Den nøyaktige datoen til tvillingfødselen er det derimot ikke mulig å etablere, noe som gjør den nøyaktige årsaken usikker.

Constance i Shakespeare-drama

Constance er en figur i William Shakespeares teaterstykke Kong Johans liv og død, hvor hun har flere uttrykksfulle taler om sorg og død. Hun ble portrettert av Julia Neilson i stumfilmen King John (1899), som gjenskaper kongens dødsscene mot slutten av filmen. Hun har også blitt portrettert av Sonia Dresdel i BBCs Sunday Night Theatre-versjonen av Shakespeares stykke (1952), og av Claire Bloom i BBCs Shakespeare-versjon (1984). Hun ble spilt av Paula Williams (som barn) og Nina Francis (som voksen) i BBCs TV-dramaserie The Devil's Crown (1978).