Coble
Coble er en tradisjonell klinkbygd båttype for lokalt fiskeri og andre ærender på den nordøstlige kysten av England mot Nordsjøen. Spredningsområdet for denne usedvanlige lokale båttypen strakk seg til Kingston upon Hull ved Humber estuariet mot sør og langs kysten oppover til den skotske grensen ved Burnmouth, meste i Northumberland.
Coblen[rediger | rediger kilde]
Coblene i nordøstlige England er meget forskjellige fra de andre kystbåtene på De britiske øyer med flere unike konstruksjonstrekk og et noe spesielt utseende samt uvanlige bruksanvisninger som skyldes de spesielle forholdene langs kysten mot Nordsjøen. Den typiske coblen er på mellom 10 og 40 fot i lengde, gjerne fire ganger så lang som den er bred i forholdet 4:1.
For å begynne med, coblen har en uvanlig ordning på underskroget med to kjøl mot akterspeilet og en kjøl i forstavnen for at båten skulle være stabil når den forserer brenningene på vei ut og på return. Det mest sentrale ved konstruksjonen er «rammen», bunnbordet mellom forstevnen og akterspeilet. Det som er mest iøynefallende ved denne båten er likevel den uvanlige forstavnen som har dyp stavn for å skjære gjennom vannet og så høy spring at resten av båten ble flatt og lite markant i sammenligning, og er flatbunnet for at det skal være lett å komme ut og tilbake på de grunne sandstrendene. Allikevel er coblen uvanlig ved å ha et ror som stikker langt ned i vannet, og flere lokale varianter har innesvingende sider som Filey cobles som representerer den vanligste varianten.
Den uvanlige utformningen av båtkonstruksjonen skyldes værbitre farvann med brenninger, grunnet sandstrender, det høye springet var nødvendig når man skulle sette opp seil for å komme seg ut til de utvalgte stedene for fiskeri. Som en seilbåt har den to master som kan tas ned, som det ble heist luggerseil på. En kort for dårlig vær og en lang for fint vær med lite vind. I senere tid hadde riggen blitt tatt ned til fordel for en dieselmotor. For økt komfort ble en fast presenning reist på forskipet i moderne tider. Flere fikk også mindre og lukkede styrekabiner samt et halvdekk for beskyttelse av motoren i forskipet.
De lokale båtbyggerne foretrakk å bygge cobler uten bruk av tegninger eller planer med kunnskap og dyktighet innenfor småbåtbyggertradisjonen i Northumberland. De eldre båtene bygget av de kjente lokale båtbyggerne var som regel utsøkte håndverksgjenstander med et langt liv. I moderne tid hadde det vist seg enkelt å plassere en moderne dieselmotor med propellaksling på disse båtene i en tunnel mellom de to kjølene mot akterspeilet.
Når fiskerne skulle ut i vannet, stevnet man ut først med forstavnen for å bryte brenningene og deretter ut på havet. Coblen måtte ha ballast i form av sandsekker for å klare seg i røff sjø ved å være noe tyngre enn normalt. Ved returnen seilte mannskapet bakvendt mot sandstrendene med akterspeilet først. Dette var nødvendig for å ikke bli rammet av brenningene på det flate akterspeilet. Hver gang coblen skulle ut eller tilbake, måtte hester og senere traktorer brukes for å trekke båtene ut og inn på sandstrendene.
Båtbyggeren Jonathan Cambridge og Pounder-familien i Hartlepool hadde bygget de såkalte hartlepool cobles normalt av bare ti planker som skulle sammensettes for å ha en båt på 8,5 meter lengde og 1,5 meter bredde som stakk 1 m dypt i vannet ved forstavnen. Normalt hadde coblen et mannskap på to, men ved århundreskiftet økte det til tre menn for at det skal være to ved årene eller seilet.
Spissgattede cobler[rediger | rediger kilde]
De fleste varianter av cobler normalt er plattgattet, men det finnes også spissgattede cobler kalt «mule coble» eller muldyr-cobler for bruk til elver og havnesteder samt strender med langgrunne farvann ut til havet.
Skotske cobler[rediger | rediger kilde]
En skotsk variant av den nord-engelske coblen som forresten er bredere og mer grunngående, hadde blitt tatt i bruk for fiskeri etter ørret ved Arbroath og Montrose i Angus lengre nordover i Skottland. På de skotske elvene blir båttypen gjerne tatt i bruk for fluefiske.
Den typiske skotske coblen gjerne er på mellom 12 og 30 fot i lengde, bestemt etter ulike forholder som med de minste øverst opp i elvene deriblant Tweed-elven, de mellomstore midtveis til munningen og de største ved elvemunningen. De største har fått påhengsmotorer montert på akterspeilet.
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Inshore Craft- Traditional Vessels of the British Isles, Basil Greenhill 1997, reprinted 2008 ISBN 978-1-84415-718-1