Claude Adrien Helvétius
| Claude Adrien Helvétius | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 26. jan. 1715[1][2][3][4] rue Sainte-Anne | ||
| Død | 26. des. 1771[1][5][6][4] (56 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Filosof, skribent, De franske moralister, lyriker, Encyclopédistes | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Anne-Catherine de Ligniville Helvétius | ||
| Far | Jean-Claude-Adrien Helvétius | ||
| Barn | Élisabeth Charlotte Helvétius Geneviève-Adélaïde Helvétius | ||
| Nasjonalitet | Frankrike | ||
| Gravlagt | St-Roch | ||
| Medlem av | Det franske vitenskapsakademiet Det prøyssiske vitenskapsakademiet | ||
Claude Adrien Helvétius (født 26. februar 1715, død 26. desember 1771) var en fransk filosof, pedagog og skribent. Helvétius regnes som en av utilitarismens foregangsmenn, og har gitt filosofiske bidrag til sosialismen som teori.
Biografi
[rediger | rediger kilde]Helvétius ble født inn i en høytstående parisisk familie med forbindelser til hoffet. Faren var livlege for dronning Marie Leszczyńska. Slektsnavnet var opprinnelig Schweitzer, som ble latinisert til Helvétius (sveitser). Etter en utsvevende ungdomstid begynte Helvétius etter hvert å orientere seg mot intellektuelle kretser, påvirka av Voltaire og Montesquieu. Han gifta seg med Anne-Catherine de Ligniville, som i et halvt århundre bestyrte en av opplysningstidas fremste litterære salonger.
Verk
[rediger | rediger kilde]Med sitt filosofiske verk De l'esprit (1758) vakte Helvétius bestyrtelse hos kirka og makthaverne. Skriftet ble brent offentlig, og det ble bannlyst både av kirka og av Sorbonne-universitetet. Arbeidet fikk en lunken mottakelse blant andre progressive filosofer. Han ble kritisert for å mangle originalitet, og for å ha henta sine tanker fra Denis Diderot og John Locke.
Helvétius er en typisk empirist, som mener at den menneskelige bevisstheten utgjøres av summen av sanseinntrykkene våre. Som Locke mener han at mennesket ved fødselen er en tabula rasa, og at all ulikhet mennesker imellom skyldes forskjellig oppdragelse og oppvekstmiljø. Noen medfødte forskjeller mellom folk eksisterer ikke, mener han.
Størst betydning for ettetrtida har Helvétius' etikk hatt. Ifølge Helvétius finnes ikke det absolutt gode eller onde, og mennesket er verken godt eller ondt. I siste instans er egennytten drivkraften for alle våre handlinger. Hans etikk utgjør således en av forutsetningene for den seinere utilitarismen.
En omarbeidd og utvida utgave av De l'esprit utkom posthumt mellom 1772 og 1786. Her utbrer han seg om pedagogikk og oppdragelse, og hevder det synspunktet at menneskenes iboende egoisme kan styres mot et felles, samfunnsnyttig mål gjennom et vitenskapelig basert belønningssystem i skolen. «Alt kan ordnes gjennom oppdragelse», hevder han.
Påvirkning fra Helvétius kan spores hos tenkere som Jeremy Bentham, John Stuart Mill, Cesare Beccaria og 1800-tallets tidlige sosialister.
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Om Helvétius
- Espen Schaanning Lykkens politikk - Fransk opplysningstid og synet på menneske og straff hos Helvetius, 2013 ISBN 978-82-321-0017-0
- Av Helvétius
- De l'Esprit (1758)
- De l’Homme (1773)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som Claude-Adrien Helvetius, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Claude-Adrien-Helvetius, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 152606, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20000700690, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 119072034, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Philosophy Ontology project, InPhO ID thinker/3183, besøkt 25. november 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Biografisch Portaal, «Claude Adrien Helvetius», Biografisch Portaal number 42145571[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Tekster av Helvétius på fransk Wikisource