Christian IVs sal

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Christian IVs sal slik den fremstår i dag (2017)
Christian IVs sal

Christian IVs sal er en sal på Akershus Slott. Salen ligger etasjen over Akershus slottskirke i sydfløyen på slottet, som er Forsvarets hovedkirke. Dagens bruk av Christian IVs sal er hovedsakelig oppbevaring av historiske gjenstander, men salen benyttes også ved offisielle regjeringsarrangementer.

Dagens bruk[rediger | rediger kilde]

Som en del av regjeringens fremste representasjonslokaler, blir Christian IVs sal brukt som et velkomstrom når det er offisielle middager eller lunsjer i regi av regjeringen. Når gjestene kommer opp fra Østfløyen blir de ønsket velkommen i salen med lette forfriskninger. Gjestene går så videre inn til Romerikssalen i Vestfløyen hvor de spiser. De returnerer til Christian IVs sal senere i arrangementet.

Akershus slott er åpent for besøkende over hele sommeren. Christian IVs sal er et av de mest spektakulære rommene på turen gjennom slottet.

Historie[rediger | rediger kilde]

Christian IVs sal fra 1923. Helt umøblert. Foto av Anders Beer Wilse.
Christian IVs sal fra 1923. Foto av Anders Beer Wilse

Sørfløyen av Akershus slott bestod først og fremst av slottskirken. Salens betydning før Christian IV var derfor liten, bortsett fra at den hadde blitt brukt som skriverstuer.[1] I forkant av Christian IVs første besøk til festningen, ble det sendt bud om at kongen skulle ha sin kongebolig i nettopp denne salen. Det skulle være pyntet i typisk renessansestil med lange røde veggtepper. Kongen skulle også ha sitt eget rom, fraskilt fra dronningboligen. Kongens bolig ble dermed bygd på østsiden av salen, med dronningboligen i vest. Mellom kongen og dronningen var det fem rom, men i dag er veggene revet, så det er få spor igjen etter boligen.[1] Christian IV bodde aldri fast på Akershus slott, men han var den dansk-norske kongen som besøkte Norge mest. Mens han oppholdt seg på Østlandet var Akershus slott som regel bostedet hans.

Etter Christian IVs tid ble salen blant annet brukt som stattholderbolig til Hannibal Sehested, men også som lokalet til Overhoffretten fra 1667.[1] Fra 1770-årene begynte retten å se etter nye lokaler da slottet hadde forfalt mye i løpet av de siste hundre årene. Dette skyldtes i hovedsak kornlagringen som slottet også hadde blitt brukt til. I et brev til København i 1780 ble det skrevet: «loftet er ferdigt til at falde need paa de tilforordnede, naar retten holdes, og rotter og muus løbe om overalt i salen».[1]

To av veggteppene i salen. Motivet er den spanske rideskolen i Wien.
To av veggteppene i salen med nederlandsk barokkskap i midten.

Gjenstander[rediger | rediger kilde]

I Christian IVs sal finnes det historiske gjenstander fra mange deler av Norge, men også diverse møbler fra Europa. Det er ingen gjenværende gjenstander fra Christian IVs tid som er utstilt, men samtlige gjenstander er fra 1600 og 1700-tallet.

Tapisseriene[rediger | rediger kilde]

Tapisseri i Christian IVs sal.

På nordveggen henger det tre store veggtepper som har den spanske rideskolen i Wien som motiv.[2] Veggteppene er de mest verdifulle gjenstandene som finnes på Akershus Slott. De ble oppdaget på Tjøtta gård i Nordland.[2] Hvordan de kom dit er et mysterium, men en historie sier at en fransk prins ble rullet inn i ett av veggteppene og smuglet ut av Frankrike under den franske revolusjon. Den franske kongefamilien hadde venner på Tjøtta gård, og derfor virket det trygt å sende prinsen dit. Denne historien virker lite troverdig, men er samtidig en av flere muligheter for at veggteppene havnet nettopp der.

Selve veggteppene er vevet ved veverkompaniet til Everard Levniers III og Hendrik Reydams i Brussel, ca. 1650.[2] Veggteppene er utført i ull og silke med gull- og sølvtråd.[2] Materialene er av høy kvalitet, men de er verdifulle også på grunn av vevingen og designet.

Andre gjenstander[rediger | rediger kilde]

Renessansekiste fra Christian IVs sal med bibelmotiver

Christian IVs sal inneholder også mange andre gjenstander, dog ikke like verdifulle som tapisseriene. Kisten som er avbildet er en renessansekiste i eik. Den har fire billedfelter med motiver fra bibelen: bebudelsen, tilbedelsen, Kristi dåp og Kristi korsfestelse. I skriften over bildene står det: «ALLTING ER FORGENGELIG GUDSORD BLIFVER EVINDELIG»[trenger referanse]

Alle stolene i salen er norske barokkstoler fra ca år 1700. Stolene langs veggen med tapisseriene er fra Østlandet, som er bevist av kronen på toppstykket. Stolene med blomsterkurv på toppstykket er fra Trøndelag. På motsatt side av salen fra der tapisseriene henger, er det fire store malerier. De viser Christian VI og hans dronning, Sophie Magdalene, og Fredrik V og hans dronning, Louise. Maleriene er av høy kvalitet og er malt i verkstedene til tidens fremste portrettmalere. De ble kjøpt inn til Akershus slott i 2005 på auksjonen i Marienburg slott i Tyskland. Maleriene tilhørte faren til dronning Louise, Georg II, og de var i Tyskland fordi den britiske kongefamilien også var kurfyrster av Hannover.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d Tschudi-Madsen, Stephan (1999). «Store saler og vakre rom». Akershus: Vårt riksklenodium. Oslo: Aschehoug. s. 96. ISBN 82-03-22355-9. 
  2. ^ a b c d Anette Reiersen (2016). Tor Sannerud, red. «Restaureringen av tapisseriene "Rideskolen" på Akershus slott.». Akershus slotts venner årsskrift. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Harald Moberg og Petter Walby (2001). 50 år for Akershus. ISBN 82-7694-091-9
  • Arno Berg (1951). Akershus slott: i 1600–1700 årene. Cappelens forlag, Oslo.
  • Anette Reiersen (2016). Masteroppgave: Rideskolen: Tapisserier i Christian IVs sal på Akershus slott. Universitetet i Oslo.
  • C.S. Widerberg (1937). Akershus festning. En redegjørelse. Det Norske Videnskaps-Akademi, Oslo

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]