Hopp til innhold

Claudia Sheinbaum

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Claudia Sheinbaum
Født24. juni 1962Rediger på Wikidata (61 år)
Mexico by
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
Akademisk gradDr.ing. (1994) (doktorgradsveileder: Manuel Martínez Fernández, utdannet ved: Universidad Nacional Autónoma de México)
Utdannet vedUniversidad Nacional Autónoma de México (19931995) (akademisk grad: doktorgrad, studieretning: energy engineering)[1]
Lawrence Berkeley National Laboratory (19951999) (akademisk grad: doktorgrad)
Universidad Nacional Autónoma de México (19841989) (akademisk grad: lisensiat, studieretning: fysikk)[2]
Universidad Nacional Autónoma de México (19901992) (akademisk grad: mastergrad, studieretning: energy engineering)[3]
Doktorgrads-
veileder
Manuel Martínez Fernández
EktefelleCarlos Imaz Gispert (19872016)[4]
Jesús Maria Tarriba (2023–)[5]
FarCarlos Sheinbaum Yoselevitz
MorAnnie Pardo Cemo
PartiMovimiento Regeneración Nacional (2014–)
Partido de la Revolución Democrática (–2014)
NasjonalitetMexico
Medlem avFNs klimapanel (2007–)[6]
Committee for Development Policy
Academia Mexicana de Ciencias[7]
Utmerkelser100 Women (2018)[8]
Mexicos president
1. oktober 2024
ForgjengerAndrés Manuel López Obrador
Signatur
Claudia Sheinbaums signatur

Claudia Sheinbaum Pardo (født 1962) er en meksikansk politiker og klimaforsker med doktorgrad. Hun tiltrer som Mexicos president den 1. oktober 2024. Hun var medlem av FNs klimapanel.[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun har jødisk familiebakgrunn. Besteforeldrene utvandret fra Litauen (farssiden, ashkenazi) og Bulgaria (morssiden, sefarder) før eller under andre verdenskrig, blant annet for å unnslippe jødeforfølgelser.[9][10][11] Hun beskriver seg selv som ikke religiøs og regner sin jødiske bakgrunn som kulturell.[12]

Hun tok doktorgraden ved Universidad Nacional Autónoma de México.

Fysiker[rediger | rediger kilde]

Hun ble av yrke fysiker, og er også utdannet ingeniør. Som vitenskapskvinne er hun forfatter av over 100 spesialistartikler og to bøker om temaene energi, miljø og bærekraftig utvikling og har vært forfatter eller hovedforfatter på statusrapporter fra Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC).

Politiker[rediger | rediger kilde]

Fra 2000 til 2006 var Claudia Sheinbaum miljøsekretær for Mexico by mens Andrés Manuel López Obrador var hovedstadens regjeringssjef.

Den 29. april 2016, et år inn i Sheinbaums periode som ordfører i Tlalpan, ble byens ansatte beordret til å rive en mur som hadde blitt bygget ulovlig ved siden av et kapell (Capilla del Señor de los Trabajos) i Tlalpans Cultura Maya-område.[13][14] Arbeiderne som ble instruert om å rive muren ødela også deler av kapellets struktur, inkludert dets platetak, og fjernet religiøse bilder.[15] Juan Guillermo Blandón Pérez, sognepresten, påsto at Sheinbaum var ansvarlig for rivingen av kapellet og hevdet at det ble utført uten forhåndsvarsel.[16]

Dager etter kapellets riving, erkjente bymyndighetene sin feil.[17] Sheinbaum møtte representanter for kirken og foreslo å dele eiendommen i to for å bygge et nytt kapell og et samfunnskunstsenter.[15]

Hun ble senere regjeringssjef i Mexico City. Hun ble valgt i juli 2018 som en del av Juntos Haremos Historia-koalisjonen og medlem av partiet Movimiento Regeneración Nacional (Morena), og forble i vervet til juni 2023. Hun er den andre kvinnen valgt til denne stillingen i Mexico City.

President[rediger | rediger kilde]

Hun stilte i 2024 til valg som presidentkandidat for Morena-partiet og i juni 2024 valgt med nær 60 % av stemmene.[18] Fra 2018 til 2023 var hun borgermester i Mexico by. Politisk har hun stått den høsten 2024 avtroppende president Andrés Manuel López Obrador nært i tyve år.[19]

Sheinbaum fremstår til forskjell fra den populistiske forgjengeren mer som en teknokrat med vekt på sosial og økonomisk utjevning. Hun ventes å følge opp forgjengerens tiltak som blant annet omfattet høyere minstelønn, utvidet pensjonsordning og støtte til fagforeninger.[20][21]

Faglig forfatterskap[rediger | rediger kilde]

Sheinbaum har forfattet over 100 spesialistartikler og to bøker om temaene energi, miljø og bærekraftig utvikling.[22] Et utvalg av disse er:

  • Consumo de energía y emisiones de CO2 del autotransporte en México y Escenarios de Mitigación, Ávila-Solís JC, Sheinbaum-Pardo C. 2016.
  • Decomposition analysis from demand services to material production: The case of CO2 emissions from steel produced for automobiles in Mexico, Applied Energy, 174: 245–255, Sheinbaum-Pardo C. 2016.
  • The impact of energy efficiency standards on residential electricity consumption in Mexico, Energy for Sustainable Development, 32:50–61 Martínez-Montejo S.A., Sheinbaum-Pardo C. 2016.
  • Science and Technology in the framework of the Sustainable Development Goals, World Journal of Science, Technology and Sustainable Development, 14:2 – 17. Imaz M. Sheinbaum C. 2017.
  • Assessing the Impacts of Final Demand on CO2-eq Emissions in the Mexican Economy: An Input-Output Analysis, Energy and Power Engineering, 9:40–54, Chatellier D, Sheinbaum C. 2017.
  • Electricity sector reforms in four Latin-American countries and their impact on carbon dioxide emissions and renewable energy, Ruíz- Mendoza BJ, Sheinbaum-Pardo C. Energy Policy, 2010
  • Energy consumption and related CO2 emissions in five Latin American countries: Changes from 1990 to 2006 and perspectives, Sheinbaum C, Ruíz BJ, Ozawa L. Energy, 2010.
  • Mitigating Carbon Emissions while Advancing National Development Priorities: The Case of Mexico, C Sheinbaum, O Masera, Climatic Change, Springer, 2000.
  • Energy use and CO2 emissions for Mexico's cement industry, C Sheinbaum, L Ozawa, Energy, Elsevier, 1998.
  • Energy use and CO2 emissions in Mexico's iron and steel industry, L Ozawa, C Sheinbaum, N Martin, E Worrell, L Price, Energy, Elsevier, 2002.
  • New trends in industrial energy efficiency in the Mexico iron and steel industry, L Ozawa, N Martin, E Worrell, L Price, C Sheinbaum, OSTI, 1999.
  • Mexican Electric end-use Efficiency: Experiences to Date, R Friedmann, C Sheinbaum, Annual Review of Energy and the Environment, 1998.
  • Incorporating Sustainable Development Concerns into Climate Change Mitigation: A Case Study, OR Masera, C Sheinbaum, Climate Change and Development, UDLAP, 2000.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ www.buholegal.com[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.rsvponline.mx[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ elpais.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ web.archive.org, besøkt 3. juni 2024, «Desde el 2007 forma parte del Panel Intergubernamental de Cambio Climático que ganó, en ese año, el Nobel de la Paz.»[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ web.archive.org, besøkt 3. juni 2024, «Licenciada en Física, maestra y doctora en Ingeniería Energética, es miembro del Sistema Nacional de Investigadores y de la Academia Mexicana de Ciencias.»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ www.bbc.com[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ a b John, Kathleen Magramo, Tara (3. juni 2024). «Mexico elected its first female president. Here’s what to know about Claudia Sheinbaum». CNN (engelsk). Besøkt 6. juni 2024. 
  10. ^ México, Enlace Judío (18. desember 2018). «Judíos y científicos. La familia de Claudia Sheinbaum». Enlace Judío (spansk). Besøkt 6. juni 2024. 
  11. ^ https://www.npr.org/2018/07/25/631465464/meet-mexico-citys-first-elected-woman-mayor
  12. ^ «Mexico's first female president is also its first Jewish president». NBC News (engelsk). 3. juni 2024. Besøkt 6. juni 2024. 
  13. ^ Martínez Chacón, Marcos (18. august 2022). «Gobierno de capital mexicana no promueve demolición de iglesias». Associated Press News. 
  14. ^ «Desaloja y tira capilla la delegación Tlalpan» (spansk). 30. april 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021. 
  15. ^ a b «Recula Sheinbaum por capilla» (spansk). 4. mai 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021. 
  16. ^ «Sheinbaum tumba capilla y tira a la calle crucifijos, imágenes...» (spansk). 2. mai 2016. Arkivert fra originalen 28. desember 2021. Besøkt 28. desember 2021. 
  17. ^ «Falso que Claudia Sheinbaum planeara "acabar" con las iglesias en Tlalpan». Animal Político. 25. september 2023. 
  18. ^ «Historic win gives Mexico's Sheinbaum a landslide, spooks markets». 
  19. ^ «Mexico elects Sheinbaum as first woman president». www.bbc.com (engelsk). Besøkt 6. juni 2024. 
  20. ^ Editorial (4. juni 2024). «The Guardian view on Mexico’s new president: a stunning victory for pro-poor politics». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2024. 
  21. ^ Omer, Nimo (4. juni 2024). «Tuesday briefing: How a leftwing climate scientist became Mexico’s new president». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 6. juni 2024. 
  22. ^ «Mexico City Gets First Female Jewish Mayor». Jewish Press. 2. juli 2018. Arkivert fra originalen 19. mai 2019. Besøkt 25. april 2020. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]