Clarice Lispector

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Clarice Lispector
Clarice Lispector, 1972.tif
FødtХая Пинхасовна Лиспектор
10. desember 1920[1][2][3][4]
Chechelnyk
Død9. desember 1977[1][2][3][4] (56 år)
Rio de Janeiro[5]
Ektefelle Maury Gurgel Valente (19431959)
Søsken Elisa Lispector
Utdannet ved Federal University of Rio de Janeiro Faculty of Law
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Modell, manusforfatter, oversetter, journalist, romanforfatter, skribent
Nasjonalitet Brasil (1943–)
Språkportugisisk,[6] engelsk, fransk, spansk, brasiliansk portugisisk, jiddisch
Utmerkelser Prêmio Jabuti, Ordem do Mérito Cultural (2011)
Påvirket avHermann Hesse
Nettstedhttp://www.claricelispector.com.br/
IMDbIMDbRedigere på wikidata
Signatur
Clarice Lispectors signatur

Clarice Lispector (født som Chaya Lispector 10. desember 1920 i Podolia i det nåværende Ukraina, død 9. desember 1977 i Rio de Janeiro, Brasil) var en brasiliansk forfatter og journalist. Lispector ga ut ni romaner og ni novellesamlinger.[7] Hun skrev også bøker for barn og oversatte Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray til portugisisk. Hun hadde en ukentlig spalte i avisen O Jornal do Brasil.[8]

Da Lispector ble født var Ukraina preget av hungersnød og borgerkrig, med overgrep og massakre på jøder. Fødestedet inngikk i den kortvarige ukrainske folkerepublikk. Familien flyktet til Recife, Brasil, da hun var ett år gammel. Hun skiftet fornavn fra Chaya til Clarice. Familien flyttet til Rio de Janeiro da hun var 12 år gammel. Familien brukte jiddisch privat og Lispector gikk på en hebraisk skole. Senere studerte hun juss ved Universidade Federal do Rio de Janeiro. Lispector bestemt seg for å bli forfatter etter å ha lest Hermann Hesses Steppeulven. I 1943 ga hun ut sin første roman, Perto do coração selvagem. Lispectors fødested i Ukraina er kjent for chasidisme, jødisk mystikk. Hun arbeidet også som journalist og hadde en skjønnhetsspalte i en stor avis i Rio. Lispector var gift med en diplomat og bodde mange år utenfor Brasil, blant annet Europa og Nord-Amerika. Hun reiste med mannen til Napoli 1944 der brasilianske styrker deltok på alliert side mot tyske styrker. Senere bodde de syv år i Washington D.C. Forfatterskapet hennes omtales som magisk realisme,[7] og som modernisme.[9]

Hun regnet seg som brasiliansk og kalte portugisisk for sitt språk. Den amerikanske oversetteren Gregory Rabassa erindret møte med Lispector: «I was flabbergasted to meet that rare person who looked like Marlene Dietrich and wrote like Virginia Woolf.»[8]

Verk[rediger | rediger kilde]

Statue av Lispector i Rio de Janeiro.
SitatClarice Lispector er ei unik røyst i verdslitteraturen fordi ho på både komplekst og kortfatta vis greier å få fram kor rikt og vakkert jamvel det enklaste og minst verdsette menneskeliv er.Sitat
– Merete Røsvik Granlund[9]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Perto do Coração Selvagem (1943) - Nær livets ville hjerte (norsk eversettelse ved Anne Elligers, 2016, Bokvennen forlag)
  • O Lustre (1946)
  • A Cidade Sitiada (1949)
  • A Maçã no Escuro (1961)
  • A Paixão segundo G.H. (1964)
  • Uma Aprendizagem ou O Livro dos Prazeres (1969)
  • Água Viva (1973)
  • A hora da Estrela (1977) - Stjernens time (norsk oversettelse og forord ved Ida Munck 2015)
  • Um Sopro de Vida (1978)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

Lispector sammen med Antônio Carlos Jobim.
  • Alguns contos (1952)
  • Laços de família (1960) - Familiebånd (norsk oversettelse ved Ida Munck 2017)
  • A legião estrangeira (1964)
  • Felicidade clandestina (1971)
  • A imitação da rosa (1973)
  • A via crucis do corpo (1974)
  • Onde estivestes de noite (1974)
  • Para não esquecer (1978)
  • A bela e a fera (1979)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Clarice Lispector, biography/Clarice-Lispector
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 27. apr. 2014
  3. ^ a b data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124017249
  4. ^ a b Internet Speculative Fiction Database, 9. okt. 2017, Clarice Lispector, 147736
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, 31. des. 2014
  6. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124017249; data.bnf.fr; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 124017249.
  7. ^ a b Morgenbladet, 11. desember 2015, s.50.
  8. ^ a b Salamon, Julie (11. mars 2005). «An Enigmatic Author Who Can Be Addictive». New York Times. 
  9. ^ a b Granlund, Merete Røsvik: Ei flammande stjerne. Dag og Tid, 24. desember 2015, s.37. (anmeldelse av Stjernenes Time)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]