Christen Thomesen Sehested

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christen Thomesen Sehested
Født24. aug. 1664[1][2]Rediger på Wikidata
København[3]Rediger på Wikidata
Død13. sep. 1736[1][2]Rediger på Wikidata (72 år)
OldenburgRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Geheimeråd, politiker, marineoffiserRediger på Wikidata
Embete GeheimerådRediger på Wikidata
Nasjonalitet DanmarkRediger på Wikidata

Christen Thomesen Sehested (født i København den 24. august 1664, død 13. september 1736) var sønn av en oberstløytnant, Axel Sehested og sønnesønn av kongens kansler Christen Thomesen Sehested som døde i 1657. Han var admiral i den danske-norske orlogsflåten under elleveårskrigen, også bedre kjent som Den store nordiske krig.

Tidlig karriere[rediger | rediger kilde]

Chr. T. Sehested startet sin militær karriere ved å komme inn i offiserskolen i 1680. Sehested deltok i flere skipsferder før han ble utnevnt til sekundløytnant i 1687. Han hadde i flere omganger deltatt i både den franske marinen og den nederlandske fellesflåten mellom 1685 og 1691 og vært med under bombardementet av Alger i 1688 der bombarderfartøyer ble benyttet for første gang.

Etter ti år som kaptein på flere fartøyer inkludert fregatter ble han på grunn av sin erfaring og innsikt i 1701 sjef med graden kommandør ved det nyopprettede sjøkadettkompaniet i København, som han forvaltet dyktig og energisk frem til 1715. Så fikk S. en stor innflytelse på sin tids offisersgarde og på utdannelsen av de dansk-norske sjøoffiserer som fra nå av fikk en mer profesjonell holdning til sitt yrke. Han insisterte på viktigheten av utenlandsreiser for kadetter og de som søkte til sjøkadettkompaniet. Så da Peter Wessel søkte om å få komme inn, ble han derfor rådet til å foreta en utenlandsreise i forveien.

Etter at Peter Wessel hadde kommet tilbake til København sommeren i 1708, gjentok han sin forespørsel om opptak hos Frederik IV og sendte samtidig inn søknad om plass i sjøkadettkompaniet. Første gang i 1705 hadde Sehested nemlig rettmessig avslått den overivrige Wessels søknad, men tok nordmannens forsøk på å omgå hans posisjon gjennom kongen meget ille opp og avslo søknaden med harde ord med en bemerkning om at «han hverken kan sin navigation eller sømannskab». Dette motiverte Wessel til å reise ut på sin andre utenlandsreise, og da kongens inngrep, var Wessel imidlertid langt vekk.

Sehesteds ledelse av sjøkadettkompaniet var nøysom og effektiv, men han så seg nødt til å slanke antallet kadetter fra 100 til 62 i 1705 etter at høytstående offiserer hadde kommet med sterk misnøye i de første årene, og fordi det i fredstid var for dyrt å ha så mange om gangen. Mange søkere dro derfor på utenlandsreiser eller avtjente krigstjeneste i andre land. Resultatet var at det var for få offiserer ved Elleveårskrigens utbrudd i 1709, og det var så mange som ville gjennom det trange nåløyet, at det kom til rivalisering og splid.

Elleveårskrigen[rediger | rediger kilde]

Under Elleveårskrigen deltok Christen Thomesen Sehested i slaget i Køge bukt i 1710 på linjeskipet Havfruen med sine 72 skyts; han var en effektiv kommandant på Kattegat som eskadresjef etter å ha blitt forfremmet til scoutbynacht i 1711.

Men det var ved Rügen år 1712 at Sehested viste seg som en dyktig kommandant. For å ta byen Stralsund måtte Rügen tas under kontroll, og deretter skulle kommunikasjonen med Sverige avbrytes. I mangel på dette villle man skjære av forbindelsen mellom Rügen og Stralsund ved å ta seg over farvannet ved Greifswald, som hadde to innløp fra øst. Etter et hardt slag i Westtief ved slutten av juli 1712 avledet han svenskene ved å gjenta et angrep på Rügens østside og dermed rykke frem til Osttief mot det tyske fastlandet for å komme inn på Greifswald. 6. august hadde han presset svenskene inn i Binnenwasser, sundet mellom Rügen og byen Stralsund som var blitt avskåret. Dette var forpurret av et overraskende inngrep fra Sverige gjennom overførelsen av general Magnus Stenbock med 14 000 soldater i september 1712 til Rügen. Det hadde ikke kommet varsler fra danskene som kunne ha stoppe en katastrofe, fordi en alliert landgangsoperasjon mot østsiden var klargjort i siste øyeblikk den 28. september. Stenbock hadde kommet til vestsiden, ved flaks stoppet Sehested landgangen etter å ha blitt underrettet om observasjon av store rytterstyrker lik før den skulle begynne.

Sehested måtte tilbake til København i desember 1712 og overtok ansvaret for forsvaret av hovedstaden for Danmark-Norge. I 1714 ble han utnevnt som viseadmiral.

I 1715 vendte Sehested tilbake til farvannet omkring Rügen og etablerte en base i Pommern. Under overgangen befant han seg i en farlig situasjon, da den svenske flåten på 20 skip, uten å bli underrettet av den danske admiralen, Peter Raben, som som hadde blitt syk og trukket seg fra sin post, men uten å meddele dette til S. Svenskene kom til Rügen og sendte derfra 5 linjeskip mot den dansk-norske flotiljen slik at Sehested dermed kom i en meget farlig posisjon. I elleve dager fram til 29. juli 1715 holdt han ut mot landbaserte batterier og linjeskip ved Usedom frem til prøyssiske tropper inntok Usedom i et angrep. Flere batterier ble tatt slik at Sehested kunne komme seg i sikkerhet.

I september måtte S. gjenta sitt bragd fra 1712, men denne gang valgte han å bruke innløpet Westtief for å komme rundt om øya Ruden mot Rügen og ved å utmanøvrere svenskene som også hadde sin gruntgående flåteavdeling av mindre skip i farvannet. Det var en bemerkelsesverdig aksjon som fortjente sin plass i militærhistorien for ikke bare hadde Sehested tvunget svenskene til å oppgi sitt forsvar av Greifswald og det andre innløpet Osttief, men han hadde også tatt kontroll over sundet mellom fastlandet og Rügen.

Frederik IV utnevnte Chr. T. Sehested den 1. oktober 1715 som admiral og fikk motta Dannebrogordenen. Men ett år senere kom Sehested likevel i unåde hos kongen som fikk ham skiftet ut som sjef for sjøkadettkompaniet og satt ham i mindre nevneverdige oppgaver for resten av krigen.

Fredstiden[rediger | rediger kilde]

Til tross for sin tro tjeneste, utnevnelsen som admiral og å være en meget betydelig dansk adelsmann med stor innflytelse i orlogsflåten, mistet S. kongens gunst. Den alltid mistenksomme kong Frederik IV som stammet fra det nordtyske Huset Oldenburg, satset under hele sin regjeringstid mer på tyske aristokrater og borgere i sin umiddelbare nærhet fremfor på de adelige av dansk og holstensk opprinnelse, så i 1716 ble Sehested tatt helt ut av administrasjonen.

I 1718 ble han tilsidesatt av kongen som geheimeråd og sendt til det tyske hertugdømmet Oldenburg der han kom til å bevise seg som en klok og dyktig leder for lokalbefolkningen som året før hadde opplevd alvorlige oversvømmelser. Katastrofen Weihnachtsflut i desember 1717 rammet hele nordsjøskysten fra Jylland til Nederland med opptil 11 500 dødsofre hvorav 1 700 i hertugdømmet Oldenburg. S. fikk gjennomført flere tiltak og var med på å systematisere et nettverk av diker mot fremtidige oversvømmelseskatastrofer, som ble avsluttet i 1725.

Etter dette ble han kalt tilbake til København for å medvirke som en av de få høytstående offiserer med plekkfritt rulleblad i flåten i en granskningskommisjon som skulle finne ut hvordan de til dels grove feilene kunne ha skjedd under Den store nordiske krig som Tordenskjold, som hadde dødt i en duell i 1720, liksom mange andre hadde medvirket i. Kommisjonens konklusjonen i 1727 var meget brutal, men også viktig for å bidra til at den danske-norske orlogsflåten generelt ble bedre i ettertid enn den hadde vært under elleveårskrigen.

Først etter Frederik IVs død i 1730 ble S. rehabilitert av Christian VI. I 1734 reiste Christen Thomesen Sehested som dansk-norsk sendebud til Stockholm og i 1736 mottok han tittelen geheimeråd. Han døde ugift i Oldenburg i 1736, kort tid før den tiltenkte tilbakekallingen til Danmark.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 4. mai 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Dansk biografisk leksikon, oppført som Christian Thomesen Sehested, Dansk Biografisk Leksikon-ID Christian_Thomesen_Sehested_-_søofficer[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 17. desember 2014[Hentet fra Wikidata]