Christian Danneskiold-Samsøe
| Christian Danneskiold-Samsøe | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. aug. 1702[1] | ||
| Død | 17. feb. 1728[1] (25 år) | ||
| Beskjeftigelse | Samler | ||
| Ektefelle | Conradine Cristine de Friis (1721–)[2] | ||
| Far | Christian Gyldenløve | ||
| Mor | Dorothea Krag | ||
| Søsken | Frederikke Louise Danneskiold-Samsøe Anna Joachimine von Ahlefeldt Frederik Danneskiold-Samsøe | ||
| Barn | Frederik Christian Danneskiold-Samsøe Ulrik Adolph Danneskiold-Samsøe[3] Christian Nicolai Danneskjold-Samsøe[3] | ||
| Nasjonalitet | Danmark | ||
Christian Danneskiold-Samsøe (født 1. august 1702, død 17. februar 1728) var en dansk adelsmann, kammerherre og boksamler.
Han var eldste sønn av Christian Gyldenløve og Dorothea Krag. I 1721 ble han utnevnt til ridder av Dannebrog og 4 år senere til deputert i Søetatens Generalkommissariat. Han bar titlene kammerherre, greve av Samsøe samt friherre til baroniet Lindenborg og Høgholm. I ung alder viste han interesse for lærde studier, og han samlet seg på kort tid et betydelig bibliotek, dels ved kjøp i utlandet, dels ved anskaffelser på danske auksjoner.[4] Han var litterært anlagt, skrev dikt på forskjellige språk og var sterkt interessert i Grønnegadeteatrets virksomhet.[5]
I 1725 stadfestedes farens testamente hvorved Gisselfeld Adelige Jomfrukloster ble opprettet. Ved overenskomst mellom de tre søsken Danneskiold-Samsøe, ble Christian overdirektør. Den 17. februar 1728 døde den unge boksamler av kopper i København; hans lik brandt i byens ildebrann samme år.
Danneskiold-Samsøe var gift 2 ganger: 1. gang (1721) med Conradine Christiane f. komtesse Friis (d. 1723), datter av Niels greve Friis; 2. gang (1724) med Cathrine Christine f. von Holstein, datter av stiftamtmann Christian Frederik von Holstein; hun døde først 1795. Han hadde 3 sønner og 3 døtre, bl.a. Frederik Christian Danneskiold-Samsøe, som etterfulgte faren som lensgreve.
Boksamler[rediger | rediger kilde]
Danneskiold-Samsøe hadde begynt sin samlervirksomhet i tyveårsalderen og etterlot seg ikke kun et betydelig bibliotek, men også en samling av mynter, kunstgjenstander og rariteter.[6] En auksjonsfortegnelse over hans boksamling og andre samlinger fra 1732, viser at det alene av trykte bøker fantes mellom 7 og 8 000 bind. Mange av bøkene var dekorert med en forgyldt svane med krone om halsen og på hodet.[7] Det Kongelige Bibliotek kjøpte flere av bøkene,[4] mens Det Kongelige Møntkabinet kjøpte myntsamlingen.[8]
Til tross for samlingenens anselige verdi kunne ikke salget av dem dekke den store gjeld som Danneskiold-Samsøe hadde opparbeidet seg.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b The Peerage, oppført som Christian Danneskjold Danneskjold-Samsöe, The Peerage person ID p41293.htm#i412929, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p41293.htm#i412929, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b «186 (Dansk biografisk Lexikon / IV. Bind. Clemens - Eynden)». runeberg.org (dansk). Besøkt 12. september 2018.
- ^ «Christian Danneskiold-Samsøe | Gyldendal - Den Store Danske». denstoredanske.dk (dansk). Besøkt 12. september 2018.
- ^ Ilsøe, Harald (2007). Biblioteker til salg: om danske bogauktioner og kataloger 1661-1811 (dansk). Museum Tusculanum Press. ISBN 9788763504478.
- ^ «Danske bogbind». wayback-01.kb.dk. Besøkt 12. september 2018.
- ^ «Danneskjold-Samsøe». www.danskmoent.dk. Besøkt 12. september 2018.