Clarice Lispector

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Clarice Lispector
FødtХая Пинхасiвна Лиспектор
10. des. 1920[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Tsjetsjelnyk (Den ukrainske sosialistiske sovjetrepublikk)
Død9. des. 1977[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (56 år)
Rio de Janeiro[5]
BeskjeftigelseManusforfatter,[6] oversetter,[6] journalist, romanforfatter, kunstmaler, skribent[6]
Utdannet vedFederal University of Rio de Janeiro Faculty of Law
EktefelleMaury Gurgel Valente (19431959)[7]
SøskenElisa Lispector[8]
NasjonalitetBrasil (1943–)[9]
SpråkPortugisisk,[10] engelsk, fransk, spansk, brasiliansk portugisisk, jiddisch
UtmerkelserPrêmio Jabuti (1961)[11]
Den kulturelle fortjenstorden (2011)
Prêmio Jabuti (1978)[12]
PseudonymHelen Palmer, Terelu
Notable verkThe Hour of the Star, The Passion According to G.H., Family Ties, Near to the Wild Heart
Påvirket avHermann Hesse
Nettstedhttp://www.claricelispector.com.br/
IMDbIMDb
Signatur
Clarice Lispectors signatur

Clarice Lispector (født som Chaya Lispector 10. desember 1920 i Podolia i det nåværende Ukraina, død 9. desember 1977 i Rio de Janeiro, Brasil) var en brasiliansk forfatter og journalist. Lispector ga ut ni romaner og ni novellesamlinger.[13] Hun skrev også bøker for barn og oversatte Oscar Wildes The Picture of Dorian Gray til portugisisk. Hun hadde en ukentlig spalte i avisen O Jornal do Brasil.[14]

Da Lispector ble født, var Ukraina preget av hungersnød og borgerkrig, med overgrep og massakrer på jøder. Fødestedet inngikk i den kortvarige ukrainske folkerepublikk. Familien flyktet til Recife, Brasil, da hun var ett år gammel. Hun skiftet fornavn fra Chaya til Clarice. Familien flyttet til Rio de Janeiro da hun var 12 år gammel. Familien brukte jiddisch privat, og Lispector gikk på en hebraisk skole. Senere studerte hun juss ved Universidade Federal do Rio de Janeiro. Lispector bestemte seg for å bli forfatter etter å ha lest Hermann Hesses Steppeulven. I 1943 ga hun ut sin første roman, Perto do coração selvagem. Lispectors fødested i Ukraina er kjent for chasidisme, jødisk mystikk. Hun arbeidet også som journalist og hadde en skjønnhetsspalte i en stor avis i Rio. Lispector var gift med en diplomat og bodde mange år utenfor Brasil, blant annet i Europa og Nord-Amerika. Hun reiste med mannen til Napoli 1944 der brasilianske styrker deltok på alliert side mot tyske styrker. Senere bodde de syv år i Washington D.C. Forfatterskapet hennes omtales som magisk realisme,[13] og som modernisme.[15]

Hun regnet seg som brasiliansk og kalte portugisisk for sitt språk. Den amerikanske oversetteren Gregory Rabassa erindret et møte med Lispector: «I was flabbergasted to meet that rare person who looked like Marlene Dietrich and wrote like Virginia Woolf.»[14]

Verk[rediger | rediger kilde]

Statue av Lispector i Rio de Janeiro.

Clarice Lispector er ei unik røyst i verdslitteraturen fordi ho på både komplekst og kortfatta vis greier å få fram kor rikt og vakkert jamvel det enklaste og minst verdsette menneskeliv er.

Merete Røsvik Granlund[15]

Romaner[rediger | rediger kilde]

  • Perto do Coração Selvagem (1943) - Nær livets ville hjerte (norsk oversettelse ved Anne Elligers, 2016, Bokvennen forlag)
  • O Lustre (1946)
  • A Cidade Sitiada (1949)
  • A Maçã no Escuro (1961)
  • A Paixão segundo G.H. (1964)
  • Uma Aprendizagem ou O Livro dos Prazeres (1969)
  • Água Viva (1973), utgitt på norsk 2022 (forlaget Solum Bokvennen, oversatt av Anne Elligers)
  • A hora da Estrela (1977) - Stjernens time (norsk oversettelse og forord ved Ida Munck 2015)
  • Um Sopro de Vida (1978)

Novellesamlinger[rediger | rediger kilde]

Lispector sammen med Antônio Carlos Jobim.
  • Alguns contos (1952)
  • Laços de família (1960) - Familiebånd (norsk oversettelse ved Ida Munck 2017)
  • A legião estrangeira (1964)
  • Felicidade clandestina (1971)
  • A imitação da rosa (1973)
  • A via crucis do corpo (1974)
  • Onde estivestes de noite (1974) - Hvor var dere i natt (norsk oversettelse ved Anne Elligers 2017)
  • Para não esquecer (1978)
  • A bela e a fera (1979)

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Clarice-Lispector, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Archive of Fine Arts, cs.isabart.org, abART person-ID 90771, besøkt 1. april 2021[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 31. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c https://cs.isabart.org/person/90771; Archive of Fine Arts; besøksdato: 1. april 2021; abART person-ID: 90771.
  7. ^ enciclopedia.itaucultural.org.br[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ IdRef, IdRef-ID 184688752, besøkt 26. juni 2023[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ books.google.es[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124017249; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 124017249.
  11. ^ www.premiojabuti.com.br, besøkt 10. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  12. ^ www.premiojabuti.com.br, besøkt 10. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  13. ^ a b Morgenbladet, 11. desember 2015, s.50.
  14. ^ a b Salamon, Julie (11. mars 2005). «An Enigmatic Author Who Can Be Addictive». New York Times. 
  15. ^ a b Granlund, Merete Røsvik: Ei flammande stjerne. Dag og Tid, 24. desember 2015, s.37. (anmeldelse av Stjernenes Time)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]