Christian Konrad Sprengel

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Konrad Sprengel
Gedenktafel Königin-Luise-Str 6-8 (Lichtf) Christian Konrad Sprengel.jpg
Minnetavle over Sprengel som Oppdageren av naturens hemmeligheter. i den botaniske hagen i Berlin.
Født22. september 1750
Brandenburg an der Havel, (nåværende Tyskland)
Død7. april 1816
Berlin
Gravlagt Invalidenfriedhof
Utdannet ved Martin-Luther-Universität Halle-Wittenberg
Beskjeftigelse naturhistoriker, teolog og rektor
Nasjonalitet Tyskland

Christian Konrad Sprengel (født 22. september 1750, død 7. april 1816) var en tysk teolog, lærer og naturhistoriker. Sprengel anses som grunnleggeren av pollineringsbiologien.

Bakgrunn og virke[rediger | rediger kilde]

Sprengel ble født i Brandenburg an der Havel i Markgrevskapet Brandenburg som det 15. og siste barnet til Ernst Victor Sprengel som var prest i St. Gotthard-kirken i Brandenburg. Christian Konrad var det åttende barnet til Ernst Victors andre kone Dorothea Gnadenreich Schaeffer. Som flere av sine halvbrødre og brødre studerte han teologi; han begynte ved Universitetet i Halle i 1770. Han ble lærer ved Großes Friedrichs-Waisenhaus (barnehjem) i Berlin i 1775, og samtidig underviste han ved den kongelige militærskolen. I 1780 ble han rektor ved "Große Schule" i Spandau (i dag en del av Berlin). Dette var en offentlig protestantisk skole. I motsetning til sine brødre fikk aldri C. K. Sprengel noen kirkelig stilling og han gikk av som rektor i 1794 og trakk seg tilbake. Sprengels tidlige pensjonering fra sin stilling i skolen skyldtes trolig, delvis, at han var i stadig konflikt med elever, foreldre og skolemyndigheter.

Årsaken til en del av Sprengels konflikter var hans misnøye med undervisninga ved skolen. Han mente bl.a. at den lange morgenandakten burde kortes ned på og elevene burde heller få undervisning i de ulike fagene i mindre grupper. Selv om Sprengels forslag i hovedsak ble tatt til følge, var han året etter (1782) i så dårlig mental forfatning, bla. pga. konflikter med sin overordnede (Daniel Friedrich Schulze) at han oppsøkte den berømte Spandau-legen Ernst Ludwig Heim. Dr. Heim som var spesielt interessert i botanikk og en ekspert på moser, ga Sprengel det råd å søke reakreasjon i studiet av naturen. Heim ga også Sprengel hans første undervisning i botanikk. Allerede samme år rapporterte Schulze at Sprengel gikk turer av helsemessige årsaker.

Naturundersøkelser ble av Sprengel sett på som en spesiell type gudstjeneste, en måte å se alle de ting "den kloke Naturens Skaper hadde produsert". Undersøkelsene i naturen ga Sprengel den fred og glede han trengte og skolens og dens konflikter ble mindre viktige: han avslutta sine private leksjoner og naturundersøkelsene bidro nok også til hans tidlige pensjonering fra rektorstillinga. Hans tidlige undersøkelser i området rundt Spandau førte blant annet til funn av Silene chlorantha[1] Imidlertid var det hans observasjoner av skogstorkenebblomstene som ga ham ideene som skulle gjøre ham til grunnleggeren av pollineringsbiologien: "Idet jeg sommeren 1787 oppmerksomt betraktet blomstene til skogstorkenebb (Geranium sylvaticum), så jeg at den nederste delen av kronbladene var besatt med fine hår på innsida av begge kantene. Overbevist om at den kloke Naturens Skaper ikke hadde frambrakt selv ett eneste lite hår uten hensikt, tenkte jeg over hva disse hårene kunne tjene til." Sprengel kom til den innsikten at disse hårene er der for å beskytte nektaren som blomstene skiller ut, mot regn. Han forsto at nektaren fungerer som mat for insektene som besøker planta og at befruktningen er avhengig av disse insektenes besøk.

Etter denne oppdagelsen bestemte han seg for å undersøke flere plantearter. Disse undersøkelsene krevde mye tid, mye mer enn han i utgangspunktet hadde forestilt seg: Allerede i 1788 annonserte han i Magazin für die Botanik at "Hr Sprengel, rektor i Spandau, nær Berlin, i den nære framtid ville publisere en artikkel om nektarier, hvor han vil avsløre flere av sine egne nye observasjoner og kommentarer".[2] Det skulle imidlertid gå ytterligere fem år før han publiserte sine funn og da ikke som en artikkel, men som en stor bok rikt utstyrt med kobberstikk. Denne banebrytende klassikeren fikk tittelen: Das entdeckte Geheimnis der Natur im Bau und in der Befruchtung der Blumen ("Naturens avslørte hemmelighet i blomstenes bygning og befruktning").

I denne boka går Sprengel systematisk (etter Linnés system) gjennom blomsterplantene som er kjent for ham. Han beskriver spesielt blomstenes bygning og hvordan de ulike trekkene fungerer i befruktningens tjeneste via tiltrekking og manipulasjon av pollinatorer. Boka fikk ikke noen umiddelbar effekt i Sprengels samtid, den ble stort sett oversett av to årsaker: Mange mente at det å tillegge blomster seksuelle funksjoner var upassende – planter ble ansett for å være rene. Selv om Sprengel her fulgte i Linnés fotefar, var den store Linnés tanker på dette området fortsatt ytterst kontroversielt innen vitenskapelige kretser (mange naturhistorikere på denne tida var jo teologer). Den andre årsaken var at man i før-Darwinistisk tid ikke hadde forutsetninger for å forstå betydninga av Sprengels funn for varisjon, seleksjon og evolusjon. Det var først med Darwins bok om orkidéer at betydningen av Sprengels funn ble klart. Her refererte Darwin utførlig til Sprengels bok for å underbygge sine teorier om krysspollineringens viktighet hos planter.

Året etter utgivelsen av Das Entdeckte Geheimnis pensjonerte Sprengel seg fra skolen og flytta til Berlin. Han fortsatte sine undersøkelser innen botanikk og klassiske språk og han ga privattimer innen begge fagområder. I 1811 publiserte han en liten bok om nødvendigheten av birøkt for pollinering av frukttrær.[3] Hans siste publiserte verk handlet om hvordan klassiske romerske dikteres tekster har blitt forandra gjennom rekken av kopister og redaktører.[4] C. K. Sprengel døde i Berlin i 1816.

Sprengels bok om pollinering er mer enn et historisk dokument: den inneholder mye pollineringsøkologiske data som gjør den fortsatt nyttig og verdt å sitere ennå i dag.[5]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Silene chlorantha (Willd.) Ehrh. (Caryophyllaceae), beskrevet av Carl Ludwig Willdenow i hans “Florae berolinensis prodromus”, 1787, Berlin.
  2. ^ Sprengel, C. K. 1788. Mag. Bot. 2(4): 186.
  3. ^ "Die Nützlichkeit der Bienen und die Notwendigkeit der Bienenzucht, von einer neuen Seite dargestellt" (Nytten av bier og nødvendigheten av birøkt framstilt på en ny måte)
  4. ^ “Neue Kritik der klassischen römischen Dichter in Anmerkungen zum Ovid, Virgil und Tibull” (En ny kritikk av de klassiske romerske diktere med kommentarer om Ovid, Virgil og Tibull)
  5. ^ Vogel 1996

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Vogel, S. (1996). «Christian Konrad Sprengel’s theory of the flower: The cradle of floral ecology». I Lloyd, D. G. og Barrett, S. C. H. Floral biology. New York: Kluwer Academic. s. 44-62. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]