Claudio Saracini
| Claudio Saracini | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1. juli 1586[1][2][3] Siena | ||
| Død | 20. sep. 1630[2][3] (44 år) | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, lutenist | ||
Claudio Saracini (1586–1630) var en italiensk komponist, luttenist og sanger fra tidligbarokken. Han var en av de mest berømte og framtredende komponister innen den monodiske stilen.
Liv[rediger | rediger kilde]
Saracini var født inn i en adelsfamilie, sannsynligvis i Siena. Lite er kjent om utdannelsen hans, men det antas at han foretok omfattende reiser i ungdommen, for ikke bare knyttet han mange utenlandske kontakter, han tok også opp ulike lands musikkstiler i sin egen musikk. Det er ikke bevart kilder som kan dokumentere ansettelsesforhold, faktisk ser han ut til å ha vært en svært talentfull amatør, en som selv Claudio Monteverdi beundret. Saracini ble i blant kalt «Il Palusi», noe som kan tyde på at han var medlem av et akademi, men annet er ikke kjent.
Musikken hans ble publisert i Venezia mellom 1614 og 1624.
Musikk og påvirkning[rediger | rediger kilde]
133 av Saracinis sanger er bevart. Alle er monodier, verdslige komposisjoner for solosang, ofte holdt i en høyt ornamentert stil med instrumentalakkompagnement. Bortsett fra én er alle på italiensk språk. Tekstene dekker et vidt spekter temaer, de kan være alvorlige, humoristiske eller erotiske. Stilen varierer fra diatonisk til kromatisk og er like eksperimentell som Sigismondo d'Indias.
Et unikt trekk hos Saracinis komposisjoner er at de i blant tar i bruk folkemusikalske trekk, deriblant musikk fra Balkan, noe som er ekstremt sjeldent i tidlig italiensk barokkmusikk. Sannsynligvis hørte Saracini folkemusikk under sine reiser i ungdommen. Påvirkningen er mest påfallende i de strofiske sangene. Én går i 5/4 – asymmetrisk metrikk er vanlig i balkansk folkemusikk.
Etter å ha vært neglisjert lenge, ble Saracinis musikk gjenstand for fornyet interesse på 1900-tallet. På grunn av musikkens eksperimentelle natur var det først bare musikkvitere som var interessert. Senere kom utøvere til, og musikken hans blir nå spilt inn relativt ofte og utgis gjerne på samlinger med verker av andre komponister fra samme epoke, for eksempel Monteverdi og Alessandro Grandi.
Verk[rediger | rediger kilde]
- Le Musiche... nelle quali sono Madrigali a 1 voce e continuo, Venezia, 1614.
- Le seconde musiche per cantar et sonar nel chitarrone arpicordo et altri stromenti. Et nel fine il Lamento della Madonna in stile recitativo, Venezia 1620.
- Le terze musiche...Et nel fine il pianto della Beata Maria Vergine in stile recitativo, Venezia 1620.
- Le quinte musiche...da cantar, Venezia 1624.
- Le seste musiche... da cantar, Venezia 1624.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Discogs, Discogs artist-ID 1373381, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b International Music Score Library Project, IMSLP-identifikator Category:Saracini,_Claudio, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Nigel Fortune, «Claudio Saracini», i The New Grove Dictionary of Music and Musicians, red. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2