Christian Schreiber
| Christian Schreiber | |||
|---|---|---|---|
 Christian Schreiber ca. 1930 | |||
| Født | 3. aug. 1872[1][2][3] Somborn (Freigericht, Germany)[2] | ||
| Død | 1. sep. 1933[1][2][3] (61 år) Berlin[2] | ||
| Beskjeftigelse | Katolsk prest (1898–), katolsk biskop (1921–), katolsk teolog, universitetslærer | ||
| Embete |
| ||
| Akademisk grad | Doktor[4] | ||
| Utdannet ved | Priesterseminar Fulda | ||
| Nasjonalitet | Tyskland[1] | ||
| Gravlagt | Sankt Hedwigkatedralen[2] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Christian Schreiber (født 3. august 1872 i Somborn ved i Gelnhausen i Tyskland, død 1. september 1933 i Berlin) var 1921–1929 første biskop av det gjenopprettede katolske bispedømmet Meissen, og deretter frem til sin død første overhyrde for det katolske bispedømmet Berlin. Han markerte seg som en kraftig motstander av NSDAP og fremveksten av det tredje riket.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn, prestelig virke
[rediger | rediger kilde]Etter abitur i 1892 ved gymnasiet i Fulda begynte han på stedets presteseminar. I Roma gikk han på Collegium Germanicum. Her ble han presteviet 1898 og tok doktorgraden i teologi og filosofi, for deretter å bli professor i filosofi ved presteseminaret i Fulda. Fra 1907 ledet han presteseminaret.
Biskop av Meissen
[rediger | rediger kilde]Pave Benedikt XV utnevnte ham til biskop av Meissen den 12. august 1921, og han ble bispeviet i Fulda den 19. september samme år. Hovedkonsekrerende var biskop Josef Damian Schmitt av Fulda; medkonsekrerende var biskop Karl Augustinus Kilian av Limburg, og Kaspar Klein, biskop av Paderborn.
I Meissen kalte man ham «reisebiskopen», fordi han hver søndag var hos en eller annen av sine sogneprester. Denne hans virksomhet var så anstrengende at man ikke kan undre seg over at hans krefter ble oppbrukte lenge før tiden. Bare hans reise til Amerika var så krevende at de fleste visst ville ha unnslått seg for den. 55 år gammel måtte han lære seg engelsk for å kunne preke på dette fremmede språk. Mange prekener i trekk i de forskjellige kirker, ofte på samme søndag formiddag, så etterpå foredrag i forskjellige foreninger og så reise videre om natten. Men hans reise lyktes: den skaffet ham nrsten to millioner mark til bispedømmet.
I 1929 ble han utnevnt til apostolisk administrator for Berlin.
Biskop av Berlin
[rediger | rediger kilde]Ett år senere ble han utnevnt til biskop av og i 1931 ble hans etterfølger i Meissen utnevnt; Conrad Gröber ble ny biskop av Meissen.
Det var en meget viktig og meget vanskelig stilling han gikk inn til, idet katolikkene på den tid ikke hadde noen særlig aktet posisjon i den tyske hovedstaden. Men bare i løpet av de få år som biskop Schreiber fikk virke, skulle dette forandre seg betydelig. Interessen for katolisismen var i stadig stigning og med den respekten. Ikke minst arbeidet blandt ungdommen skjøt sterk vekst og megen både materiell og åndelig nød ble avhjulpet av den katolske offervilje som i det på mange måter så hardt rammed Tyskland hadde funnet et stort virkefelt. Og biskop Schreiber gikk i spissen for alt med sitt initiativ og sin alltid rede vilje til i handling å være de troendes støtte.
At en så aktiv personlighet ofte ble utsatt for misforståelser var uunngåelig — bevisst og ubevisst fremkom det i pressen ofte forvrengninger av hans ord. Han ble således ofte tillagt synspunkter som var stikk motsatt sannheten — særlig ondartet var en kampagne mot ham på grunnlag av at han skulle ha betegnet verdenskrigen som en «»rettferdig krig» mens han i virkeligheten var utpreget pasifist. Han bad i alle kirkebønner alltid for motstanderne som kjempet i god tro og som man derfor skulle ære. Og hans fredsprinsipper stod urokket for den påkjenning som de aller siste tiders indrepolitiske begivenheter bragte over alle katolske forhold og hans evne til samarbeide hjalp også her til en forholdsvis god løsning av de største vanskeligheter.
I sin korte tid som biskop i Berlin innviet han 38 kirker og kapeller.
Utvikling av holdningen mot nazismen
[rediger | rediger kilde]
Etter 1918 overvar Schreiber flere ganger Zentrumpartiets forsamlinger. Han drøftet også politiske spørsmål i sine hyrdebrev. Til å begynne med var han vennlig stemt til den fremvoksende nasjonalsosialisme.[trenger referanse] Da Kartellverband deutscher katholischer deutscher Studentenvereine (KV) diskuterte om de skulle holde avstand til nazismen, blandet biskopen seg inn og erklærte at han mente det kunne være av det gode når et velunderrettet katolikk virke innad i NSDAP for å kunne motvirke de bestrebelser og oppfatninger som fra et kirkelig standpunkt var støtende, og at det av hensiktsmessighetsgrunner var å anbefale at KV avholdt seg fra en uttrykkelig stillingtagen mot NSDAP.
Da Franz von Papen var blitt rikskansler i 1932 og ved et statskupp avsatte den prøyssiske regjering, og NSDAP fikk mer enn en tredel av mandatene under riksdagsvalgene 31. juli 1932, kom biskop Schreiber med skarpere toner: «nå, som det nasjonalsosialistiske parti hadde utviklet seg så ugunstig ikke vare politisk, men også moralsk», mente han «man ikke kunne kraftig nok advare alle katolikker, også akademikere, mot NSDAP.» Dersom han på dette tidspunkt skulle ha kommet med et råd til KP om deres stillingtagen til nazistene, ville rådet vært vesentlig annerledes, skrev han. Schreiber henviste i denne forbindelse at katolikker ble forbudt å være å være medlemmer av NSDAP, og at de som «tross advarsel og belæring forblir deri [i partiet], ville bli utelukket fra kirkens midler» (sitert hos S. Koß - se litteraturliste). KV gjorde denne stillingtagen kjent blant katolikkene i forkant av riksdagsvalgene den 5. november 1932.
Biskop Christian Schreiber døde av en hjertelidelse den 1. september 1933. Han er bisatt i krypten i Hedwigs-katedralen.
Verker
[rediger | rediger kilde]- Christentum und Naturwissenschaft, Fulda 1902
- Die Schulaufsichtsfrage, Fulda 1910
- Kant und die Gottesbeweise. Philosophische Gedankengänge aus meinen Vorlesungen an der Leipziger Universität im Januar und Februar 1922, Dresden 1922
- Führer durch das Kirchenjahr, posthumt utgitt av A. Strehler, Berlin 1934
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Gemeinsame Normdatei, GND-ID 117040002, besøkt 8. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d e www.dioezesanarchiv-berlin.de, besøkt 8. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 170366434, besøkt 8. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
- ^ BNF-ID 31329935r, besøkt 8. mars 2025[Hentet fra Wikidata]
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Adolf Strehler: Christian Schreiber. Das Lebensbild eines Volksbischofs. Buchverlag Germania, Berlin 1933
- Erwin Gatz (red.): Die Bischöfe der deutschsprachigen Länder 1785/1803 bis 1945. Duncker und Humblot, Berlin 1983 ISBN 3-428-05447-4, S. 672-675
- Dieter Grande og Daniel Fickenscher (red.): Eine Kirche – zwei Völker. Deutsche, sorbische und lateinische Quellentexte und Beiträge zur Geschichte des Bistums Dresden-Meißen von der Wiedererrichtung 1921 bis 1929. Domowina-Verlag und St.-Benno-Verlag, Bautzen – Leipzig 2003 ISBN 3-7462-1642-7 und ISBN 3-7420-1926-0, S. 502-504
- Siegfried Koß i Biographisches Lexikon des KV Band 1 1991, Seite 93/94, ISBN 3-923621-55-8.